Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Har lest mange tråder om passeringstrening her og plukket opp mange tips, men vi kommer ikke videre...

Jeg har en dvergpuddel på 10 måneder. Hun er en herlig familiehund, men utenfor huset er hun ekstremt krevende. Hun er veldig sosial og elsker dyr og mennesker, og her kommer problemet. De siste 5-6 månedene har hun mildt sagt klikka ved hver eneste passering. I begynnelsen på både dyr, mennesker, sykler og biler. Mennesker, sykler og biler begynner vi å få litt kontroll på, men dyr virker å være håpløst. Hun bjeffer og gneldrer ekstremt, løper fram og tilbake og i ring og er tydelig stressa i mange minutter etter at hunden/dyret er passert. Det er en så ekstrem reaksjon hos henne og som hundeeier det er så flaut - tydelig at jeg ikke har kontroll på hunden.

Jeg har brukt tusenvis av kroner på dyktige personlige hundetrenere, men vi kommer ikke videre. Klikkertrening har fungert best, hvertfall på passering av mennesker, sykler og biler, men jeg får ikke til noe når det gjelder passering av dyr. Kjenner jeg er i ferd med å gi opp nå. Samtidig kjenner jeg på den vonde følelsen av å gi bort den gode familiehunden vår fordi jeg ikke får det til. Har hatt flere hunder før denne, men dette her har jeg aldri opplevd før. Jeg har barn på 10-12 år som ikke får lov til å gå med henne, de får jo hvertfall ikke til å håndtere dette. Familien er mye på tur, men tur med henne er bare trist og vanskelig. Synes det er veldig leit at vi ikke kan gå på koselige turer sammen. Eller i det hele tatt ha henne med på steder og turer hvor vi vet vi kommer til å møte folk og dyr.

Hun har ikke hatt første løpetid enda. Noen som har noen trøstende råd eller lignende historier som endte bra? Jeg håper jo dette er tenåringståke, men kjenner jeg ser mørkt på at dette plutselig kan snu.

Skrevet

Uff, dette er slitsomt og vanskelig. Og mye jobb!

Men er alternativet å gi opp hunden? Ikke bare gi opp treninga?

Jeg tenker at det at dere har effekt på treninga med mennesker og sykler gir håp om at dere vil komme dit med andre hunder og dyr også, det tar bare mer tid og arbeid. Jeg regner med at dere har jobbet med ting som belønningsutvikling, alternative øvelser og kontakt både hjemme og ute, og trening på god avstand i kontrollerte omgivelser. Hvilke teknikker har dere prøvd i passeringssituasjoner?

Er det noen forskjell på om dere bruker kort eller langt bånd? Hva bruker dere vanligvis? Jeg antar hun ikke går løs pga. dette, men får hun løpe noe i langline? Er dere noe sammen med andre hunder?

Løpetid kan jo også endre mye, og modning generelt, men jeg vil ikke håpe at dette går over av seg selv. MEN, alt arbeidet dere legger ned nå, som kan se ut til å ikke virke, kan legge et bedre grunnlag og gjøre at det blir lettere når hun modner.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg har noe av det samme problemet, 8 måneder gammel tispe. Hun er 18 kilo sprettball og overraskende sterk for størrelsen, så når hun først klikker er det litt av et skue.Vi har også fått taket på det når det gjelder folk, men hunder og barn er fortsatt ganske ille. Det virker som det står om liv og død at hun får kommet seg bort til dem.

Jeg kjenner meg igjen i det at turer er mer stress enn det er kos, samme gjelder den flauheten over å ha så lite kontroll på bikkja si. Så jeg skjønner godt frustrasjonen og fortvilelsen du kjenner på.

Jeg prøver å henge meg fast i det positive her - at det tross alt ikke er aggresjon eller redsel som er driveren, bare ekstrem iver etter lek. Og selv om hun kanskje aldri blir helt "normal", MÅ det jo roe seg - hun skal forhåpentligvis ikke være like leken som hun er nå resten av livet. 

Jeg velger også å tro at all denne tilsynelatende ufruktbare treninga uansett legger et slag grunnlag, som gjør at det blir lettere å lykkes når hun modnes litt. For jeg SER jo faktisk - innimellom og hvis jeg legger godviljen til - noe som kan ligne på fremgang allerede nå (selv om det er museskritt). Ei dame med erfaring fra rasen sa en gang "det der roer seg etter et par løpetider". Det har jeg tenkt å ta for god fisk, og velger å bite tenna sammen, jobbe på videre og holde motet oppe - i alle fall til hun er ferdig med valpe- og ungdomstida.

Endret av Spretter
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...