Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Eg har ei 4 mnd gammel Pinscher tispe med mykje energi. Utfordringa mi er at ho av og til går til angrep på meg (og då meina ikkje eg valpebiting i sokken/buksebeinet). Dette skjer gjerne i situasjoner der eg skal stoppe ho fysisk frå å bite i tepper/sofaer o.l eller når vi er ute og ho springer løst og er overivrig. Grunnen til eg seier «angriper» er fordi ho bjeffer og knurrer mot meg samtidig som ho biter meg ganske hardt der ho får tak. Er full i blåmerker og blitt bitt til blods fleire ganger. 
 

eg merker forskjell på dei dagene ho har vore inne ein del kontra ute og herjet med andre hunder. Min teori er at det kjem av understimuli. 
 

spørsmålet mitt er om eg bør vere bekymra? Andre blir skremt av måten ho går til angrep på meg på

Skrevet

Det høres ut som en valp med mye vilje og energi. Det er i mine øyne en bra ting, så lenge de får nok aktivisering og en retning for energien. Pinscher er en rase med MYE energi.

Får hun noe mental aktivisering i løpet av dagen? Jeg tenker at særlig de dagene hun ikke leker med andre hunder ville jeg lagt inn ekstra økter med triksetrening og søk etter godbiter eller leker, så hun får brukt hodet. Og eventuelt øke turmengden.

  • Like 3
Skrevet

Som Simira sier så må understimulering håndteres med å øke mengden aktivitet.

Selve adferden vil jeg ikke si er unormal. En understimulert valp som hopper og knurrer mot deg driver på med en form for lek, ikke ulikt leken hunder holder på med sammen. Voksenhunden her i gården hadde små sår rundt hele halsen da valpen var 4 mnd, for valpen hadde rett og slett ikke kontroll på bitinga, samtidig som det skal veldig lite til for at sylskarpe valpetenner lager hull i hud.

Hunder skiller på mennesker og andre hunder, men valper er under opplæring, og en understimulert valp er så overfylt av energi at den ikke har kontroll. Det er samtidig viktig at du unngår at adferden blir en vane, og det må gjøres med å øke stimuli, samt å unngå lek med hender dersom dere noen ganger gjør det.

Folk som ikke har hund, eller bare har hatt rolige, mindre krevende individer blir gjerne sjokkerte når de ser en understimulert valp. Det må du prøve å ikke bry deg om. ?

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar! Eg prøver hardt å få til nok mental aktivisering når det er regndager (ho hater å vere ute i regn). Alikavel klarer eg ikkje heilt å få stimulert ho nok. Eg driver med trening, men ho mister fort konsentrasjonen når vi er inne ??‍♀️ 
 

 

Skrevet
2 hours ago, Marteadj said:

Takk for svar! Eg prøver hardt å få til nok mental aktivisering når det er regndager (ho hater å vere ute i regn). Alikavel klarer eg ikkje heilt å få stimulert ho nok. Eg driver med trening, men ho mister fort konsentrasjonen når vi er inne ??‍♀️ 
 

 

Har du prøvd slikkematte, snusematte, godbitball og den slags? Min frøken på 6 mnd er så og si avhengig av å leke dralek eller litt ballkast i stua når det er dager med lite uteaktivitet, så med mindre hun er typen til å bli stresset av den slags lek, så kan det kanskje hjelpe.

  • Like 1
Skrevet

dette gjør min også (se annen tråd), men dette skjer når valpen er overstimulert. Så mer tur er IKKE løsningen. Hode- og nesearbeid er dog alltid bra, og det vanskelige med en valp er jo at det iblant skal fryktelig lite til før de blir overstimulerte, er det vind ute og blader som blåser, for eksempel, går min i taket.

 

det jeg gjør med min, som jeg også fikk støtte på av en hundetrener, er rett og slett å stanse henne og holde henne fast til hun roer seg, helt nøytralt, ikke legge henne i bakken eller noe, og si "nei, slutt", men også ganske nøytralt, ikke kjefting egentlig. Bare "dette får du ikke gjøre og det skjer ingenting mer før du slapper av." Med én gang hun slapper av og gir seg, så slipper jeg og går videre. Ofte fortsetter hun da, så må jeg gjenta, til hun blir lei, og vi kan gå videre.

  • 1 year later...
Skrevet
På 7/7/2022 at 12:01 AM, Marteadj skrev:

Hei! Eg har ei 4 mnd gammel Pinscher tispe med mykje energi. Utfordringa mi er at ho av og til går til angrep på meg (og då meina ikkje eg valpebiting i sokken/buksebeinet). Dette skjer gjerne i situasjoner der eg skal stoppe ho fysisk frå å bite i tepper/sofaer o.l eller når vi er ute og ho springer løst og er overivrig. Grunnen til eg seier «angriper» er fordi ho bjeffer og knurrer mot meg samtidig som ho biter meg ganske hardt der ho får tak. Er full i blåmerker og blitt bitt til blods fleire ganger. 
 

eg merker forskjell på dei dagene ho har vore inne ein del kontra ute og herjet med andre hunder. Min teori er at det kjem av understimuli. 
 

spørsmålet mitt er om eg bør vere bekymra? Andre blir skremt av måten ho går til angrep på meg på

Hei! Hvordan har dette gått? Jeg er i samme situasjon nå og føler meg helt hjelpesløs når valpen min angriper meg og knurrer og biter. Føler jeg har prøvd alt. Når ble det bedre? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...