Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Er det noen her som har ekte hundeallergi men som lever med en røytefri hund ? Reagerer dere hvis hund feks sleiker på hånden?  Kan en allergiker leve med en røytefri hund i hus så lenge de unngår å håndtere hunden noe særlig ? Eg har lyst på hund så blir «‘min» hund i form av at jeg gjør alt av stell etc . Samboer er allergisk ish . Eller er det meningsløst å prøve? Noen med erfaringer?

Skrevet

Svaret er "det kommer an på". Jeg er ikke allergisk selv, men har allergikere i familien.

Allergikere reagerer som oftest - men ikke alltid - på døde hudrester fra hund. Grunnen til at mange reagerer mindre på røytefrie raser som heller klippes er at de ikke legger igjen pels med disse hudcellene overalt. Det hjelper også at de bades og stelles ofte.

Det er også veldig forskjellig hvordan allergikere reagerer. Noen reagerer kraftigere på valper eller mer på noen raser enn andre. Noen tåler egen hund. Noen tåler ingen pelsdyr i det hele tatt. Det er også mulig å gjennomgå sprøytebehandling (antihistaminbehandling) mot allergi, det kan hjelpe noe.

Dere bør teste ved å møte litt forskjellige hunder av ulike raser, klappe og kose på dem og være sammen med dem en stund (hvis allergien ikke er for alvorlig!). Hvis dere faktisk vurderer å skaffe hund av en bestemt rase ville jeg prøvd å få passet/lånt et individ av rasen for å se om det går greit. Det er likevel ingen garanti for at det vil gå bra å leve med en hund av rasen, men det kan gi en indikasjon.

  • Thanks 2
Skrevet

Allergi er dessverre et vanskelig problem å håndtere. Allergisk-ish? Hva betyr det? Har han blitt testet? Det burde alle gjøre før de får hund. Og de burde testes for alle vanlige allergener, for pollen er også en faktor.

Jeg har en søster som er ekstremt allergisk mot pollen, og i pollensesongen kan hun ikke være i samme rom som langhårede hunder uten å få store problemer. På vinteren kan hun derimot bo sammen med de samme hundene uten allergiske reaksjoner. Familien vår har bare hatt korthårshunder, og de går det greit med hele året. 

Dette med allergi er absolutt noe man må ta på alvor. Er samboer glad i hunder? For livet med hund har en god del restriksjoner og ekstra-arbeid. Dersom den ene parten ikke greier å få et forhold til hunden fordi han ikke kan ta på den og/eller får fysiske plager av å være sammen med den, så er det mye å be om!

Dere kommer til å vaske og støvsuge mye mer enn nå, og dersom dere har brukt å sitte sammen på sofaen med en god film, så vil denne tiden deles med hunden, siden du kommer til å kose mye med den. Dersom dere har vært borte en hel arbeidsdag, så må dere hjem til hunden som har vært alene i...vel, natt+arbeidsdag. Da har hunden behov for selskap, tur og kos. Ferier og helgeturer må enten involvere hunden, eller kreve hundepass/kennel. Det er kostbart å ha hund. Både mat, leker og godbiter blir det penger av, og det å stikke nesen inn hos dyrlegen koster rundt 1000 for en vanlig sjekk. Dersom det blir medisiner eller behandling blir det mye mer. Dersom det er mulighet for barn de neste 10-15 årene, så vil det også være mye mer krevende å ha en hund som DU må ta deg av, for det vil legge mer baby-ansvar på han.

Nå prøver jeg ikke å skremme deg fra tanken. Det er masse positivt med å ha hund, men dersom allergien gjør sånn at han bare får oppleve de negative tingene med å ha hund, så vil det kunne påvirke livskvaliteten hans egativt. Derfor er det viktig at han er klar over hvor mye det krever av dere begge før dere bestemmer dere. 

 

  • Like 2
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...