Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Er det noen her som har ekte hundeallergi men som lever med en røytefri hund ? Reagerer dere hvis hund feks sleiker på hånden?  Kan en allergiker leve med en røytefri hund i hus så lenge de unngår å håndtere hunden noe særlig ? Eg har lyst på hund så blir «‘min» hund i form av at jeg gjør alt av stell etc . Samboer er allergisk ish . Eller er det meningsløst å prøve? Noen med erfaringer?

Skrevet

Svaret er "det kommer an på". Jeg er ikke allergisk selv, men har allergikere i familien.

Allergikere reagerer som oftest - men ikke alltid - på døde hudrester fra hund. Grunnen til at mange reagerer mindre på røytefrie raser som heller klippes er at de ikke legger igjen pels med disse hudcellene overalt. Det hjelper også at de bades og stelles ofte.

Det er også veldig forskjellig hvordan allergikere reagerer. Noen reagerer kraftigere på valper eller mer på noen raser enn andre. Noen tåler egen hund. Noen tåler ingen pelsdyr i det hele tatt. Det er også mulig å gjennomgå sprøytebehandling (antihistaminbehandling) mot allergi, det kan hjelpe noe.

Dere bør teste ved å møte litt forskjellige hunder av ulike raser, klappe og kose på dem og være sammen med dem en stund (hvis allergien ikke er for alvorlig!). Hvis dere faktisk vurderer å skaffe hund av en bestemt rase ville jeg prøvd å få passet/lånt et individ av rasen for å se om det går greit. Det er likevel ingen garanti for at det vil gå bra å leve med en hund av rasen, men det kan gi en indikasjon.

  • Thanks 2
Skrevet

Allergi er dessverre et vanskelig problem å håndtere. Allergisk-ish? Hva betyr det? Har han blitt testet? Det burde alle gjøre før de får hund. Og de burde testes for alle vanlige allergener, for pollen er også en faktor.

Jeg har en søster som er ekstremt allergisk mot pollen, og i pollensesongen kan hun ikke være i samme rom som langhårede hunder uten å få store problemer. På vinteren kan hun derimot bo sammen med de samme hundene uten allergiske reaksjoner. Familien vår har bare hatt korthårshunder, og de går det greit med hele året. 

Dette med allergi er absolutt noe man må ta på alvor. Er samboer glad i hunder? For livet med hund har en god del restriksjoner og ekstra-arbeid. Dersom den ene parten ikke greier å få et forhold til hunden fordi han ikke kan ta på den og/eller får fysiske plager av å være sammen med den, så er det mye å be om!

Dere kommer til å vaske og støvsuge mye mer enn nå, og dersom dere har brukt å sitte sammen på sofaen med en god film, så vil denne tiden deles med hunden, siden du kommer til å kose mye med den. Dersom dere har vært borte en hel arbeidsdag, så må dere hjem til hunden som har vært alene i...vel, natt+arbeidsdag. Da har hunden behov for selskap, tur og kos. Ferier og helgeturer må enten involvere hunden, eller kreve hundepass/kennel. Det er kostbart å ha hund. Både mat, leker og godbiter blir det penger av, og det å stikke nesen inn hos dyrlegen koster rundt 1000 for en vanlig sjekk. Dersom det blir medisiner eller behandling blir det mye mer. Dersom det er mulighet for barn de neste 10-15 årene, så vil det også være mye mer krevende å ha en hund som DU må ta deg av, for det vil legge mer baby-ansvar på han.

Nå prøver jeg ikke å skremme deg fra tanken. Det er masse positivt med å ha hund, men dersom allergien gjør sånn at han bare får oppleve de negative tingene med å ha hund, så vil det kunne påvirke livskvaliteten hans egativt. Derfor er det viktig at han er klar over hvor mye det krever av dere begge før dere bestemmer dere. 

 

  • Like 2
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...