Gå til innhold
Hundesonen.no

Australian cobberdog og corgi erfaringer


Recommended Posts

Skrevet

Vi er en familie som ønsker å skaffe oss vår første hund. Vi ønsker oss en selskapshund med ikke alt for mye pelsstell. Har sett litt australian cobberdog og corgi, noen som har erfaring med disse hundene? 

Syns det er innmari vanskelig å finne ut hvilken hund passer oss og hvilke oppdrettere som er bra og til å stole på!

Noen som har noen tips?

Skrevet

Ønsker dere lite pelsstell hadde jeg styrt laaaaangt unna en puddelblanding!! Du kan få en ok pels, eller du kan få et mareritt. Har vært borti flere via kurs og alle, og da mener jeg alle, har brukt mye tid på pelsstell eller endt opp med å barbere helt ned med korte jevne mellomrom. 

Skrevet

Corgi er en aktiv gjeterhund som krever en del aktivitet, røyter MYE, og bjeffer og gjeter en del. Hvis dere har yngre barn ville jeg droppet det, da hunden fort kan bli stresset av å løpe etter og nappe barna i bena.

Hvis dere mener cobberdog er noe for dere ville jeg heller gått for ren puddel, der både pelsen og hunden er mer forutsigbar både i størrelse og adferd. De krever noe pelsstell og kan klippes kort med jevne mellomrom. De er også aktive hunder.

Hva legger du i "selskapshund"? Hvor mye tur/aktivitet ser du for deg at hunden får på en vanlig hverdag? Etter min mening bør alle hunder uansett rase og type ha minimum en times tur/aktivitet hver dag, i tillegg til korte tisseturer morgen og kveld. I valpe- og unghundtiden krever hunden en god del mer, den må ut oftere, og gjerne ha mer aktivisering og ikke minst trening på hverdagslydighet. Det er ulike rasegrupper, og gruppen for selskapshunder kan være verdt en titt: https://no.wikipedia.org/wiki/Selskapshunder

Når det gjelder oppdretter så er det viktig at foreldrehundene er registrerte i NKK, sjekket for vanlige rasesykdommer, og oppfyller raseklubbens anbefalinger for helsesjekker og avlskrav. Dette er et minimum. Valpene bør ikke flytte hjemmefra før tidligst 8 ukers alder, ferdig chippet med helseattest, første vaksine og ormekur. Oppdreter bør ha tatt med valpene litt ut og hatt de i bil og latt de hilse på forskjellige folk og oppleve litt ulike ting. Snakk med erfarne hundefolk, og om mulig ta gjerne med noen dere kjenner for å hilse på oppdretter og moren til valpene.

  • Like 3
  • 3 weeks later...
Skrevet

Kommer vel litt ann på hva du legger i selvskapshund? 

Hvor mye mosjon vil dere tilby? 

Australian Cobberdog er vel strengt tatt en blandingshund som krever mye pelsstell, og er nok ikke hunden dere vil ha dersom dere ønsker en lettstelt hund. 

Hvor store er barna i familien? Er det små barn ville jeg personlig valgt en mellomstor rase. En unghund av stor rase kan fort velte barna dersom den er overlykkelig uten at det er noe vondt ment. 

Lapphund eller buhund er blant raser jeg tenker på som fine familiehunder/turkamerater. Ulempen med disse er at de er kjent for å ha en del lyd i seg. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...