Jump to content
Hundesonen.no

Når hunden ikke matcher deg


Recommended Posts

Hei, jeg har hatt en fuglehund som jeg fikk når hun var 1 år. Hun er nå 6. Jeg merket tidlig att hun ikke var min type hund, men jeg tenkte att det er en bra utfordring for meg som vil kunne og lære  mye om hund.  Nå når årene har gått, og jeg har fått flere hunder og virkelig sett hvor godt man kan matche med en hund så innser jeg mer og mer hvor lite jeg trives med denne hunden. Hun mangler også mange egenskaper jeg ønsker. Jeg kan ikke gå feks prøver med henne pga hun er vanskelig å dressere. Pga hennes første år hvor hun fikk fri flyt osv så er mye ødelagt. Hun er en veldig ekstrem type fuglehund, den typen man ikke bør gjøre så mye feil med. Pga hennes høye jaktlyst får man ikke trent henne skikkelig slik som jeg selv ønsker ( jeg vil trene mest mulig belønnings basert, men det går ikke) . Hun er en grense tester, hun har mye mer lyd i seg enn jeg ønsker og hun har ett høyt stress nivå ute. Ikke type som andre hunder , men i forventing til å ville finne fugl. 
Jeg liker å ha med meg hundene overalt. Og er mye ute i fjellet, men å feks ha med henne på fisketur er ett mareritt. Hun rister og piper konstant av lyst. Jeg har prøvd å trent dette vekk, men har gitt opp.

Hun gjør meg irritrert, frustrert og trist. Jeg kan få perioder hvor jeg gråter av frustrasjon pga henne. 
Utenom er hun jo verdens snilleste, og vi har også bra greier vi gjør sammen som snørekjøring, løping og hun er ok på jakt.
 

Jeg tenker og vurderer om jeg burde omplassere henne? Hun trives veldig godt med meg det vet jeg... og hun er en krevede hund som MÅ ha masse fysisk aktivitet. Så ikke en hund for hvem som helst... Men så er hun 6 år.  Hun kan jo leve i 4 år, eller 8. Hvem vet?
Trenger råd!! Hva tenker folk?? Føler jo att det er slemt og egoistisk å bare gi henne til noen andre... men så lever jeg for å trene og holde på m disse hundene, og får ingeting igjen utenom frustrasjon av denne hunden så og si.

Link to post
Share on other sites
1 time siden, tikka skrev:

Hei, jeg har hatt en fuglehund som jeg fikk når hun var 1 år. Hun er nå 6. Jeg merket tidlig att hun ikke var min type hund, men jeg tenkte att det er en bra utfordring for meg som vil kunne og lære  mye om hund.  Nå når årene har gått, og jeg har fått flere hunder og virkelig sett hvor godt man kan matche med en hund så innser jeg mer og mer hvor lite jeg trives med denne hunden. Hun mangler også mange egenskaper jeg ønsker. Jeg kan ikke gå feks prøver med henne pga hun er vanskelig å dressere. Pga hennes første år hvor hun fikk fri flyt osv så er mye ødelagt. Hun er en veldig ekstrem type fuglehund, den typen man ikke bør gjøre så mye feil med. Pga hennes høye jaktlyst får man ikke trent henne skikkelig slik som jeg selv ønsker ( jeg vil trene mest mulig belønnings basert, men det går ikke) . Hun er en grense tester, hun har mye mer lyd i seg enn jeg ønsker og hun har ett høyt stress nivå ute. Ikke type som andre hunder , men i forventing til å ville finne fugl. 
Jeg liker å ha med meg hundene overalt. Og er mye ute i fjellet, men å feks ha med henne på fisketur er ett mareritt. Hun rister og piper konstant av lyst. Jeg har prøvd å trent dette vekk, men har gitt opp.

Hun gjør meg irritrert, frustrert og trist. Jeg kan få perioder hvor jeg gråter av frustrasjon pga henne. 
Utenom er hun jo verdens snilleste, og vi har også bra greier vi gjør sammen som snørekjøring, løping og hun er ok på jakt.
 

Jeg tenker og vurderer om jeg burde omplassere henne? Hun trives veldig godt med meg det vet jeg... og hun er en krevede hund som MÅ ha masse fysisk aktivitet. Så ikke en hund for hvem som helst... Men så er hun 6 år.  Hun kan jo leve i 4 år, eller 8. Hvem vet?
Trenger råd!! Hva tenker folk?? Føler jo att det er slemt og egoistisk å bare gi henne til noen andre... men så lever jeg for å trene og holde på m disse hundene, og får ingeting igjen utenom frustrasjon av denne hunden så og si.

