Gå til innhold
Hundesonen.no

Anskaffe hund nummer 2 mens vi er i jobb?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi i heimen har en Shih tzu hannhund på tre år fra før, og vi vurderer å anskaffe en valp: Golden Retriever. Men vi er jo i jobb og studier, og er ca 3-4 ganger i uka borte ca 6 timer. Hvordan vil dette gå i starten med valp? Tenker å sette opp grind i stua, og så sover vel valpene en del? Og de to hundene kan gjerne ha selskap i hverandre mens vi er borte? Kan gjerne ta meg fri en uke i strekk og være med den første uka, men ikke så mye mer enn det (altså å ta helt fri fra alt).

Skrevet

Selv om dere har en hund fra før bør dere være forberedt på å bruke god tid på alenetrening med ny valp. Jeg mener to måneder med gradvis alenetrening er minimum, og det er ingen garanti for at valpen kan være alene i 6 timer da. Om dere ikke har mulighet for hjemmekontor, ha med hund på jobb, nabo/familie som lufter eller andre løsninger som backup når valpen ikke kan være alene så ville jeg ventet til dere har mulighet til å ta ut flere ferieuker i forbindelse med anskaffelsen.

Å gå fra valpen alene hjemme, selv med en annen trygg hund, etter en uke, synes jeg er alt for tidlig og dumt. Dere kan jo eventuelt vurdere en voksen omplasseringshund som er vant til å være alene, men selv da ville jeg brukt minimum et par uker på tilvenning i nytt hjem.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenker litt mer frem i tid. Nå har ikke jeg møtt den aktuelle shi tzuen, men jeg har hatt valper og sett hvor utrolig atalt de kan oppføre seg mot voksne hunder. Valper bryr seg ikke om at den voksne er mindre enn seg selv. De oppfører seg som valper uansett. Det har du kanskje tenkt på siden du nevner grind, men har du også tenkt på hvordan en pubertal unghund kan oppføre seg? Jeg hadde en "dominatrix" som i prepuberteten direkte bøllet med eldre hunder som var mindre enn henne, til den grad at de mindre, men eldre hundene ble så ukomfortable at hun måtte plukkes bort fra dem og få en kjedelig time out flere ganger før hun forstod at den adferden ikke bare stoppet leken, men også stengte godisautomaten og gjorde muttern kjedelig. Hvordan vil en sånn situasjon utarte når grinda har blitt for liten, og de to er alene ved 5-6-7-...-måneders alder? Ingen andre enn shi tzuen er der for å korrigere adferden.
 

  • Like 1
Skrevet

Takk for gode innspill.

Vår shih tzu er veldig rolig og bjeffer aldri, men blir veldig giret i møte med andre hunder. Lukter mye og inviterer til lek. Har så fryktelig lyst på en liten skjønn Golden. Men godt spørsmål om det blir praktisk. Hadde jo vært så flott dersom de gikk sammen, har lest mange med to hunder som går ilag og har det kjempefint sammen!

Skrevet

Det er fint med to hunder, men det er mye jobb. Det første året gjerne mer enn dobbelt så mye jobb som med én. Særlig når den eldste er såpass ung så kommer dere til å oppleve at den "glemmer" noe av sin oppdragelse, samtidig som valpen skal oppdras. Og de trenger oppdragelse på ulike nivåer og trening hver for seg. Og sammen, i forhold til hverandre.

Særlig med to så ulike hunder med ulike behov og aktivitetsnivå er det mye jobb å oppfylle kravene til begge. Selv om begge er raser som er med på det meste kan dere forvente at golden krever mye mer både mental og fysisk aktivisering enn en shih tzu for å være fornøyd. Og den lille er kanksje ikke nødvendigvis like interessert i like mye aktivitet.

Du kan ikke se så mye på hvordan shi tzuen er i møte med andre hunder utenfor hjemmet. Selv om det indikerer at den trives sammen med andre hunder og vil ha glede av at dere får en til så er dynamikken mellom to hunder i et hundehold noe helt annet enn hunder man møter på tur (på godt og vondt, den ene vår har vært fryktaggressiv og tidvis ikke tålt andre hunder, men akseptert og godt overens med den andre så fort det ble klart at han skulle bli boende hos oss).

