Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Er det noen her som har ekte hundeallergi men som lever med en røytefri hund ? Reagerer dere hvis hund feks sleiker på hånden?  Kan en allergiker leve med en røytefri hund i hus så lenge de unngår å håndtere hunden noe særlig ? Eg har lyst på hund så blir «‘min» hund i form av at jeg gjør alt av stell etc . Samboer er allergisk ish . Eller er det meningsløst å prøve? Noen med erfaringer?

Skrevet

Svaret er "det kommer an på". Jeg er ikke allergisk selv, men har allergikere i familien.

Allergikere reagerer som oftest - men ikke alltid - på døde hudrester fra hund. Grunnen til at mange reagerer mindre på røytefrie raser som heller klippes er at de ikke legger igjen pels med disse hudcellene overalt. Det hjelper også at de bades og stelles ofte.

Det er også veldig forskjellig hvordan allergikere reagerer. Noen reagerer kraftigere på valper eller mer på noen raser enn andre. Noen tåler egen hund. Noen tåler ingen pelsdyr i det hele tatt. Det er også mulig å gjennomgå sprøytebehandling (antihistaminbehandling) mot allergi, det kan hjelpe noe.

Dere bør teste ved å møte litt forskjellige hunder av ulike raser, klappe og kose på dem og være sammen med dem en stund (hvis allergien ikke er for alvorlig!). Hvis dere faktisk vurderer å skaffe hund av en bestemt rase ville jeg prøvd å få passet/lånt et individ av rasen for å se om det går greit. Det er likevel ingen garanti for at det vil gå bra å leve med en hund av rasen, men det kan gi en indikasjon.

  • Thanks 2
Skrevet

Allergi er dessverre et vanskelig problem å håndtere. Allergisk-ish? Hva betyr det? Har han blitt testet? Det burde alle gjøre før de får hund. Og de burde testes for alle vanlige allergener, for pollen er også en faktor.

Jeg har en søster som er ekstremt allergisk mot pollen, og i pollensesongen kan hun ikke være i samme rom som langhårede hunder uten å få store problemer. På vinteren kan hun derimot bo sammen med de samme hundene uten allergiske reaksjoner. Familien vår har bare hatt korthårshunder, og de går det greit med hele året. 

Dette med allergi er absolutt noe man må ta på alvor. Er samboer glad i hunder? For livet med hund har en god del restriksjoner og ekstra-arbeid. Dersom den ene parten ikke greier å få et forhold til hunden fordi han ikke kan ta på den og/eller får fysiske plager av å være sammen med den, så er det mye å be om!

Dere kommer til å vaske og støvsuge mye mer enn nå, og dersom dere har brukt å sitte sammen på sofaen med en god film, så vil denne tiden deles med hunden, siden du kommer til å kose mye med den. Dersom dere har vært borte en hel arbeidsdag, så må dere hjem til hunden som har vært alene i...vel, natt+arbeidsdag. Da har hunden behov for selskap, tur og kos. Ferier og helgeturer må enten involvere hunden, eller kreve hundepass/kennel. Det er kostbart å ha hund. Både mat, leker og godbiter blir det penger av, og det å stikke nesen inn hos dyrlegen koster rundt 1000 for en vanlig sjekk. Dersom det blir medisiner eller behandling blir det mye mer. Dersom det er mulighet for barn de neste 10-15 årene, så vil det også være mye mer krevende å ha en hund som DU må ta deg av, for det vil legge mer baby-ansvar på han.

Nå prøver jeg ikke å skremme deg fra tanken. Det er masse positivt med å ha hund, men dersom allergien gjør sånn at han bare får oppleve de negative tingene med å ha hund, så vil det kunne påvirke livskvaliteten hans egativt. Derfor er det viktig at han er klar over hvor mye det krever av dere begge før dere bestemmer dere. 

 

  • Like 2
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
    • Jeg har forresten prøvd å ha en kattunge i litt lukka kattebur. Ikke sånt hundebur med gitter. Men så at kattungen da ble stressa når hunden gikk på utsiden. Men skal prøve flere ganger.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...