Jeg er ingen ekspert men jeg tenker at hvis hunden ikke gir deg noe glede så er det bare å omplassere. Det kan godt hende noen andre vil finne glede i hunden 🙂 

Link to post
Share on other sites

Enig med @O1234, hunder skal være til glede, og etter 5 år så vet du jo "hvem" hunden er. Er jo ikke gøy for noen parter når hverdagen blir slik. 

Hvor lett hun er å få omplassert er en annen sak. Har kommet over flere fuglehunder som ser ut til å være avlet for hardt, som har akkurat samme oppførsel som din. Ikke at det er noen trøst da.

Du kan jo høre med lokal fuglehund/rasehund gruppe (eller de som driver med kjøring/løp) om det er noen som vil ha henne på prøve. Kan jo være at en el annen får til en slik hund.

Link to post
Share on other sites

Ser ingen grunn til at hunden ikke skulle få det minst like bra et sted den er ønsket, hos noen som kan trives med og gå overens med henne. Å ha en slik hund er bare pes.

Link to post
Share on other sites

Prøv å omplassere. Og ta deg god tid med det. Plutselig dukker det noen opp som elsker henne akkurat slik hun er!

Jeg gikk mye med samme tanker da jeg hadde Beagle, men min mor nektet å omplassere ham når han var ung. Selvom jeg klart så at rasen i grunn ikke passet oss, når jeg flyttet ut ville hun ha ham 100%. Dessverre ble hun syk og jeg måtte ta over en da 6år gammel hund og jeg hadde ikke hjertet til å omplassere ham. Han hadde dog litt fysiske greier og vi hadde veldig god kjemi sammen, han hadde bare helt feil egenskaper for å være en full match med meg. Vi gjorde det beste utav det, men jeg hadde dårlig samvittighet for ham resten av hans liv, selvom han hadde det ok+ hos meg. 
Så basert på dette så ville jeg sett om jeg fant det rette hjemmet der ute, og heller ha en veldig "åpen dør" policy om det ikke fungerer alikevel med de som vil overta. Jeg vet mange velger å sette ut eldre hunder på en form for "fôravtale" for å ikke miste dem helt før det er 100% sikkert på at der skal de bli, men det er jo ikke noe for alle. 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Svaret er "det kommer an på". Jeg er ikke allergisk selv, men har allergikere i familien. Allergikere reagerer som oftest - men ikke alltid - på døde hudrester fra hund. Grunnen til at mange reagerer mindre på røytefrie raser som heller klippes er at de ikke legger igjen pels med disse hudcellene overalt. Det hjelper også at de bades og stelles ofte. Det er også veldig forskjellig hvordan allergikere reagerer. Noen reagerer kraftigere på valper eller mer på noen raser enn andre. Noen tåler egen hund. Noen tåler ingen pelsdyr i det hele tatt. Det er også mulig å gjennomgå sprøytebehandling (antihistaminbehandling) mot allergi, det kan hjelpe noe. Dere bør teste ved å møte litt forskjellige hunder av ulike raser, klappe og kose på dem og være sammen med dem en stund (hvis allergien ikke er for alvorlig!). Hvis dere faktisk vurderer å skaffe hund av en bestemt rase ville jeg prøvd å få passet/lånt et individ av rasen for å se om det går greit. Det er likevel ingen garanti for at det vil gå bra å leve med en hund av rasen, men det kan gi en indikasjon.
    • Hei. Er det noen her som har ekte hundeallergi men som lever med en røytefri hund ? Reagerer dere hvis hund feks sleiker på hånden?  Kan en allergiker leve med en røytefri hund i hus så lenge de unngår å håndtere hunden noe særlig ? Eg har lyst på hund så blir «‘min» hund i form av at jeg gjør alt av stell etc . Samboer er allergisk ish . Eller er det meningsløst å prøve? Noen med erfaringer?
    • Rolige er de, så lenge de får nok tur og aktivitet, i likhet med alle hunderaser. Stille er de ikke nødvendigvis, det kan være litt lyd i de, de bruker gjerne stemmen for å si fra. Men de jeg kjenner gneldrer ikke i tide og utide slik noen raser gjør. Sportsklipp er fint, men husk på at det er stadier fra nyklippet til klippeklar igjen, og det vil uansett kreve litt pelsstell.
    • Jeg ser på rasen bichon havanais og lurer på hvilken erfaring folk har? Jeg ser etter en rolig, stille turkamerat som kan brukes litt til trening og tenker kanskje den kan passe. Tenker klippe pelsen kort da, er det noe spesielt man må tenke på ift det? 
    • Om du har kjøpt eller fått levert direkte fra butikk og vet at det gikk rett i fryseren hos deg så bør det nok gå fint. Det er ikke unormalt at det ser litt brunt ut utenpå, som nevnt lengre opp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...