Gå til innhold
Hundesonen.no

Anskaffe hund nummer 2 mens vi er i jobb?


Arba
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi i heimen har en Shih tzu hannhund på tre år fra før, og vi vurderer å anskaffe en valp: Golden Retriever. Men vi er jo i jobb og studier, og er ca 3-4 ganger i uka borte ca 6 timer. Hvordan vil dette gå i starten med valp? Tenker å sette opp grind i stua, og så sover vel valpene en del? Og de to hundene kan gjerne ha selskap i hverandre mens vi er borte? Kan gjerne ta meg fri en uke i strekk og være med den første uka, men ikke så mye mer enn det (altså å ta helt fri fra alt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om dere har en hund fra før bør dere være forberedt på å bruke god tid på alenetrening med ny valp. Jeg mener to måneder med gradvis alenetrening er minimum, og det er ingen garanti for at valpen kan være alene i 6 timer da. Om dere ikke har mulighet for hjemmekontor, ha med hund på jobb, nabo/familie som lufter eller andre løsninger som backup når valpen ikke kan være alene så ville jeg ventet til dere har mulighet til å ta ut flere ferieuker i forbindelse med anskaffelsen.

Å gå fra valpen alene hjemme, selv med en annen trygg hund, etter en uke, synes jeg er alt for tidlig og dumt. Dere kan jo eventuelt vurdere en voksen omplasseringshund som er vant til å være alene, men selv da ville jeg brukt minimum et par uker på tilvenning i nytt hjem.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt mer frem i tid. Nå har ikke jeg møtt den aktuelle shi tzuen, men jeg har hatt valper og sett hvor utrolig atalt de kan oppføre seg mot voksne hunder. Valper bryr seg ikke om at den voksne er mindre enn seg selv. De oppfører seg som valper uansett. Det har du kanskje tenkt på siden du nevner grind, men har du også tenkt på hvordan en pubertal unghund kan oppføre seg? Jeg hadde en "dominatrix" som i prepuberteten direkte bøllet med eldre hunder som var mindre enn henne, til den grad at de mindre, men eldre hundene ble så ukomfortable at hun måtte plukkes bort fra dem og få en kjedelig time out flere ganger før hun forstod at den adferden ikke bare stoppet leken, men også stengte godisautomaten og gjorde muttern kjedelig. Hvordan vil en sånn situasjon utarte når grinda har blitt for liten, og de to er alene ved 5-6-7-...-måneders alder? Ingen andre enn shi tzuen er der for å korrigere adferden.
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode innspill.

Vår shih tzu er veldig rolig og bjeffer aldri, men blir veldig giret i møte med andre hunder. Lukter mye og inviterer til lek. Har så fryktelig lyst på en liten skjønn Golden. Men godt spørsmål om det blir praktisk. Hadde jo vært så flott dersom de gikk sammen, har lest mange med to hunder som går ilag og har det kjempefint sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fint med to hunder, men det er mye jobb. Det første året gjerne mer enn dobbelt så mye jobb som med én. Særlig når den eldste er såpass ung så kommer dere til å oppleve at den "glemmer" noe av sin oppdragelse, samtidig som valpen skal oppdras. Og de trenger oppdragelse på ulike nivåer og trening hver for seg. Og sammen, i forhold til hverandre.

Særlig med to så ulike hunder med ulike behov og aktivitetsnivå er det mye jobb å oppfylle kravene til begge. Selv om begge er raser som er med på det meste kan dere forvente at golden krever mye mer både mental og fysisk aktivisering enn en shih tzu for å være fornøyd. Og den lille er kanksje ikke nødvendigvis like interessert i like mye aktivitet.

Du kan ikke se så mye på hvordan shi tzuen er i møte med andre hunder utenfor hjemmet. Selv om det indikerer at den trives sammen med andre hunder og vil ha glede av at dere får en til så er dynamikken mellom to hunder i et hundehold noe helt annet enn hunder man møter på tur (på godt og vondt, den ene vår har vært fryktaggressiv og tidvis ikke tålt andre hunder, men akseptert og godt overens med den andre så fort det ble klart at han skulle bli boende hos oss).

