Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Har lest mange tråder om passeringstrening her og plukket opp mange tips, men vi kommer ikke videre...

Jeg har en dvergpuddel på 10 måneder. Hun er en herlig familiehund, men utenfor huset er hun ekstremt krevende. Hun er veldig sosial og elsker dyr og mennesker, og her kommer problemet. De siste 5-6 månedene har hun mildt sagt klikka ved hver eneste passering. I begynnelsen på både dyr, mennesker, sykler og biler. Mennesker, sykler og biler begynner vi å få litt kontroll på, men dyr virker å være håpløst. Hun bjeffer og gneldrer ekstremt, løper fram og tilbake og i ring og er tydelig stressa i mange minutter etter at hunden/dyret er passert. Det er en så ekstrem reaksjon hos henne og som hundeeier det er så flaut - tydelig at jeg ikke har kontroll på hunden.

Jeg har brukt tusenvis av kroner på dyktige personlige hundetrenere, men vi kommer ikke videre. Klikkertrening har fungert best, hvertfall på passering av mennesker, sykler og biler, men jeg får ikke til noe når det gjelder passering av dyr. Kjenner jeg er i ferd med å gi opp nå. Samtidig kjenner jeg på den vonde følelsen av å gi bort den gode familiehunden vår fordi jeg ikke får det til. Har hatt flere hunder før denne, men dette her har jeg aldri opplevd før. Jeg har barn på 10-12 år som ikke får lov til å gå med henne, de får jo hvertfall ikke til å håndtere dette. Familien er mye på tur, men tur med henne er bare trist og vanskelig. Synes det er veldig leit at vi ikke kan gå på koselige turer sammen. Eller i det hele tatt ha henne med på steder og turer hvor vi vet vi kommer til å møte folk og dyr.

Hun har ikke hatt første løpetid enda. Noen som har noen trøstende råd eller lignende historier som endte bra? Jeg håper jo dette er tenåringståke, men kjenner jeg ser mørkt på at dette plutselig kan snu.

Skrevet

Uff, dette er slitsomt og vanskelig. Og mye jobb!

Men er alternativet å gi opp hunden? Ikke bare gi opp treninga?

Jeg tenker at det at dere har effekt på treninga med mennesker og sykler gir håp om at dere vil komme dit med andre hunder og dyr også, det tar bare mer tid og arbeid. Jeg regner med at dere har jobbet med ting som belønningsutvikling, alternative øvelser og kontakt både hjemme og ute, og trening på god avstand i kontrollerte omgivelser. Hvilke teknikker har dere prøvd i passeringssituasjoner?

Er det noen forskjell på om dere bruker kort eller langt bånd? Hva bruker dere vanligvis? Jeg antar hun ikke går løs pga. dette, men får hun løpe noe i langline? Er dere noe sammen med andre hunder?

Løpetid kan jo også endre mye, og modning generelt, men jeg vil ikke håpe at dette går over av seg selv. MEN, alt arbeidet dere legger ned nå, som kan se ut til å ikke virke, kan legge et bedre grunnlag og gjøre at det blir lettere når hun modner.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg har noe av det samme problemet, 8 måneder gammel tispe. Hun er 18 kilo sprettball og overraskende sterk for størrelsen, så når hun først klikker er det litt av et skue.Vi har også fått taket på det når det gjelder folk, men hunder og barn er fortsatt ganske ille. Det virker som det står om liv og død at hun får kommet seg bort til dem.

Jeg kjenner meg igjen i det at turer er mer stress enn det er kos, samme gjelder den flauheten over å ha så lite kontroll på bikkja si. Så jeg skjønner godt frustrasjonen og fortvilelsen du kjenner på.

Jeg prøver å henge meg fast i det positive her - at det tross alt ikke er aggresjon eller redsel som er driveren, bare ekstrem iver etter lek. Og selv om hun kanskje aldri blir helt "normal", MÅ det jo roe seg - hun skal forhåpentligvis ikke være like leken som hun er nå resten av livet. 

Jeg velger også å tro at all denne tilsynelatende ufruktbare treninga uansett legger et slag grunnlag, som gjør at det blir lettere å lykkes når hun modnes litt. For jeg SER jo faktisk - innimellom og hvis jeg legger godviljen til - noe som kan ligne på fremgang allerede nå (selv om det er museskritt). Ei dame med erfaring fra rasen sa en gang "det der roer seg etter et par løpetider". Det har jeg tenkt å ta for god fisk, og velger å bite tenna sammen, jobbe på videre og holde motet oppe - i alle fall til hun er ferdig med valpe- og ungdomstida.

Endret av Spretter
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...