Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Er det noen her som har ekte hundeallergi men som lever med en røytefri hund ? Reagerer dere hvis hund feks sleiker på hånden?  Kan en allergiker leve med en røytefri hund i hus så lenge de unngår å håndtere hunden noe særlig ? Eg har lyst på hund så blir «‘min» hund i form av at jeg gjør alt av stell etc . Samboer er allergisk ish . Eller er det meningsløst å prøve? Noen med erfaringer?

Skrevet

Svaret er "det kommer an på". Jeg er ikke allergisk selv, men har allergikere i familien.

Allergikere reagerer som oftest - men ikke alltid - på døde hudrester fra hund. Grunnen til at mange reagerer mindre på røytefrie raser som heller klippes er at de ikke legger igjen pels med disse hudcellene overalt. Det hjelper også at de bades og stelles ofte.

Det er også veldig forskjellig hvordan allergikere reagerer. Noen reagerer kraftigere på valper eller mer på noen raser enn andre. Noen tåler egen hund. Noen tåler ingen pelsdyr i det hele tatt. Det er også mulig å gjennomgå sprøytebehandling (antihistaminbehandling) mot allergi, det kan hjelpe noe.

Dere bør teste ved å møte litt forskjellige hunder av ulike raser, klappe og kose på dem og være sammen med dem en stund (hvis allergien ikke er for alvorlig!). Hvis dere faktisk vurderer å skaffe hund av en bestemt rase ville jeg prøvd å få passet/lånt et individ av rasen for å se om det går greit. Det er likevel ingen garanti for at det vil gå bra å leve med en hund av rasen, men det kan gi en indikasjon.

  • Thanks 2
Skrevet

Allergi er dessverre et vanskelig problem å håndtere. Allergisk-ish? Hva betyr det? Har han blitt testet? Det burde alle gjøre før de får hund. Og de burde testes for alle vanlige allergener, for pollen er også en faktor.

Jeg har en søster som er ekstremt allergisk mot pollen, og i pollensesongen kan hun ikke være i samme rom som langhårede hunder uten å få store problemer. På vinteren kan hun derimot bo sammen med de samme hundene uten allergiske reaksjoner. Familien vår har bare hatt korthårshunder, og de går det greit med hele året. 

Dette med allergi er absolutt noe man må ta på alvor. Er samboer glad i hunder? For livet med hund har en god del restriksjoner og ekstra-arbeid. Dersom den ene parten ikke greier å få et forhold til hunden fordi han ikke kan ta på den og/eller får fysiske plager av å være sammen med den, så er det mye å be om!

Dere kommer til å vaske og støvsuge mye mer enn nå, og dersom dere har brukt å sitte sammen på sofaen med en god film, så vil denne tiden deles med hunden, siden du kommer til å kose mye med den. Dersom dere har vært borte en hel arbeidsdag, så må dere hjem til hunden som har vært alene i...vel, natt+arbeidsdag. Da har hunden behov for selskap, tur og kos. Ferier og helgeturer må enten involvere hunden, eller kreve hundepass/kennel. Det er kostbart å ha hund. Både mat, leker og godbiter blir det penger av, og det å stikke nesen inn hos dyrlegen koster rundt 1000 for en vanlig sjekk. Dersom det blir medisiner eller behandling blir det mye mer. Dersom det er mulighet for barn de neste 10-15 årene, så vil det også være mye mer krevende å ha en hund som DU må ta deg av, for det vil legge mer baby-ansvar på han.

Nå prøver jeg ikke å skremme deg fra tanken. Det er masse positivt med å ha hund, men dersom allergien gjør sånn at han bare får oppleve de negative tingene med å ha hund, så vil det kunne påvirke livskvaliteten hans egativt. Derfor er det viktig at han er klar over hvor mye det krever av dere begge før dere bestemmer dere. 

 

  • Like 2
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
    • Ingen av dem. Oslo Hundeskole har veldig mange instruktører, og de velger selv metode. Det betyr at du ikke vet på forhånd om de bruker straff og gammeldagse metoder eller 100% positivt med bare belønning. Norges Hundeskole har jeg ikke noen nyere erfaring eller kunnskap med. De har pleid å være helt ok, men også hatt bruk av straff og korreksjon. Hvis du er på den siden av byen kan jeg anbefale Smarthund som har kurs på Fornebu, eller Din Beste Venn på Høvik. De har flinke instruktører og bruker bare positive metoder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...