Gå til innhold
Hundesonen.no

Råd om hundelek og kroppspråk, samt behov for hundevenner i Oslo


pil
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Jeg har behov for litt input fra andre hundekjendige om sosialisering med andre hunder, og søker etter passende hundevenner i Oslo/omegn. Jeg beklager på forhånd for at jeg har skrevet en lang avhandling? Har konkrete spørsmål nederst i innlegget dersom du vil hoppe over backstoryen.

Jeg har ei lita whippet-tispe på 9 måneder. Valpe- og unghundtiden har så langt vært en drøm, og hun ligger an til å bli en gulle god hund som kan være med meg på det meste. Frøkna er generelt sett en myk sjel. Med dette sikter jeg til at hun ofte benytter seg av av dempende signaler for å gjøre seg så lite skummel som mulig, og hun er var på tilsnakk og truende kroppspråk. Hun kan være litt observerende og sindig fremfor bardus og impulsiv, men jeg opplever henne likevel som trygg og nysgjerrig i de fleste situasjoner. På grunna av at hun er litt myk har jeg hatt stort fokus på å bygge selvtillitt, oppmuntre henne til å være tøff og har advekert mer for henne i møte med verden enn det jeg har gjort med tidligere hunder. Dette har så langt fungert veldig godt. 

Det er kun en ting som bekymrer meg litt og som jeg er litt usikker på hvordan jeg skal håndtere fremover for å unngå et potensielt problem: Hun er svært skvetten, pysete og underdannig i frilek med andre hunder. I motsetning til de fleste andre hunder, liker hun best å være rundt hunder i bånd. Da hilser hun fint, er ledig i kroppsspråket og kan by opp til lek. Men dersom jeg slipper henne med andre hunder blir hun fort veldig pysete og blir liggende mye krøka mellom beina på folk i stedet for å delta i leken. 

Vi bor midt i Oslo sentrum, har ikke bil og har lite nettverk her. På grunn av dette har det vært vanskelig å arrangere frilek i trygge omgivelser med faste og trygge hundevenner. Vi har fått til noen treff med andre unge whippeter både enkeltvis og flere på en gang, men jeg er rett og slett usikker på om disse treffene gjør henne godt. 

Til info lekte hun fint med andre valper da hun var liten. Hun har hatt en litt uheldig opplevelse da hun var rundt fem måneder, da hun i lek ble jaget et godt stykke av en større hund mens hun hylte. Utover dette er det jo mye ymse båndsituasjoner i Oslo med eiere som slipper hundene sine ukritisk bort uten å spørre, men dette takler hun stort sett greit. 

Her er mine to spm: 

  1. Helt konkret oppfører hun seg på følgende måte under frilek: Hun er nysgjerrig, oppsøker de andre hundene og viser tegn til at hun synes det er gøy og at hun gjerne vil leke, men trekker seg med en gang det blir herjing eller løping. Kommer det hunder bardust på henne krøker hun seg ned i en ball og demper for harde livet, men følger gjerne umiddelbart etter med en gang de gir henne plass. Hun har tydelig lyst til å løpe, men piler mellom bena på folk eller gjemmer seg i busker eller under benker dersom hun blir jaget eller dersom det blir for vodlsomt. Hun blir ofte litt varmere i trøya dersom jeg gir henne litt tid, men forblir svært konfliktdempende i kroppsspråket. 

    Tenker dere at jeg bør ta henne ut av leken og vekk fra situasjonen, eller vil hun på sikt lære at det ikke er skummelt dersom jeg lar henne stå i det (samtidig som jeg gir henne pauser og går i mellom dersom andre hunder ikke lytter til signalene hennes)? Lurer på om det vil dempe frykten, eller om vi står i fare for å eskalere den. Vil veldig gjerne høre hva andre tenker om det. 
     
  2. Jeg leter etter hunder som vi kan treffe som passer henne litt bedre og som vil gi større sjanse for at hun kan bli tryggere på sikt. Er det noen i Oslo/omegn som har en rolig, men sosial hund som kunne vært behjelpelig med litt sosialisering? Jeg kan potensielt være åpen for å betale for regelmessige treff med en stødig hund med godt kroppsspårk. 
Endret av pil
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint at du er observant på dette!

