Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle flinke hundefolk! Jeg har hatt flere hunder i mitt liv, men aldri to samtidig. Jeg har nå en storpuddeltispe på 7 år og en storpuddelhann på 9 måneder. ? Tispa mi er naturligvis mye roligere og på et annet stadie i livet. Det jeg lurer på er: hannen er veldig intens på henne, bryr seg nesten bare om henne på tur og enser ikke miljøet rundt. Hopper og dytter i henne, terger, jager og styrer. Hun bryr seg ikke nevneverdig, men jeg føler jeg må steppe inn for å skåne henne litt. Hun er vanligvis en veldig tydelig, "streng", men rettferdig tispe som sier fra til andre hunder, men ikke med denne gutten ? Jeg tenkte kanskje dette var valpenykker som ville gi seg litt når valpelisensen gikk ut, men jeg synes ikke det bedres noe. Jeg har forsøkt å sende henne bort noen uker, gå turer hver for seg, ha kun hannen i bånd, ha kun henne i bånd, aktivisere før tur. Jeg tenker dette må være slitsomt for begge to, spesielt hvis dette ikke vil roe seg med alderen. Jeg lurer på hva dere ville gjort. Gått inn å stoppet det? Holdt han i bånd? Ikke gå turer sammen før han er ordentlig voksen? La det stå til?  Er hun ekstra tålmodig siden han er et medlem av flokken? Jeg tenker jo dette er selvforsterkende atferd. Han er veldig flink innendørs, men får overtenning ute på tur. Tispa mi sier noe beskjedent i fra til han nå og da, men langt i fra slik hun gjør med andre hunder "utenfor flokken", og han respekterer det ikke noe særlig.  takknemlig for alle svar ? ? 

Skrevet

Jeg ville sørget for at han fikk rikelig fysisk og mental aktivisering, og gjerne litt ekstra før de skal på tur sammen. Hvis de begge vanligvis går løse på tur ville jeg tatt ham inn i bånd så fort han nærmer seg for intens adferd. En langline eller noe så dere har litt lettere for å avbryte kan være en fordel.

Det er ihvertfall sikkert at du må skjerme tispa for dette og sørge for at han ikke får herje fritt.

  • Like 3
Skrevet

Dette er noe de vokser av seg, men som må håndteres mens det pågår. Jeg synes det høres ut som du har kommet fram til mange gode løsninger, og jeg ville fortsatt med å gå turer hver for seg noen ganger, aktivisere før tur, og bruke bånd på han (eller begge) ved behov.

Samtidig er det viktig å la han få prøve! Dersom han begynner å bølle og ikke tar signalene hennes så tar dere han i bånd. Dere kan prøve igjen senere på turen, når han har brukt opp litt energi. Dersom han fremdeles ikke klarer å styre seg, så er det på med bånd.

Han har fremdeles en viss valpelisens, så hun vil være ekstra tålmodig. Hunder finner som regel ut av det selv etterhvert, MEN det er ikke rettferdig eller nødvendig at tispa skal måtte ta hele byrden, så det beste er å hjelpe dem litt på vei. 

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for gode svar begge to! :) Da fortsetter jeg med å bryte inn og regulere han når han blir for meget! :)  Skal forsøke å oppdatere saken her i framtiden hvis jeg husker det ?

Skrevet

Du har fått gode råd, og lagt gode planer selv. Jeg har vært, og er i samme situasjon selv, med en ung intens hund som ikke tar den voksnes signaler, med en voksen som ikke klarer å være tydelig nok. Jeg ville ikke satset på at det går over av seg selv. Dette kan utvikle seg til å bli ungguttens måte å leke med andre hunder på, og det er slitsomt.

Han er 9 måneder, så det er lov å oppdra han. Jeg begynte mye tidligere å gå inn og si fra til valpen at det ikke er greit.  Med stemmebruk og fysisk fjerning, og ved å koble i bånd. Tror det er "hold opp med det der" (med en tydelig og litt mørkere stemme)- som er blitt den verbale queuen. Min er nå 1,5 år, jeg må fortsatt følge med, og sier fra til henne når jeg ser at hun får det "blikket" og setter fart mot den eldste (eller andre hunder). Jeg må ha en "finger i øyet" til enhver tid på min yngste når hun er med andre hunder, nettopp fordi hun fort blir veldig plagsom, og jeg liker ikke at hun oppfører seg sånn mot andre hunder. Så når hun blir antydningen til intens, og ikke tar min verbale varsel, går jeg irritert etter henne og sier strengt i fra at hun skal holde opp. Hvis hun holder opp roser jeg, og lar henne gå videre. Begynner hun med en gang igjen, går jeg på nytt etter, sier fra at ingen liker det der, og kobler henne i bånd. 

Ellers, når jeg slipper løs, hvis jeg aner at spesielt den yngste er litt ekstra "loppete", kaster jeg litt godbiter rundt så de starter "fri"tiden med å søke. Jeg opplever at det hjelper litt å flytte fokus fra å herje og styre, til å roe litt ned og slite seg litt ut på den måten, før de utforsker videre :) Det positive der er også at nesa er kobla på, så hun er ofte mer opptatt av å snuse og utforske videre, fremfor å løpe tulling og herje :) 

 

Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...