Gå til innhold
Hundesonen.no

Anskaffe hund nummer 2 mens vi er i jobb?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi i heimen har en Shih tzu hannhund på tre år fra før, og vi vurderer å anskaffe en valp: Golden Retriever. Men vi er jo i jobb og studier, og er ca 3-4 ganger i uka borte ca 6 timer. Hvordan vil dette gå i starten med valp? Tenker å sette opp grind i stua, og så sover vel valpene en del? Og de to hundene kan gjerne ha selskap i hverandre mens vi er borte? Kan gjerne ta meg fri en uke i strekk og være med den første uka, men ikke så mye mer enn det (altså å ta helt fri fra alt).

Skrevet

Selv om dere har en hund fra før bør dere være forberedt på å bruke god tid på alenetrening med ny valp. Jeg mener to måneder med gradvis alenetrening er minimum, og det er ingen garanti for at valpen kan være alene i 6 timer da. Om dere ikke har mulighet for hjemmekontor, ha med hund på jobb, nabo/familie som lufter eller andre løsninger som backup når valpen ikke kan være alene så ville jeg ventet til dere har mulighet til å ta ut flere ferieuker i forbindelse med anskaffelsen.

Å gå fra valpen alene hjemme, selv med en annen trygg hund, etter en uke, synes jeg er alt for tidlig og dumt. Dere kan jo eventuelt vurdere en voksen omplasseringshund som er vant til å være alene, men selv da ville jeg brukt minimum et par uker på tilvenning i nytt hjem.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenker litt mer frem i tid. Nå har ikke jeg møtt den aktuelle shi tzuen, men jeg har hatt valper og sett hvor utrolig atalt de kan oppføre seg mot voksne hunder. Valper bryr seg ikke om at den voksne er mindre enn seg selv. De oppfører seg som valper uansett. Det har du kanskje tenkt på siden du nevner grind, men har du også tenkt på hvordan en pubertal unghund kan oppføre seg? Jeg hadde en "dominatrix" som i prepuberteten direkte bøllet med eldre hunder som var mindre enn henne, til den grad at de mindre, men eldre hundene ble så ukomfortable at hun måtte plukkes bort fra dem og få en kjedelig time out flere ganger før hun forstod at den adferden ikke bare stoppet leken, men også stengte godisautomaten og gjorde muttern kjedelig. Hvordan vil en sånn situasjon utarte når grinda har blitt for liten, og de to er alene ved 5-6-7-...-måneders alder? Ingen andre enn shi tzuen er der for å korrigere adferden.
 

  • Like 1
Skrevet

Takk for gode innspill.

Vår shih tzu er veldig rolig og bjeffer aldri, men blir veldig giret i møte med andre hunder. Lukter mye og inviterer til lek. Har så fryktelig lyst på en liten skjønn Golden. Men godt spørsmål om det blir praktisk. Hadde jo vært så flott dersom de gikk sammen, har lest mange med to hunder som går ilag og har det kjempefint sammen!

Skrevet

Det er fint med to hunder, men det er mye jobb. Det første året gjerne mer enn dobbelt så mye jobb som med én. Særlig når den eldste er såpass ung så kommer dere til å oppleve at den "glemmer" noe av sin oppdragelse, samtidig som valpen skal oppdras. Og de trenger oppdragelse på ulike nivåer og trening hver for seg. Og sammen, i forhold til hverandre.

Særlig med to så ulike hunder med ulike behov og aktivitetsnivå er det mye jobb å oppfylle kravene til begge. Selv om begge er raser som er med på det meste kan dere forvente at golden krever mye mer både mental og fysisk aktivisering enn en shih tzu for å være fornøyd. Og den lille er kanksje ikke nødvendigvis like interessert i like mye aktivitet.

Du kan ikke se så mye på hvordan shi tzuen er i møte med andre hunder utenfor hjemmet. Selv om det indikerer at den trives sammen med andre hunder og vil ha glede av at dere får en til så er dynamikken mellom to hunder i et hundehold noe helt annet enn hunder man møter på tur (på godt og vondt, den ene vår har vært fryktaggressiv og tidvis ikke tålt andre hunder, men akseptert og godt overens med den andre så fort det ble klart at han skulle bli boende hos oss).

