Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, som overskriften sier så tenkte jeg vi kunne dele uvaner eller sære trekk hundene våre har. Da tenker jeg ikke på adferdsproblemer eller den slags, men mer småting som irriterer i hverdagen. Jeg starter, også håper jeg folk hiver seg med. Valpestreker er også lov å skrive om!

Gamlemor: Hun elsker tørkepapir, silkepapir og servietter. Har ingenting å si om det er rent, brukt eller hva det i såfall er brukt til. Eksisterer det innen for hennes rekkevidde (ca. 20 cm inn på kjøkkenbenken), så skal det dø. Har du det i hendene, så napper hun det fra deg om hun ser muligheten. Jeg må advare besøkende om at hunden stjeler servietter. Hun tar ikke maten ut av hendene på dem, men servietten deres må de vokte over som en hauk hvis den ikke skal bli makulert på 2 sekunder.

Lillefrøken: Hun har tidenes blærekapasitet. Har det gått mindre enn 5 timer siden sist hun tisset, så er det ikke snakk om! Høres praktisk ut, spesielt på en valp/unghund, men når du går kveldsturen, vet at det blir 9 timer til neste gang hunden kan gå på do, og hun ikke har tisset på 6 timer...det er STRESS. 

  • Haha 2
Skrevet

Kronisk krafsing på kjøleskapet. Måtte sette stengsel foran for  få slutt på det, da begynte hun å krafse på kjøkkeninnredninga istedet. Og når jeg satte stengsel foran den også gikk hun løs på stekeovnen. Så nå er hele kjøkkenet inngjerda ?

  • Haha 3
Skrevet

Gjennom mesteparten av livet har Odin tygget hull på alt som er av pledd og hundesenger. Har ikke kunnet ha pledd framme på sofaen, eller dyre hundesenger, eller noe vi ikke ville ha tygget hull på.

Nå har han gått over til å stress-slikke. Det ødelegger ihvertfall ikke noe.

Kovu har en irriterende uvane med å gå i veien og ikke flytte på seg. Og bruke evigheter på å finne "riktig" sted å gjøre fra seg. Han kan begynne å sige i knærne, nesten sette seg ned, og så gå tur en halvtime til.

  • Haha 3
Skrevet

Gamlemor elsket (til tider) å bære på ting/hente ting. Og hun var ingen retriever!! Mens jeg satt og slappet av kunne hun komme med ting som en sokk, salathode, kniv ? osv. En gang kom hun uten noenting, men med et blikk som fortalte at hun hadde funnet noe. Da jeg åpnet munnen hennes lå det en grillpølse ned i munnen hennes ? Og dette kunne være irriterende fordi hun kunne prøve å stjele ting ut fra hendene våre. En gang samboeren min luftet henne så kom han helt forskremt inn og fortalte at hunden hadde glefset etter en dame. ? Og hun glefset aldri ? Det viste seg at damen holdt ett par hansker i hånden som min hund ville ha…

Hund nr 2 bjeffer MYE, Aldri uten grunn da, men milde Moses så mange grunner han har….

  • Haha 2
  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har en slikkepott på fire bein. Hun ELSKER å vaske menneskehoder. Men hun gir seg ikke når hun først har bestemt seg for at det skal vaskes. Og får hun ikke slikke på en av oss, går hun løs på seg selv. Eller et møbel. Eller noe annet. Og det høres ut som hun slurper i seg suppe, så det er til å bli gal av. Hvis hun blir stoppet fra å slikke i det store og hele, peser hun til vi går fra vettet.

Hun er en harmonisk skapning med lite stress, så det skal ikke være noe i veien. Dette er noe hun har gjort siden vi hentet henne da hun var 8 uker, og er bare en greie hun har. Bestemora hennes var også en slikkepott.

  • Like 1
Skrevet

Blitz, whippet: Hun er en slikker. Alltid vært. Og hun slikker til du sier hun må slutte. Er du nærmere enn 20 cm. fra snuteskaftet, så får du våte kyss i ansiktet. Klapper du henne, så må du passe på så du ikke får et smellkyss i ansiktet. Ligger hånden beleilig til, så slikker hun på den også. Favoritten er nakne føtter eller legger med fuktighetskrem. Besøkende blir anbefalt å holde en hånd på brystet hennes når de koser med henne, for å unngå harde smellkyss. Når hun får ligge å slikke, så ser du på hele hunden at hun nyyyyter det, men jeg synes det er ekkelt ?

Switch, BC unghund: er kronisk kosesjuk. Alltid. Hvis du ser på han, så kommer han snikende sånn som BCer gjør. Og så skal han sitte helt inni deg, helst under huden. De fleste synes det er ganske koselig, men når du bor med den så kan det blitt litt mye av det gode. Ellers er han autist og regelrytter, med alle de morsomme faktene det innebærer. 

  • Haha 1
  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...