Gå til innhold
Hundesonen.no

Alenetrening valp


Andersen90
 Share

Recommended Posts

Hei, har fått meg valp (Finsk Lapphund) har snart hatt hann en uke. Har en hannhund av samme rase som er 8  år. Har lest mye om alene trening og dette er noe av det jeg ser på som mest utfordrende.

Har han i valpebinge i stuen som han får mat i og sover i på dagtid. På netten sover han i valpebinge på soverommet ved senga. Har begynt trening med å gå inn i et annet rom og lukke døren for deretter å komme ut igjen etter en liten stund, dette går noenlunde greit men han følger stort sett med meg og venter på at jeg kommer tilbake igjen, har også gått ut av huset litt når han sover (dette har gått greit, men tror han sover så tungt at han ikke merker at jeg har gått ut) 

Prøvde å gi han en kong med fyll og gå ut etter posten en tur. Dette gikk bra i noen få minutter til han merket at jeg var "borte" han begynte å ule, bjeffe og hoppe i valpebingen. Har kamera som jeg kan følge med på. Så går ut i fra at dette er for tøft for han på dette stadiet.  

Hvordan ville dere gått fram her?

Ser fram til å høre råd og tips.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er for tidlig å starte alenetreningen. Gi ham en uke eller to til og bli trygg på sitt nye hjem, eiere og annen hund.

Så lenge den andre hunden er trygg alene hjemme ville jeg latt de være sammen, men adskilt, når du skal trene på å være alene. Ellers er det de "vanlige" rådene som gjelder. Pass på at valpen er mett, aktivisert og trett når du går fra den, Ha gjerne på radio for å kamuflere stillheten. Pass på at han har noe å tygge på  og leke med tilgjengelig.

Start med korte økter og øk gradvis, men sørg for å variere tiden, ikke bare øke hver gang.

Om du treffer på utfordringer finner du mange gamle tråder med råd og innspill på forumet her for folk som har slitt med det samme.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Har tatt ferie i to uker til å har et håp om at valpen skal kunne være med i bilen i bur når jeg begynner på arbeid igjen. Mot at jeg er ut å lufter han jevnlig ispedd med litt hjemmekontor. 

Vet ikke om den planen er for ambisiøs? Går ut i fra at det er mange som får seg valp som er i samme båt?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke ideelt, og kan gjøre at det tar lengre tid med alenetreningen, men det kan gå. Gitt at hunden er greit trygg i utgangspunktet. Gi det minst en uke til før du starter litt smått med alenetrening og tilvenning både til bur og bil.

Det er mange som er i samme båt, og det er mange som omplasserer hunder fordi de ikke har hatt tid til å lære den være alene. Man er ofte avhengig av hjelp eller samarbeide, skiftarbeid, naboer eller familie som kan lufte eller passe osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha barnevakt til valpen er som regel et must dersom man har under 2 mnd til alenetrening. Den første uka skal valpen helst være sammen med eier hele tiden for å bli trygg i nytt hjem uten valper, mor og oppdretter. Uke 2 kan man begynne med å la den være på andre siden av bad-døra og den slags enkle og korte øvelser, men valpen driver fremdeles på å bli komfortabel. Da står man plutselig med 2 uker til intensiv alenetrening i en periode hvor valpen ofte er i en borrelåsfase og blir desperat hvis den blir forlatt.

Noen valper tåler rask alenetrening godt, mens andre ender opp med separasjonsangst. Det er snakk om personlighet og individuell utvikling/modenhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært gjennom litt av det samme nettopp, jeg hadde to måneder med hjemmekontor pluss sommerferien på meg, og kom meg opp på drøye 5 timer alene på den tiden. Jeg har heldigvis veldig fleksibel arbeidsdag, så jeg kan jobbe hjemmefra de resterende timene.
Jeg kom ikke utenom litt hyling og skriking helt i starten (når jeg gikk ut av rommet, alene i binge i to minutt osv), noe som jo satte en støkk i meg, men det viste seg at det nok var mest protest og ikke egentlig angst. Min forrige hund hadde det absolutt i seg å utvikle separasjonsangst, og erfaringen da var at stress under alenetid har en tendens til å forsterke seg. Så om man kommer litt skjevt ut, ville jeg vært rask med å gå helt tilbake til et nivå man vet hunden føler seg trygg i og begynne derfra igjen. 

Ellers enig i at her er det store individforskjeller, de to jeg har hatt (der jeg har fulgt ca samme plan med begge) er i alle fall som dag og natt på dette punktet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...