Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp intens atferd mot voksen hund


Leddup
 Share

Recommended Posts

Hei alle flinke hundefolk! Jeg har hatt flere hunder i mitt liv, men aldri to samtidig. Jeg har nå en storpuddeltispe på 7 år og en storpuddelhann på 9 måneder. ? Tispa mi er naturligvis mye roligere og på et annet stadie i livet. Det jeg lurer på er: hannen er veldig intens på henne, bryr seg nesten bare om henne på tur og enser ikke miljøet rundt. Hopper og dytter i henne, terger, jager og styrer. Hun bryr seg ikke nevneverdig, men jeg føler jeg må steppe inn for å skåne henne litt. Hun er vanligvis en veldig tydelig, "streng", men rettferdig tispe som sier fra til andre hunder, men ikke med denne gutten ? Jeg tenkte kanskje dette var valpenykker som ville gi seg litt når valpelisensen gikk ut, men jeg synes ikke det bedres noe. Jeg har forsøkt å sende henne bort noen uker, gå turer hver for seg, ha kun hannen i bånd, ha kun henne i bånd, aktivisere før tur. Jeg tenker dette må være slitsomt for begge to, spesielt hvis dette ikke vil roe seg med alderen. Jeg lurer på hva dere ville gjort. Gått inn å stoppet det? Holdt han i bånd? Ikke gå turer sammen før han er ordentlig voksen? La det stå til?  Er hun ekstra tålmodig siden han er et medlem av flokken? Jeg tenker jo dette er selvforsterkende atferd. Han er veldig flink innendørs, men får overtenning ute på tur. Tispa mi sier noe beskjedent i fra til han nå og da, men langt i fra slik hun gjør med andre hunder "utenfor flokken", og han respekterer det ikke noe særlig.  takknemlig for alle svar ? ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sørget for at han fikk rikelig fysisk og mental aktivisering, og gjerne litt ekstra før de skal på tur sammen. Hvis de begge vanligvis går løse på tur ville jeg tatt ham inn i bånd så fort han nærmer seg for intens adferd. En langline eller noe så dere har litt lettere for å avbryte kan være en fordel.

Det er ihvertfall sikkert at du må skjerme tispa for dette og sørge for at han ikke får herje fritt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er noe de vokser av seg, men som må håndteres mens det pågår. Jeg synes det høres ut som du har kommet fram til mange gode løsninger, og jeg ville fortsatt med å gå turer hver for seg noen ganger, aktivisere før tur, og bruke bånd på han (eller begge) ved behov.

Samtidig er det viktig å la han få prøve! Dersom han begynner å bølle og ikke tar signalene hennes så tar dere han i bånd. Dere kan prøve igjen senere på turen, når han har brukt opp litt energi. Dersom han fremdeles ikke klarer å styre seg, så er det på med bånd.

Han har fremdeles en viss valpelisens, så hun vil være ekstra tålmodig. Hunder finner som regel ut av det selv etterhvert, MEN det er ikke rettferdig eller nødvendig at tispa skal måtte ta hele byrden, så det beste er å hjelpe dem litt på vei. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått gode råd, og lagt gode planer selv. Jeg har vært, og er i samme situasjon selv, med en ung intens hund som ikke tar den voksnes signaler, med en voksen som ikke klarer å være tydelig nok. Jeg ville ikke satset på at det går over av seg selv. Dette kan utvikle seg til å bli ungguttens måte å leke med andre hunder på, og det er slitsomt.

Han er 9 måneder, så det er lov å oppdra han. Jeg begynte mye tidligere å gå inn og si fra til valpen at det ikke er greit.  Med stemmebruk og fysisk fjerning, og ved å koble i bånd. Tror det er "hold opp med det der" (med en tydelig og litt mørkere stemme)- som er blitt den verbale queuen. Min er nå 1,5 år, jeg må fortsatt følge med, og sier fra til henne når jeg ser at hun får det "blikket" og setter fart mot den eldste (eller andre hunder). Jeg må ha en "finger i øyet" til enhver tid på min yngste når hun er med andre hunder, nettopp fordi hun fort blir veldig plagsom, og jeg liker ikke at hun oppfører seg sånn mot andre hunder. Så når hun blir antydningen til intens, og ikke tar min verbale varsel, går jeg irritert etter henne og sier strengt i fra at hun skal holde opp. Hvis hun holder opp roser jeg, og lar henne gå videre. Begynner hun med en gang igjen, går jeg på nytt etter, sier fra at ingen liker det der, og kobler henne i bånd. 

Ellers, når jeg slipper løs, hvis jeg aner at spesielt den yngste er litt ekstra "loppete", kaster jeg litt godbiter rundt så de starter "fri"tiden med å søke. Jeg opplever at det hjelper litt å flytte fokus fra å herje og styre, til å roe litt ned og slite seg litt ut på den måten, før de utforsker videre :) Det positive der er også at nesa er kobla på, så hun er ofte mer opptatt av å snuse og utforske videre, fremfor å løpe tulling og herje :) 

 

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...