Jeg tenker det høres ut som hun har utbytte av leketreff, men gjerne mer med likesinnede når det gjelder løping, og ikke så mye nærkontakt og "bryting". Ganske forventet og normalt for den type hund. Jeg har også en som liker/likte å løpe, men mistrives med de som leker ved å løpe inn i hverandre og bryte hverandre i bakken. Jeg ville droppet de lekesituasjonen hun ikke trives i, det bare øker risikoen for en ubehagelig opplevelse.

Har ikke myndeklubben litt treff og sånt i Oslo?

Ellers vil jeg anbefale deg å sjekke ut hundeklubber og treningsgrupper. Du trenger ikke å drive aktivt med noen hundesport, men bare det å være rundt andre hunder som er under kontroll og ikke trenge å leke med dem er god trening. Nå nærmer det seg slutten på utetreningene, men Oslo og Omegn Dressurklubb har foreksempel treninger på Brekke flere kvelder i uka.

Jeg tenker at dersom du får litt treff med likesinnede hunder for lek, og dropper hundeparkene, så kommer du langt. Hun høres trygg og fin ut ellers, som whippet gjerne er.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for godt svar, @simira! Setter pris på at du tar deg tiden. 

Problemet er at hun oppfører seg slik rundt likesinnede også, og det er i hovedsak andre whippeter jeg har hatt henne løs sammen med. Helt uavhengig av rase og lekestil har jeg til gode å se henne komfortabel i frislipp-situasjon etter hun ble unghund egentlig. 

Min erfaring så langt er at whippeter er ganske røffe i lekingen, ettersom de jager hverandre i så høy hastighet blir det noen reale taklinger og sammenstøt. Og litt av problemet til frøkna mi ser ut til å være at hun er usedvanlig rask, men blir redd av å bli jaget, noe som nettopp er måten myndene leker på. Så da holder hun seg heller i ro krøket sammen blant menneskebena, der tempoet er litt mindre og der hun kan få inn litt hopp og sprett, noen boksearmer, og litt rumpesnusing innimellom uten å vekke for mye oppmerksomhet i gjengen. 

Har vært på myndetreffet i Oslo et par ganger etter at hun ble gammel nok, som for øvrig er et flott treff, men har egentlig sluttet å ta henne med dit fordi jeg ble usikker på om det det var fælt for henne og om det kunne forværre situasjonen. Hun klarer seg litt bedre når det ikke blir fullt så mange hunder på en gang, men viser uansett mye av det samme kroppsspårket om det er 1, 3 eller 10.

 Blir usikker på om jeg beskytter henne for mye, kanskje kommer det seg med alder og erfaring om jeg lar henne stå litt i slike situasjoner? Samtidig er det helt krise hvis det blir verre og hun ender med å bli ordentlig redd. Men det føles ikke som et godt alternativ å aldri slippe henne løs med lekekompiser heller, da vil hun jo aldri erfare at det er okei. Skal jeg evt forsette med de hunvenenne hun har eller bør jeg finne nye hundevenner som er roligere? Vet rett og slett ikke helt hvordan jeg skal håndtere det? 

Blir nok litt ekstra var på det ettersom ingen av de andre ung-whippetene jeg har møtt er slik, og får heller ikke inntrykk av at de andre i kullet hennes er slik. 

Når det gjelder hundetrening, har vi vært en god del på kurs og treninger, og det går helt fint! I alle andre situasjoner enn frislipp er hun så trygg som bare det, men så langt ser det ikke ut til å ha særlig overføringsverdi? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg bare 1 whippet veldig godt, men han er lik frøkna di i situasjoner/med hunder han er usikker på. Han har også hatt et veldig uheldig møte med en doodle som jagde ham omtrent halvt i hel. (Eier av doodlen hadde ikke kontroll, for å si det mildt) Men han er derimot veldig fin å trygg sammen med collien min, han har dog kjent henne siden hun var valp. De kan bli ganske voldsomme sammen også, uten at det på noen måte er ufint. Det er også et par andre hunder han kjenner godt og er trygg på. Poenget mitt er, gjerne din hund også vil tø opp etter hvert om du finner en eller noen få hunder hun finner ut at er trygge. Som er fine i språket og respekterer signalene hennes.
Gjerne også bare gå noen turer med hundene i bånd de første gangene, og alltid gå lenge nok til at de er rolige og fine når de slippes når man begynner å slippe dem sammen. (Sånn at møtet i seg selv ikke blir stressfylt for dem, selv om det er gledes stress)

