Når hunden ikke matcher deg

[tikka 0]

Hei, jeg har hatt en fuglehund som jeg fikk når hun var 1 år. Hun er nå 6. Jeg merket tidlig att hun ikke var min type hund, men jeg tenkte att det er en bra utfordring for meg som vil kunne og lære  mye om hund.  Nå når årene har gått, og jeg har fått flere hunder og virkelig sett hvor godt man kan matche med en hund så innser jeg mer og mer hvor lite jeg trives med denne hunden. Hun mangler også mange egenskaper jeg ønsker. Jeg kan ikke gå feks prøver med henne pga hun er vanskelig å dressere. Pga hennes første år hvor hun fikk fri flyt osv så er mye ødelagt. Hun er en veldig ekstrem type fuglehund, den typen man ikke bør gjøre så mye feil med. Pga hennes høye jaktlyst får man ikke trent henne skikkelig slik som jeg selv ønsker ( jeg vil trene mest mulig belønnings basert, men det går ikke) . Hun er en grense tester, hun har mye mer lyd i seg enn jeg ønsker og hun har ett høyt stress nivå ute. Ikke type som andre hunder , men i forventing til å ville finne fugl. 
Jeg liker å ha med meg hundene overalt. Og er mye ute i fjellet, men å feks ha med henne på fisketur er ett mareritt. Hun rister og piper konstant av lyst. Jeg har prøvd å trent dette vekk, men har gitt opp.

Hun gjør meg irritrert, frustrert og trist. Jeg kan få perioder hvor jeg gråter av frustrasjon pga henne. 
Utenom er hun jo verdens snilleste, og vi har også bra greier vi gjør sammen som snørekjøring, løping og hun er ok på jakt.
 

Jeg tenker og vurderer om jeg burde omplassere henne? Hun trives veldig godt med meg det vet jeg... og hun er en krevede hund som MÅ ha masse fysisk aktivitet. Så ikke en hund for hvem som helst... Men så er hun 6 år.  Hun kan jo leve i 4 år, eller 8. Hvem vet?
Trenger råd!! Hva tenker folk?? Føler jo att det er slemt og egoistisk å bare gi henne til noen andre... men så lever jeg for å trene og holde på m disse hundene, og får ingeting igjen utenom frustrasjon av denne hunden så og si.

[O1234 51]

1 time siden, tikka skrev:

Hei, jeg har hatt en fuglehund som jeg fikk når hun var 1 år. Hun er nå 6. Jeg merket tidlig att hun ikke var min type hund, men jeg tenkte att det er en bra utfordring for meg som vil kunne og lære  mye om hund.  Nå når årene har gått, og jeg har fått flere hunder og virkelig sett hvor godt man kan matche med en hund så innser jeg mer og mer hvor lite jeg trives med denne hunden. Hun mangler også mange egenskaper jeg ønsker. Jeg kan ikke gå feks prøver med henne pga hun er vanskelig å dressere. Pga hennes første år hvor hun fikk fri flyt osv så er mye ødelagt. Hun er en veldig ekstrem type fuglehund, den typen man ikke bør gjøre så mye feil med. Pga hennes høye jaktlyst får man ikke trent henne skikkelig slik som jeg selv ønsker ( jeg vil trene mest mulig belønnings basert, men det går ikke) . Hun er en grense tester, hun har mye mer lyd i seg enn jeg ønsker og hun har ett høyt stress nivå ute. Ikke type som andre hunder , men i forventing til å ville finne fugl. 
Jeg liker å ha med meg hundene overalt. Og er mye ute i fjellet, men å feks ha med henne på fisketur er ett mareritt. Hun rister og piper konstant av lyst. Jeg har prøvd å trent dette vekk, men har gitt opp.

Hun gjør meg irritrert, frustrert og trist. Jeg kan få perioder hvor jeg gråter av frustrasjon pga henne. 
Utenom er hun jo verdens snilleste, og vi har også bra greier vi gjør sammen som snørekjøring, løping og hun er ok på jakt.
 

Jeg tenker og vurderer om jeg burde omplassere henne? Hun trives veldig godt med meg det vet jeg... og hun er en krevede hund som MÅ ha masse fysisk aktivitet. Så ikke en hund for hvem som helst... Men så er hun 6 år.  Hun kan jo leve i 4 år, eller 8. Hvem vet?
Trenger råd!! Hva tenker folk?? Føler jo att det er slemt og egoistisk å bare gi henne til noen andre... men så lever jeg for å trene og holde på m disse hundene, og får ingeting igjen utenom frustrasjon av denne hunden så og si.

Jeg er ingen ekspert men jeg tenker at hvis hunden ikke gir deg noe glede så er det bare å omplassere. Det kan godt hende noen andre vil finne glede i hunden 🙂 

[Tallyho 21]

Enig med @O1234, hunder skal være til glede, og etter 5 år så vet du jo "hvem" hunden er. Er jo ikke gøy for noen parter når hverdagen blir slik. 

Hvor lett hun er å få omplassert er en annen sak. Har kommet over flere fuglehunder som ser ut til å være avlet for hardt, som har akkurat samme oppførsel som din. Ikke at det er noen trøst da.

Du kan jo høre med lokal fuglehund/rasehund gruppe (eller de som driver med kjøring/løp) om det er noen som vil ha henne på prøve. Kan jo være at en el annen får til en slik hund.

[simira 8004]

Ser ingen grunn til at hunden ikke skulle få det minst like bra et sted den er ønsket, hos noen som kan trives med og gå overens med henne. Å ha en slik hund er bare pes.

[Rocket 2449]

Prøv å omplassere. Og ta deg god tid med det. Plutselig dukker det noen opp som elsker henne akkurat slik hun er!

Jeg gikk mye med samme tanker da jeg hadde Beagle, men min mor nektet å omplassere ham når han var ung. Selvom jeg klart så at rasen i grunn ikke passet oss, når jeg flyttet ut ville hun ha ham 100%. Dessverre ble hun syk og jeg måtte ta over en da 6år gammel hund og jeg hadde ikke hjertet til å omplassere ham. Han hadde dog litt fysiske greier og vi hadde veldig god kjemi sammen, han hadde bare helt feil egenskaper for å være en full match med meg. Vi gjorde det beste utav det, men jeg hadde dårlig samvittighet for ham resten av hans liv, selvom han hadde det ok+ hos meg. 
Så basert på dette så ville jeg sett om jeg fant det rette hjemmet der ute, og heller ha en veldig "åpen dør" policy om det ikke fungerer alikevel med de som vil overta. Jeg vet mange velger å sette ut eldre hunder på en form for "fôravtale" for å ikke miste dem helt før det er 100% sikkert på at der skal de bli, men det er jo ikke noe for alle.