Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan mener du en 6 mnd. Valp skal være?


Bnovak
 Share

Recommended Posts

Hvordan mener du en 6 måneder gammel valp skal være/kunne og hvordan er/var din 6 måneder valp? Tenker da i møte med folk, andre hunder, alene hjemme trening, hverdagslydighet, triks o.l.

Her er vår aussie valp på 6 mnd. I grove trekk:

1. Altfor glad i folk og mister alle hemninger når noen vil hilse på han, både ukjente og kjente. Hvis noen begynner å herje litt med han så begynner han å bite i hender og blir generelt over ivrig (hopper/bjeffer).

2. Hverdagslydighet så kan han sitt, ligg, vent, gå fot og kom. Svært selektiv hørsel, gjør ikke ligg, gå fot eller kom med mindre han vet at vi har godbiter. Tilkalling sitter stort sett når vi er hjemme, men ikke når vi er i skogen med distrasjoner. Han trekker mye i båndet, men det plager ikke meg noe spesielt da jeg er oppvokst med hundesledekjøring.

3. Han er veldig glad i alle andre hunder (foreløpig), blir redd om de bjeffer på lang avstand/før de har møttes og er ofte "underdanig" i lek. Han vil dog helst hilse på alle, ser han en på lang avstand piper han mye og prøver å trekke dit.

4. Har til nå ikke vært hjemme alene, har han med på jobb. Han har vært alene i eget rom opptil 1 time, men ikke med oss ute av huset. 

5. Får fortsatt ofte raptuser hvor han blir helt gal og biter i klær/hender/føtter og har gått etter ansikt. Prøver vi å ignorere eller si nei bjeffer og hopper han. Vanskelig å ignorere når han er ca 18 kilo ?

Føler jo på at valpelisensen begynner å utgå og lurer på om dette er normal adferd for en 6 måneder valp? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Hvor mye bør en 6-åring greie? Det er så individuelt, og avhengig av personlighet, rase, trenbarhet, målsetninger og miljø.

Valpelisens betyr ikke at man ikke kontrollerer adferd eller jobber med lydighet. Hva som er "normalt" eller ikke spiller ingen rolle, dere er der dere er, og må jobbe ut fra det, ikke ut fra et mål om hva noen mener en hund på den alderen bør eller ikke bør kunne.

Våre var veldig forskjellige. Jeg husker ikke lengre lydighetsbiten. Første hund var nok alene en del i den alderen, den andre trengte lengre tid.

Det er helt vanlig at ørene ikke virker ute med distraksjoner, og interesse for alt rundt dem er større enn fokus på deg. Her er det bare å trene og tilrettelegge med å trene i enklere omgivelser med mindre forstyrrelser, og gradvis øke.

1. Hvis dere vil jobbe med dette må dere kutte ut hilsing på ukjente, og absolutt ingen herjing. Avbryt hilsing og kontakt ved ethvert tilløp til biting eller herjing.

2. Ikke la hunden være løs hvis dere ikke har trygg innkalling. Les tråder og råd om innkallingstrening på forumet her, og jobb med det under kontrollerte omgivelser der det er lett for hunden å mestre situasjonen. Om du velger at det er greit at hunden trekker i bånd til enhver tid når det passer ham (også med andre som passer eller låner?) så er det opp til deg, men jeg ville vurdert å jobbe med å lære hunden en god "fot" eller slakt bånd ved behov.

3. Kutt ut all hilsing og lek med fremmede hunder. Les deg opp på passeringstrening og jobb med kontakt med deg i møte med andre hunder.

4. Hvis han ellers er forholdsvis trygg og grei kan dere trygt øke tiden på alenetreningen også ut av huset.

5. Får han nok aktivisering i hverdagen? Både fysisk og mental aktivisering? Pass på det, og ta gjerne en økt med søk eller triksetrening når han får en raptus, for så å jobbe med ro og avslapping.

Det er mye jobb og restriksjoner her, men det er ofte det som må til for å få en hund som fungerer greit ute i verden

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden var ment som både for nysgjerrigheten sin del og for å få råd, kan jo være noen har lært noe nyttig/morsomt til sin 6 mnd. Som jeg ikke har tenkt på for eksempel og komme med tips som du gjør @simira, så var ikke ute etter noen "fasit", bare morsomt å sammenligne likheter/ulikheter. Tusen takk for råd og tips, tar det definitivt med videre ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund var en liten dritt når han var 6 mnd. Husker ikke i detalj, men husker at han det var veldig slitsom periode ? 

men! Han var veldig flink til å være hjemme alene og greide 6 timer ved 6 mnd alder. Vi hadde stort sett hjemmekontor på den tiden, så det var vel max en gang pr uke han var så lenge,  men det var liksom lyspunktet, at hvertfall DET gikk bra ?

  • Like 1
  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ingen fasit på hvordan en 6 mnd valp skal være. Alle mine har vært forskjellige ved den alderen, både med tanke på mental- og fysisk modenhet, personlighet, energinivå og treningsbehov. Jeg har hatt hunder som har vært stuerene og andre som ikke har vært det. Valper som bet og valper som ikke gjorde det. Valper som sov mye, og valper som nesten ikke sov utenom natten. Valper som sov alene, og en valp jeg fremdeles måtte sove på gulvet med. Noen har vært rolige mot andre hunder, andre har vært voldsomme. Noen har elsket folk, andre har vært skeptiske. Noen kunne gå pent i bånd, andre trakk og rykket som tullinger.

Når det gjelder triks så handler det mer om trenbarhet og eiers interesse for triks og kommandoer, selv om hundens modenhet også spiller inn. 

Men dersom jeg skulle beskrive hva jeg ser for meg hos en gjennomsnittlig valp på den alderen vil jeg si at den er vimsete,  leken, full av energi, skal smake på alt som er nytt og stjeler gjerne en gang i blandt. Knyttet til eier, men begynner å få egne meninger. Ofte litt utålmodig. På denne tiden føles det ofte som at ting endelig begynner å falle litt på plass og man har kommet inn i en god rytme. En veldig fin del av valpetiden, synes jeg! Synd den ikke varer så lenge før puberteten ødelegger alt. ?


 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6mnd: Slitsom, søt og fryktelig irritrende. 

Min er nå 10 mnd, fortsatt slitsom, søt og litt mindre irriterende ?

Min har hele veien vært sinnsykt påkobla, kjekt på trening! Det har vare tatt litt tid for meg å håndtere den påkoblingen ? tenker det viktgiste er å klare å beholde roen selv, og være i forkant i situasjoner som kan være utfordrene. Og innimellom er det lov å bare ha musikk på ørene å dra hunden med på tur, uten dilldall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...