 Min erfaring er også at det kan være fint at det er 3 hunder om det er en som er litt usikker, så lenge dynamikken er slik at de 2 som ikke er usikre da lar den tredje få bli med når den vil, men ikke tvinger seg på når den trekker seg unna. Da slipper den usikre at ALT fokuset er på den, slik det ofte blir om bare 2 hunder møtes. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synd jeg bor på andre siden av landet, for min basenjifrøken på 9 mnd hadde nok gått godt sammen med din. Hun elsker løpelek, men liker ikke taklinger og løper ikke ned andre hunder.

Din hund har nok behov for hunder som leker ganske likt, men som også respekterer grensene hennes og tar de signalene hun sender. Det er ikke alle hunder som er så gode på akkurat det, spesielt ikke når de er gira eller høye på jaktlek.

Dersom de hundevennene dere har er folk du kjenner som er villige til å jobbe litt sammen med dere, så kan det være lurt å gjøre som Rocket foreslår: å gå en liten tur i bånd sammen først. Og forslaget om 3 hunder er også noe å tenke på, men ikke dersom de 2 andre er i familie. Da gidder de ofte ikke å bry seg så mye om hverandre, og kan ende opp med at begge vil sjekke ut din på samme tid. Det blir fort litt for heftig.

Ellers er det kanskje en lokal facebook side hvor du kan søke etter andre hunder som er litt forsiktige i lek? Eventuelt legge ut en annonse på Finn?

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det høres ut som hunden din har mye behov for leketreff. Jeg ville droppet det når hun ikke er komfortabel, fordi terskelen er enda mindre for at det skjer en uheldig situasjon. Et par-tre trygge hundevenner som dere kan gå tur med, og kanskje ha de løse på tur, er nok mye bedre. Hundene fungerer også ofte mye bedre når hele flokken er i bevegelse.

Jeg skulle tilbudt meg å bli med på tur, men pga. helsa er det bare korte turer i nærområdet her dessverre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

@Rocket @Pingeling @simira

Oi, her har jeg sovet i timen gitt, men bedre sent enn aldri!

Det dere sier er veldig fornuftig og støtter opp om min egen magefølelse og intuisjon. Tror jeg har blitt usikker i møte med andre hundeeiere som menere at jeg er for overbeskyttende, men da skal jeg fortsette å lytte til henne og skjerme henne fra situasjoner hvor hun blir veldig underdanig. Som dere alle sier bør vi nok finne noen få som hun kan bli ordentlig trygg på og som vi kan gå tur og trene med fremfor bare frislipp. Per nå tror jeg ikke jeg kjenner noen som er en god match, men skal legge inn innsats fremover for å lete etter potensielle venner til henne. Tusen takk for hjelpen?
 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, pil said:

Tror jeg har blitt usikker i møte med andre hundeeiere som menere at jeg er for overbeskyttende, men da skal jeg fortsette å lytte til henne og skjerme henne fra situasjoner hvor hun blir veldig underdanig. 

Folk har en tendens til å tro at hund er hund, og at alle skal behandles som en gjennomsnittlig golden retriever. Sånn er det bare ikke.

Det er ikke overbeskyttende å forhindre at noen med angst blir pushet inn i en situasjon de virkelig ikke håndterer, og som fører til sterkt ubehag. Det kan potensielt øve angsten. 

Og for å si det rett ut: vi lar hunder leke med andre hunder for at de skal ha det gøy! Dersom hunden ikke synes det er gøy, så er det bare å droppe det. Det er jo kun for hundenes skyld vi lar de leke, ikke sant?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...