Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp etter foreldrene


Fredrikke
 Share

Recommended Posts

Hvorvidt de driver med det eller ikke sier ikke så mye, men om de har resultater gjør det jo. Jeg tenker at det ikke er veldig viktig hva de driver med, men at de har resultater i en hundesport vil vise at hundene er trenbare og samarbeidsvillig.

Jo flere hunder i linjene/familien som brukes og har resultater i hundesport, jo lettere er det å se om avkom vil egne seg. Det er uansett aldri noen garanti, men større sjanse med hunder som er avlet mot bruk. Rasevalg er selvfølgelig et vesentlig utgangspunkt for hvilke egenskaper du vil ha i hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifht agility er størrelsen på hunden også noe å tenke på. En hund som akkurat er over høydegrensa for å delta i medium klasse f.eks vil gjerne måtte være vesentlig raskere ifht sin størrelse enn en større hund i samme klasse. Her har du jo heller ingen garantier såklart, hunden vokser seg jo til den høyden den blir uansett. Men du kan jo prøve å finne et kull hvor en eller begge av foreldrene er i rett høyde for det du er ute etter.
Og jeg hadde vært veldig nøye med leddhelse på en AG hund om jeg ønsket å satse, og lagt opp til å få en så frisk hund som overhodet mulig i det departementet iom det er en sport som sliter på kroppen. Så fri rønkede foreldre og aller helst bredere slekt er et must. 

Som Simira sier, se på stamtavla, har foreldre, søsken av foreldre, besteforeldre, hunder fra tidligere kull til foreldrene gjort noe i noen som helst sporter? De trenger jo ikke å ha fått titler for å være treningsvillige tenker jeg. Snakk med tidligere valpekjøpere om du kan og hør hvordan treningsviljen er på hundene deres fra samme linjer. Reis å se på treninger/konkurranser hvor disse hundene deltar osv. 

Og ifht AG så er det jo sånn at noen hunder bare elsker sporten. F.eks frøkna mi lyser opp når vi driver med agility, hun ELSKER at det går fort, jeg hadde jo egentlig tenkt lydighet og rally lydiget med henne hovedsaklig, men AG er det hun elsker. Og det vil man jo ikke vite på forhånd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...