Våre har mye glede av hverandre, har hatt mesteparten av livet, men det har i perioder vært krevende å legge kabal med én konkurransehund som ikke går så godt overens med andre og én sofahund som går overens med de fleste og gjerne ville vært mer sosial.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden er jo normalt veldig trivelige hunder, og et godt rasevalg om en vil ha en happy go lucky sosial hund. ..men de er ikke bare snille og glade hele tiden. De kan yppe og krangle med andre hunder, knurre og flekke tenner i ressursforsvar, bite barn i irritasjon, mobbe gamlehunden... Kan. Hund er jo hund på mange områder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å kjøpe valp er alltid gambling. Man vet aldri hvordan et barn vil bli i helse eller personlighet, enten det er et menneske- eller dyrebarn. Man skal ikke forvente det verste, men det er viktig å ha litt slingringsmonn i tid/penger i tilfelle ting ikke går helt på skinner. I allefall ha mulighet til backup løsninger.

Mange hunder blir beroliget av å kunne ligge inntil en trygg hund mens menneskene er borte, men i valpetiden må det være en grind i mellom, så de får ikke kroppskontakt og samme tryggheten. Og det er også mulig for hunder å ha/utvikle separasjonsangst når menneskene drar selv hvis de har en trygg voksen hund sammen med seg. Den ene jeg har hatt med mild separasjonsangst kunne ikke brydd seg mindre om den andre hunden. Hun var bare opptatt av at vi mennesker hadde forlatt dem. 2 mnd er et minimum til alenetrening, og selv da er det lurt å ha mulighet til hundepass eller flexi-tid i en overgangsfase. 

Det er dessverre ingen snarveier når det gjelder å bygge opp en ung valp til å bli trygg og god som voksen, og en annen hund kan ikke ta det menneskelige ansvaret. Og som andre sier: en stor valp kan være både farlig og slitsom for en voksen hund å håndtere alene siden valper/unghunder følger ikke spillereglene, og de har ikke kontroll på kroppen sin. Jeg har fått en 6 mnd gammel golden løpende i leggen på et friområde, og fy-F det var vondt! Det ble litt av en blåflekk. Det er den styrken/vekten som kommer til å løpe ned den lille. Helt uten å være ondsinnet: den vil bare å leke, og har ikke kontroll enda.

Nå prøver ikke jeg å si at det er en dårlig ide med små og store hunder sammen, for det går veldig bra for mange! Men det krever mer fra eier enn to hunder av samme størrelse/type, og da er det ekstra viktig å ha fri i starten.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode refleksjoner her - takk!

Har snakket med oppdretter. De kunne hatt valpen lengre hos seg og trent den på å være hjemme alene, samt gå på do ute, så overtar vi den ved ca 12 ukers alder?

De dagene jeg er borte seks timer (som kun er to ganger i uka), kunne jeg tatt med valpen i bil. Her har jeg mulighet til å besøke valpen og gå tur med den hver time, ca 10-15 minutter per besøk. Og midt på dagen hele 30 minutter.

Hva tenker dere om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo et utrolig bra tilbud fra oppdretter ihvertfall. Og en gjørbar løsning.

Men jeg ville uansett hatt et par uker på tilvenning alene hjemme hos dere også, og startet på scratch og bare gått litt fortere frem (så lenge det går bra). Det er stor forskjell for en valp å være alene i huset den ble født og sannsynligvis sammen med moren, og å være alene i et nytt hus med en fremmed hund. Hvis dere er to må det la seg gjøre å gi valpen et par uker med tilvenning hjemme?

Om mulig ville jeg også hentet valpen hjem, kanskje i helgene, den første måneden, så den blir vant til dere, huset og shi tzuen. Da er forutsetningene langt bedre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...