Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvis jeg skal drive med agility, lønner det seg å kjøpe etter foreldre som driver med agility? Det samme om jeg vil drive med lydighet eller rallylydighet eller utstilling? Er man da kanskje bedre stilt å gjøre det bra i hundesport?

Skrevet

Hvorvidt de driver med det eller ikke sier ikke så mye, men om de har resultater gjør det jo. Jeg tenker at det ikke er veldig viktig hva de driver med, men at de har resultater i en hundesport vil vise at hundene er trenbare og samarbeidsvillig.

Jo flere hunder i linjene/familien som brukes og har resultater i hundesport, jo lettere er det å se om avkom vil egne seg. Det er uansett aldri noen garanti, men større sjanse med hunder som er avlet mot bruk. Rasevalg er selvfølgelig et vesentlig utgangspunkt for hvilke egenskaper du vil ha i hunden.

  • Like 1
Skrevet

Ifht agility er størrelsen på hunden også noe å tenke på. En hund som akkurat er over høydegrensa for å delta i medium klasse f.eks vil gjerne måtte være vesentlig raskere ifht sin størrelse enn en større hund i samme klasse. Her har du jo heller ingen garantier såklart, hunden vokser seg jo til den høyden den blir uansett. Men du kan jo prøve å finne et kull hvor en eller begge av foreldrene er i rett høyde for det du er ute etter.
Og jeg hadde vært veldig nøye med leddhelse på en AG hund om jeg ønsket å satse, og lagt opp til å få en så frisk hund som overhodet mulig i det departementet iom det er en sport som sliter på kroppen. Så fri rønkede foreldre og aller helst bredere slekt er et must. 

Som Simira sier, se på stamtavla, har foreldre, søsken av foreldre, besteforeldre, hunder fra tidligere kull til foreldrene gjort noe i noen som helst sporter? De trenger jo ikke å ha fått titler for å være treningsvillige tenker jeg. Snakk med tidligere valpekjøpere om du kan og hør hvordan treningsviljen er på hundene deres fra samme linjer. Reis å se på treninger/konkurranser hvor disse hundene deltar osv. 

Og ifht AG så er det jo sånn at noen hunder bare elsker sporten. F.eks frøkna mi lyser opp når vi driver med agility, hun ELSKER at det går fort, jeg hadde jo egentlig tenkt lydighet og rally lydiget med henne hovedsaklig, men AG er det hun elsker. Og det vil man jo ikke vite på forhånd. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...