Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Eg har ei 4 mnd gammel Pinscher tispe med mykje energi. Utfordringa mi er at ho av og til går til angrep på meg (og då meina ikkje eg valpebiting i sokken/buksebeinet). Dette skjer gjerne i situasjoner der eg skal stoppe ho fysisk frå å bite i tepper/sofaer o.l eller når vi er ute og ho springer løst og er overivrig. Grunnen til eg seier «angriper» er fordi ho bjeffer og knurrer mot meg samtidig som ho biter meg ganske hardt der ho får tak. Er full i blåmerker og blitt bitt til blods fleire ganger. 
 

eg merker forskjell på dei dagene ho har vore inne ein del kontra ute og herjet med andre hunder. Min teori er at det kjem av understimuli. 
 

spørsmålet mitt er om eg bør vere bekymra? Andre blir skremt av måten ho går til angrep på meg på

Skrevet

Det høres ut som en valp med mye vilje og energi. Det er i mine øyne en bra ting, så lenge de får nok aktivisering og en retning for energien. Pinscher er en rase med MYE energi.

Får hun noe mental aktivisering i løpet av dagen? Jeg tenker at særlig de dagene hun ikke leker med andre hunder ville jeg lagt inn ekstra økter med triksetrening og søk etter godbiter eller leker, så hun får brukt hodet. Og eventuelt øke turmengden.

  • Like 3
Skrevet

Som Simira sier så må understimulering håndteres med å øke mengden aktivitet.

Selve adferden vil jeg ikke si er unormal. En understimulert valp som hopper og knurrer mot deg driver på med en form for lek, ikke ulikt leken hunder holder på med sammen. Voksenhunden her i gården hadde små sår rundt hele halsen da valpen var 4 mnd, for valpen hadde rett og slett ikke kontroll på bitinga, samtidig som det skal veldig lite til for at sylskarpe valpetenner lager hull i hud.

Hunder skiller på mennesker og andre hunder, men valper er under opplæring, og en understimulert valp er så overfylt av energi at den ikke har kontroll. Det er samtidig viktig at du unngår at adferden blir en vane, og det må gjøres med å øke stimuli, samt å unngå lek med hender dersom dere noen ganger gjør det.

Folk som ikke har hund, eller bare har hatt rolige, mindre krevende individer blir gjerne sjokkerte når de ser en understimulert valp. Det må du prøve å ikke bry deg om. ?

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar! Eg prøver hardt å få til nok mental aktivisering når det er regndager (ho hater å vere ute i regn). Alikavel klarer eg ikkje heilt å få stimulert ho nok. Eg driver med trening, men ho mister fort konsentrasjonen når vi er inne ??‍♀️ 
 

 

Skrevet
2 hours ago, Marteadj said:

Takk for svar! Eg prøver hardt å få til nok mental aktivisering når det er regndager (ho hater å vere ute i regn). Alikavel klarer eg ikkje heilt å få stimulert ho nok. Eg driver med trening, men ho mister fort konsentrasjonen når vi er inne ??‍♀️ 
 

 

Har du prøvd slikkematte, snusematte, godbitball og den slags? Min frøken på 6 mnd er så og si avhengig av å leke dralek eller litt ballkast i stua når det er dager med lite uteaktivitet, så med mindre hun er typen til å bli stresset av den slags lek, så kan det kanskje hjelpe.

  • Like 1
Skrevet

dette gjør min også (se annen tråd), men dette skjer når valpen er overstimulert. Så mer tur er IKKE løsningen. Hode- og nesearbeid er dog alltid bra, og det vanskelige med en valp er jo at det iblant skal fryktelig lite til før de blir overstimulerte, er det vind ute og blader som blåser, for eksempel, går min i taket.

 

det jeg gjør med min, som jeg også fikk støtte på av en hundetrener, er rett og slett å stanse henne og holde henne fast til hun roer seg, helt nøytralt, ikke legge henne i bakken eller noe, og si "nei, slutt", men også ganske nøytralt, ikke kjefting egentlig. Bare "dette får du ikke gjøre og det skjer ingenting mer før du slapper av." Med én gang hun slapper av og gir seg, så slipper jeg og går videre. Ofte fortsetter hun da, så må jeg gjenta, til hun blir lei, og vi kan gå videre.

  • 1 year later...
Skrevet
På 7/7/2022 at 12:01 AM, Marteadj skrev:

Hei! Eg har ei 4 mnd gammel Pinscher tispe med mykje energi. Utfordringa mi er at ho av og til går til angrep på meg (og då meina ikkje eg valpebiting i sokken/buksebeinet). Dette skjer gjerne i situasjoner der eg skal stoppe ho fysisk frå å bite i tepper/sofaer o.l eller når vi er ute og ho springer løst og er overivrig. Grunnen til eg seier «angriper» er fordi ho bjeffer og knurrer mot meg samtidig som ho biter meg ganske hardt der ho får tak. Er full i blåmerker og blitt bitt til blods fleire ganger. 
 

eg merker forskjell på dei dagene ho har vore inne ein del kontra ute og herjet med andre hunder. Min teori er at det kjem av understimuli. 
 

spørsmålet mitt er om eg bør vere bekymra? Andre blir skremt av måten ho går til angrep på meg på

Hei! Hvordan har dette gått? Jeg er i samme situasjon nå og føler meg helt hjelpesløs når valpen min angriper meg og knurrer og biter. Føler jeg har prøvd alt. Når ble det bedre? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...