Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann ?

Har en voksen hund selv med hengører som ble teipet som liten, så er egentlig ikke relevant nå lenger. Spør egentlig av ren nysgjerrighet, for jeg skjønner jo at det er noen som gjør noe riktig ?

Skjønner flere mener man kan barbere/trimme ørene om de har en del pels - den er jo forsåvidt forståelig. Andre mener det fungerer å massere for å få blodsirkulasjon: men å massere ører får man jo beskjed av veterinærer om å ikke gjøre da det øker voksproduksjon. Har også lest litt på dette med å gi cottage cheese og yoghurt som kalsium "tillegg". 

Andre som har andre små knep før det kommer til siste punkt som teiping?

Noen som har vært borti Breathe right nesestrips for å få de til å stå? Ser jo egentlig utrolig genialt ut, da de ser relativt stive ut og er laget for å ha på huden! Ikke er de vulgære og ser ikke ut til å være så enormt plagsomme heller

Ser at papp er blitt brukt en del, men det må vel være svært ubehagelig? Dumme som vi var så ga vi fra oss ansvaret til oppdretter som brukte sportsteip (!!!) og surret rundt ørene. Hunden endte opp med rødt utslett etter en uke (dette skulle vi ha på i 3 uker ?). Teipeteknikken derimot tror jeg hadde fungert til aussier, han hadde mer oppreiste ører før teipingen enn etter?

Skrevet
15 hours ago, bie said:

Har ingen tips å komme med dessverre, men jeg ble nysgjerrig for dette var nytt for meg. Hvorfor vil man lage ståører på en valp?

For å møte rasestandarden. Noen individer har for tunge ører/lite brusk/feil ørestilling, og i noen raser er det ganske vanlig å "hjelpe til," har jeg skjønt. Hvor mye disse triksene hjelper skal jeg ikke uttale meg om. Brusken er jo tross alt i utvikling, så dersom en teipet valp får stå-ører, så kan det hende den ville fått det uansett. 

Ikke så lurt med tanke på avl dersom triksene fungerer. Hvordan skal man da være sikker på at man avler på korrekte ører? 

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Pingeling skrev:

For å møte rasestandarden. Noen individer har for tunge ører/lite brusk/feil ørestilling, og i noen raser er det ganske vanlig å "hjelpe til," har jeg skjønt. Hvor mye disse triksene hjelper skal jeg ikke uttale meg om. Brusken er jo tross alt i utvikling, så dersom en teipet valp får stå-ører, så kan det hende den ville fått det uansett. 

Ikke så lurt med tanke på avl dersom triksene fungerer. Hvordan skal man da være sikker på at man avler på korrekte ører? 

Som 16-åring som nylig hadde fått meg hund med hengører, så var nok ikke dette noe jeg tenkte på den tiden. Men jeg er helt enig med deg! En kan jo fortsatt avle på friske individer med litt utseendemessig skavanker, så lenge man finner en motpol på det området i tispa/hannen.

  • Thanks 1
Skrevet
1 time siden, Tarzzi skrev:

Jeg har lært min lekse og kommer ikke til å gjøre det igjen!

Så "jukser" man for å få ørene opp, hunden blir stilt ut  og får gode premier, blir brukt i avl og år avkom med feilstilte ører. Og ingen skjønner hvorfor, foreldrene har jo korrekte ører...

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, O1234 skrev:

Er dette lov iht dyrevelferdsloven? ?

Det vil jeg tro, kan ikke se hvor dette passer inn i loven. Hvilken paragraf er det du sikter til isåfall? ?

 

Min tanke bak dette innlegget er egentlig ikke å diskutere meninger etc. om temaet - var vel mer av egen nysgjerrighet for hvordan dette blir gjort korrekt, da jeg selv har gjort en feil :) Som nevnt, det finnes flere måter å hjelpe valpen å få ståører - som jeg synes er helt ok! Men om det er effektivt er vel en annen sak.

Noen som vet litt om det jeg egentlig spurte om i innlegget? 

Skrevet

Teiping er vel det vanligste i Norge, og det foregår i stort monn.Jeg tror ikke det plager hunden nevneverdig. Men hvis det faktisk virker så er det jo manipulasjon av utseende, og strengt tatt ikke innenfor utstillingsreglementet ihvertfall. Men allment akseptert og forventet i mange rasemiljøer.

  • Like 1
Skrevet
On 7/18/2022 at 10:27 AM, Tarzzi said:

Som 16-åring som nylig hadde fått meg hund med hengører, så var nok ikke dette noe jeg tenkte på den tiden. Men jeg er helt enig med deg! En kan jo fortsatt avle på friske individer med litt utseendemessig skavanker, så lenge man finner en motpol på det området i tispa/hannen.

Det var ikke ment som kritikk av deg, altså, selv om jeg skjønner at det indirekte ble litt sånn. 

Dette er noe oppdrettere har funnet på, og det skjer på en rekke raser uten at jeg vet hvilke. Ørestilling er liksom ikke helt mitt interessefelt. ? Også er jeg nysgjerrig på om det faktisk funker. Jeg må innrømme at jeg stiller meg tvilende.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...