Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan mener du en 6 mnd. Valp skal være?


Bnovak
 Share

Recommended Posts

Hvordan mener du en 6 måneder gammel valp skal være/kunne og hvordan er/var din 6 måneder valp? Tenker da i møte med folk, andre hunder, alene hjemme trening, hverdagslydighet, triks o.l.

Her er vår aussie valp på 6 mnd. I grove trekk:

1. Altfor glad i folk og mister alle hemninger når noen vil hilse på han, både ukjente og kjente. Hvis noen begynner å herje litt med han så begynner han å bite i hender og blir generelt over ivrig (hopper/bjeffer).

2. Hverdagslydighet så kan han sitt, ligg, vent, gå fot og kom. Svært selektiv hørsel, gjør ikke ligg, gå fot eller kom med mindre han vet at vi har godbiter. Tilkalling sitter stort sett når vi er hjemme, men ikke når vi er i skogen med distrasjoner. Han trekker mye i båndet, men det plager ikke meg noe spesielt da jeg er oppvokst med hundesledekjøring.

3. Han er veldig glad i alle andre hunder (foreløpig), blir redd om de bjeffer på lang avstand/før de har møttes og er ofte "underdanig" i lek. Han vil dog helst hilse på alle, ser han en på lang avstand piper han mye og prøver å trekke dit.

4. Har til nå ikke vært hjemme alene, har han med på jobb. Han har vært alene i eget rom opptil 1 time, men ikke med oss ute av huset. 

5. Får fortsatt ofte raptuser hvor han blir helt gal og biter i klær/hender/føtter og har gått etter ansikt. Prøver vi å ignorere eller si nei bjeffer og hopper han. Vanskelig å ignorere når han er ca 18 kilo ?

Føler jo på at valpelisensen begynner å utgå og lurer på om dette er normal adferd for en 6 måneder valp? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Hvor mye bør en 6-åring greie? Det er så individuelt, og avhengig av personlighet, rase, trenbarhet, målsetninger og miljø.

Valpelisens betyr ikke at man ikke kontrollerer adferd eller jobber med lydighet. Hva som er "normalt" eller ikke spiller ingen rolle, dere er der dere er, og må jobbe ut fra det, ikke ut fra et mål om hva noen mener en hund på den alderen bør eller ikke bør kunne.

Våre var veldig forskjellige. Jeg husker ikke lengre lydighetsbiten. Første hund var nok alene en del i den alderen, den andre trengte lengre tid.

Det er helt vanlig at ørene ikke virker ute med distraksjoner, og interesse for alt rundt dem er større enn fokus på deg. Her er det bare å trene og tilrettelegge med å trene i enklere omgivelser med mindre forstyrrelser, og gradvis øke.

1. Hvis dere vil jobbe med dette må dere kutte ut hilsing på ukjente, og absolutt ingen herjing. Avbryt hilsing og kontakt ved ethvert tilløp til biting eller herjing.

2. Ikke la hunden være løs hvis dere ikke har trygg innkalling. Les tråder og råd om innkallingstrening på forumet her, og jobb med det under kontrollerte omgivelser der det er lett for hunden å mestre situasjonen. Om du velger at det er greit at hunden trekker i bånd til enhver tid når det passer ham (også med andre som passer eller låner?) så er det opp til deg, men jeg ville vurdert å jobbe med å lære hunden en god "fot" eller slakt bånd ved behov.

3. Kutt ut all hilsing og lek med fremmede hunder. Les deg opp på passeringstrening og jobb med kontakt med deg i møte med andre hunder.

4. Hvis han ellers er forholdsvis trygg og grei kan dere trygt øke tiden på alenetreningen også ut av huset.

5. Får han nok aktivisering i hverdagen? Både fysisk og mental aktivisering? Pass på det, og ta gjerne en økt med søk eller triksetrening når han får en raptus, for så å jobbe med ro og avslapping.

Det er mye jobb og restriksjoner her, men det er ofte det som må til for å få en hund som fungerer greit ute i verden

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden var ment som både for nysgjerrigheten sin del og for å få råd, kan jo være noen har lært noe nyttig/morsomt til sin 6 mnd. Som jeg ikke har tenkt på for eksempel og komme med tips som du gjør @simira, så var ikke ute etter noen "fasit", bare morsomt å sammenligne likheter/ulikheter. Tusen takk for råd og tips, tar det definitivt med videre ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund var en liten dritt når han var 6 mnd. Husker ikke i detalj, men husker at han det var veldig slitsom periode ? 

men! Han var veldig flink til å være hjemme alene og greide 6 timer ved 6 mnd alder. Vi hadde stort sett hjemmekontor på den tiden, så det var vel max en gang pr uke han var så lenge,  men det var liksom lyspunktet, at hvertfall DET gikk bra ?

  • Like 1
  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ingen fasit på hvordan en 6 mnd valp skal være. Alle mine har vært forskjellige ved den alderen, både med tanke på mental- og fysisk modenhet, personlighet, energinivå og treningsbehov. Jeg har hatt hunder som har vært stuerene og andre som ikke har vært det. Valper som bet og valper som ikke gjorde det. Valper som sov mye, og valper som nesten ikke sov utenom natten. Valper som sov alene, og en valp jeg fremdeles måtte sove på gulvet med. Noen har vært rolige mot andre hunder, andre har vært voldsomme. Noen har elsket folk, andre har vært skeptiske. Noen kunne gå pent i bånd, andre trakk og rykket som tullinger.

Når det gjelder triks så handler det mer om trenbarhet og eiers interesse for triks og kommandoer, selv om hundens modenhet også spiller inn. 

Men dersom jeg skulle beskrive hva jeg ser for meg hos en gjennomsnittlig valp på den alderen vil jeg si at den er vimsete,  leken, full av energi, skal smake på alt som er nytt og stjeler gjerne en gang i blandt. Knyttet til eier, men begynner å få egne meninger. Ofte litt utålmodig. På denne tiden føles det ofte som at ting endelig begynner å falle litt på plass og man har kommet inn i en god rytme. En veldig fin del av valpetiden, synes jeg! Synd den ikke varer så lenge før puberteten ødelegger alt. ?


 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6mnd: Slitsom, søt og fryktelig irritrende. 

Min er nå 10 mnd, fortsatt slitsom, søt og litt mindre irriterende ?

Min har hele veien vært sinnsykt påkobla, kjekt på trening! Det har vare tatt litt tid for meg å håndtere den påkoblingen ? tenker det viktgiste er å klare å beholde roen selv, og være i forkant i situasjoner som kan være utfordrene. Og innimellom er det lov å bare ha musikk på ørene å dra hunden med på tur, uten dilldall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...