Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden ikke matcher deg


tikka
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg har hatt en fuglehund som jeg fikk når hun var 1 år. Hun er nå 6. Jeg merket tidlig att hun ikke var min type hund, men jeg tenkte att det er en bra utfordring for meg som vil kunne og lære  mye om hund.  Nå når årene har gått, og jeg har fått flere hunder og virkelig sett hvor godt man kan matche med en hund så innser jeg mer og mer hvor lite jeg trives med denne hunden. Hun mangler også mange egenskaper jeg ønsker. Jeg kan ikke gå feks prøver med henne pga hun er vanskelig å dressere. Pga hennes første år hvor hun fikk fri flyt osv så er mye ødelagt. Hun er en veldig ekstrem type fuglehund, den typen man ikke bør gjøre så mye feil med. Pga hennes høye jaktlyst får man ikke trent henne skikkelig slik som jeg selv ønsker ( jeg vil trene mest mulig belønnings basert, men det går ikke) . Hun er en grense tester, hun har mye mer lyd i seg enn jeg ønsker og hun har ett høyt stress nivå ute. Ikke type som andre hunder , men i forventing til å ville finne fugl. 
Jeg liker å ha med meg hundene overalt. Og er mye ute i fjellet, men å feks ha med henne på fisketur er ett mareritt. Hun rister og piper konstant av lyst. Jeg har prøvd å trent dette vekk, men har gitt opp.

Hun gjør meg irritrert, frustrert og trist. Jeg kan få perioder hvor jeg gråter av frustrasjon pga henne. 
Utenom er hun jo verdens snilleste, og vi har også bra greier vi gjør sammen som snørekjøring, løping og hun er ok på jakt.
 

Jeg tenker og vurderer om jeg burde omplassere henne? Hun trives veldig godt med meg det vet jeg... og hun er en krevede hund som MÅ ha masse fysisk aktivitet. Så ikke en hund for hvem som helst... Men så er hun 6 år.  Hun kan jo leve i 4 år, eller 8. Hvem vet?
Trenger råd!! Hva tenker folk?? Føler jo att det er slemt og egoistisk å bare gi henne til noen andre... men så lever jeg for å trene og holde på m disse hundene, og får ingeting igjen utenom frustrasjon av denne hunden så og si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, tikka skrev:

Hei, jeg har hatt en fuglehund som jeg fikk når hun var 1 år. Hun er nå 6. Jeg merket tidlig att hun ikke var min type hund, men jeg tenkte att det er en bra utfordring for meg som vil kunne og lære  mye om hund.  Nå når årene har gått, og jeg har fått flere hunder og virkelig sett hvor godt man kan matche med en hund så innser jeg mer og mer hvor lite jeg trives med denne hunden. Hun mangler også mange egenskaper jeg ønsker. Jeg kan ikke gå feks prøver med henne pga hun er vanskelig å dressere. Pga hennes første år hvor hun fikk fri flyt osv så er mye ødelagt. Hun er en veldig ekstrem type fuglehund, den typen man ikke bør gjøre så mye feil med. Pga hennes høye jaktlyst får man ikke trent henne skikkelig slik som jeg selv ønsker ( jeg vil trene mest mulig belønnings basert, men det går ikke) . Hun er en grense tester, hun har mye mer lyd i seg enn jeg ønsker og hun har ett høyt stress nivå ute. Ikke type som andre hunder , men i forventing til å ville finne fugl. 
Jeg liker å ha med meg hundene overalt. Og er mye ute i fjellet, men å feks ha med henne på fisketur er ett mareritt. Hun rister og piper konstant av lyst. Jeg har prøvd å trent dette vekk, men har gitt opp.

Hun gjør meg irritrert, frustrert og trist. Jeg kan få perioder hvor jeg gråter av frustrasjon pga henne. 
Utenom er hun jo verdens snilleste, og vi har også bra greier vi gjør sammen som snørekjøring, løping og hun er ok på jakt.
 

Jeg tenker og vurderer om jeg burde omplassere henne? Hun trives veldig godt med meg det vet jeg... og hun er en krevede hund som MÅ ha masse fysisk aktivitet. Så ikke en hund for hvem som helst... Men så er hun 6 år.  Hun kan jo leve i 4 år, eller 8. Hvem vet?
Trenger råd!! Hva tenker folk?? Føler jo att det er slemt og egoistisk å bare gi henne til noen andre... men så lever jeg for å trene og holde på m disse hundene, og får ingeting igjen utenom frustrasjon av denne hunden så og si.

Jeg er ingen ekspert men jeg tenker at hvis hunden ikke gir deg noe glede så er det bare å omplassere. Det kan godt hende noen andre vil finne glede i hunden ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med @O1234, hunder skal være til glede, og etter 5 år så vet du jo "hvem" hunden er. Er jo ikke gøy for noen parter når hverdagen blir slik. 

Hvor lett hun er å få omplassert er en annen sak. Har kommet over flere fuglehunder som ser ut til å være avlet for hardt, som har akkurat samme oppførsel som din. Ikke at det er noen trøst da.

Du kan jo høre med lokal fuglehund/rasehund gruppe (eller de som driver med kjøring/løp) om det er noen som vil ha henne på prøve. Kan jo være at en el annen får til en slik hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å omplassere. Og ta deg god tid med det. Plutselig dukker det noen opp som elsker henne akkurat slik hun er!

Jeg gikk mye med samme tanker da jeg hadde Beagle, men min mor nektet å omplassere ham når han var ung. Selvom jeg klart så at rasen i grunn ikke passet oss, når jeg flyttet ut ville hun ha ham 100%. Dessverre ble hun syk og jeg måtte ta over en da 6år gammel hund og jeg hadde ikke hjertet til å omplassere ham. Han hadde dog litt fysiske greier og vi hadde veldig god kjemi sammen, han hadde bare helt feil egenskaper for å være en full match med meg. Vi gjorde det beste utav det, men jeg hadde dårlig samvittighet for ham resten av hans liv, selvom han hadde det ok+ hos meg. 
Så basert på dette så ville jeg sett om jeg fant det rette hjemmet der ute, og heller ha en veldig "åpen dør" policy om det ikke fungerer alikevel med de som vil overta. Jeg vet mange velger å sette ut eldre hunder på en form for "fôravtale" for å ikke miste dem helt før det er 100% sikkert på at der skal de bli, men det er jo ikke noe for alle. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...