Våre har mye glede av hverandre, har hatt mesteparten av livet, men det har i perioder vært krevende å legge kabal med én konkurransehund som ikke går så godt overens med andre og én sofahund som går overens med de fleste og gjerne ville vært mer sosial.

Skrevet

Golden er jo normalt veldig trivelige hunder, og et godt rasevalg om en vil ha en happy go lucky sosial hund. ..men de er ikke bare snille og glade hele tiden. De kan yppe og krangle med andre hunder, knurre og flekke tenner i ressursforsvar, bite barn i irritasjon, mobbe gamlehunden... Kan. Hund er jo hund på mange områder.

Skrevet

Å kjøpe valp er alltid gambling. Man vet aldri hvordan et barn vil bli i helse eller personlighet, enten det er et menneske- eller dyrebarn. Man skal ikke forvente det verste, men det er viktig å ha litt slingringsmonn i tid/penger i tilfelle ting ikke går helt på skinner. I allefall ha mulighet til backup løsninger.

Mange hunder blir beroliget av å kunne ligge inntil en trygg hund mens menneskene er borte, men i valpetiden må det være en grind i mellom, så de får ikke kroppskontakt og samme tryggheten. Og det er også mulig for hunder å ha/utvikle separasjonsangst når menneskene drar selv hvis de har en trygg voksen hund sammen med seg. Den ene jeg har hatt med mild separasjonsangst kunne ikke brydd seg mindre om den andre hunden. Hun var bare opptatt av at vi mennesker hadde forlatt dem. 2 mnd er et minimum til alenetrening, og selv da er det lurt å ha mulighet til hundepass eller flexi-tid i en overgangsfase. 

Det er dessverre ingen snarveier når det gjelder å bygge opp en ung valp til å bli trygg og god som voksen, og en annen hund kan ikke ta det menneskelige ansvaret. Og som andre sier: en stor valp kan være både farlig og slitsom for en voksen hund å håndtere alene siden valper/unghunder følger ikke spillereglene, og de har ikke kontroll på kroppen sin. Jeg har fått en 6 mnd gammel golden løpende i leggen på et friområde, og fy-F det var vondt! Det ble litt av en blåflekk. Det er den styrken/vekten som kommer til å løpe ned den lille. Helt uten å være ondsinnet: den vil bare å leke, og har ikke kontroll enda.

Nå prøver ikke jeg å si at det er en dårlig ide med små og store hunder sammen, for det går veldig bra for mange! Men det krever mer fra eier enn to hunder av samme størrelse/type, og da er det ekstra viktig å ha fri i starten.

 

Skrevet

Mange gode refleksjoner her - takk!

Har snakket med oppdretter. De kunne hatt valpen lengre hos seg og trent den på å være hjemme alene, samt gå på do ute, så overtar vi den ved ca 12 ukers alder?

De dagene jeg er borte seks timer (som kun er to ganger i uka), kunne jeg tatt med valpen i bil. Her har jeg mulighet til å besøke valpen og gå tur med den hver time, ca 10-15 minutter per besøk. Og midt på dagen hele 30 minutter.

Hva tenker dere om dette?

Skrevet

Det er jo et utrolig bra tilbud fra oppdretter ihvertfall. Og en gjørbar løsning.

Men jeg ville uansett hatt et par uker på tilvenning alene hjemme hos dere også, og startet på scratch og bare gått litt fortere frem (så lenge det går bra). Det er stor forskjell for en valp å være alene i huset den ble født og sannsynligvis sammen med moren, og å være alene i et nytt hus med en fremmed hund. Hvis dere er to må det la seg gjøre å gi valpen et par uker med tilvenning hjemme?

Om mulig ville jeg også hentet valpen hjem, kanskje i helgene, den første måneden, så den blir vant til dere, huset og shi tzuen. Da er forutsetningene langt bedre.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...