Våre har mye glede av hverandre, har hatt mesteparten av livet, men det har i perioder vært krevende å legge kabal med én konkurransehund som ikke går så godt overens med andre og én sofahund som går overens med de fleste og gjerne ville vært mer sosial.

Skrevet

Golden er jo normalt veldig trivelige hunder, og et godt rasevalg om en vil ha en happy go lucky sosial hund. ..men de er ikke bare snille og glade hele tiden. De kan yppe og krangle med andre hunder, knurre og flekke tenner i ressursforsvar, bite barn i irritasjon, mobbe gamlehunden... Kan. Hund er jo hund på mange områder.

Skrevet

Å kjøpe valp er alltid gambling. Man vet aldri hvordan et barn vil bli i helse eller personlighet, enten det er et menneske- eller dyrebarn. Man skal ikke forvente det verste, men det er viktig å ha litt slingringsmonn i tid/penger i tilfelle ting ikke går helt på skinner. I allefall ha mulighet til backup løsninger.

Mange hunder blir beroliget av å kunne ligge inntil en trygg hund mens menneskene er borte, men i valpetiden må det være en grind i mellom, så de får ikke kroppskontakt og samme tryggheten. Og det er også mulig for hunder å ha/utvikle separasjonsangst når menneskene drar selv hvis de har en trygg voksen hund sammen med seg. Den ene jeg har hatt med mild separasjonsangst kunne ikke brydd seg mindre om den andre hunden. Hun var bare opptatt av at vi mennesker hadde forlatt dem. 2 mnd er et minimum til alenetrening, og selv da er det lurt å ha mulighet til hundepass eller flexi-tid i en overgangsfase. 

Det er dessverre ingen snarveier når det gjelder å bygge opp en ung valp til å bli trygg og god som voksen, og en annen hund kan ikke ta det menneskelige ansvaret. Og som andre sier: en stor valp kan være både farlig og slitsom for en voksen hund å håndtere alene siden valper/unghunder følger ikke spillereglene, og de har ikke kontroll på kroppen sin. Jeg har fått en 6 mnd gammel golden løpende i leggen på et friområde, og fy-F det var vondt! Det ble litt av en blåflekk. Det er den styrken/vekten som kommer til å løpe ned den lille. Helt uten å være ondsinnet: den vil bare å leke, og har ikke kontroll enda.

Nå prøver ikke jeg å si at det er en dårlig ide med små og store hunder sammen, for det går veldig bra for mange! Men det krever mer fra eier enn to hunder av samme størrelse/type, og da er det ekstra viktig å ha fri i starten.

 

Skrevet

Mange gode refleksjoner her - takk!

Har snakket med oppdretter. De kunne hatt valpen lengre hos seg og trent den på å være hjemme alene, samt gå på do ute, så overtar vi den ved ca 12 ukers alder?

De dagene jeg er borte seks timer (som kun er to ganger i uka), kunne jeg tatt med valpen i bil. Her har jeg mulighet til å besøke valpen og gå tur med den hver time, ca 10-15 minutter per besøk. Og midt på dagen hele 30 minutter.

Hva tenker dere om dette?

Skrevet

Det er jo et utrolig bra tilbud fra oppdretter ihvertfall. Og en gjørbar løsning.

Men jeg ville uansett hatt et par uker på tilvenning alene hjemme hos dere også, og startet på scratch og bare gått litt fortere frem (så lenge det går bra). Det er stor forskjell for en valp å være alene i huset den ble født og sannsynligvis sammen med moren, og å være alene i et nytt hus med en fremmed hund. Hvis dere er to må det la seg gjøre å gi valpen et par uker med tilvenning hjemme?

Om mulig ville jeg også hentet valpen hjem, kanskje i helgene, den første måneden, så den blir vant til dere, huset og shi tzuen. Da er forutsetningene langt bedre.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...