Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er desperat og trenger gode råd, kanskje noen har link til en artikkel eller video?

 

Valpen min på 3 mnd er stort sett veldig grei, hun er en myk tispe både rundt voksne, barn og andre hunder. En god del valpebiting såklart, men kan som regel avledes med sine egne leker. Inne altså.

 

Problemet er når jeg er ute med henne, da får hun iblant noen skikkelig ekstreme biteraptuser hvor hun både har revet opp klærne mine og huden min til blods. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Helt umulig å avlede. Jeg løfter henne opp og holder henne fast til hun roer seg, så setter jeg henne ned, men da fortsetter hun ofte. Et par ganger har jeg lagt henne forsiktig ned og holdt henne nede for å roe seg, men da ble hun enda mer febrilsk og knurret også. Har prøvd å riste med et glass med mynter, hjalp litt fordi hun ble distrahert et øyeblikk, men ikke nevneverdig. Er det et tre i nærheten har jeg prøvd å sette henne fast og gå litt unna, som en time-out, men dette blir hun bare stresset av og trekker fælt for å komme seg vekk, så føles ikke som en god løsning.

 

Det kan skje både når vi har vært ute en stund eller når vi nettopp har kommet ut, så er ikke en veldig klar trend på når det skjer.

Pliz hjelp meg...

Skrevet

Som jeg skrev i en annen tråd: dersom du har en ekstrembiter, så er du avhengig av å kunne forholde deg rolig. Det krever at du har sko/klær som beskytter huden din, og som du ikke er redd for at skal bli ødelagt. Finn frem kraftige, gamle jeans, eller se om du finner billige, men kraftige bukser på bruktbutikk.

Jeg ville testet med ignoreringsmetoden først (stå helt stille og se opp i lufta med armene i kryss til hun roer seg). I starten må du kanskje stå mange minutter før hun klarer å roe seg. Dersom hun begynner å tulle igjen, så stopper du opp og venter til hun roer seg. 

Det høres ut som hun rett og slett er veldig gira fordi hun gleder seg til å gå ut de gangene det skjer med en gang dere kommer ut. Og de gangene det skjer etter en stund har hun antageligvis fått nok litt for mye stimuli på en gang, og at turene kanskje burde være kortere (og heller gå flere mindre runder).
 

Skrevet

ja, jeg har prøvd litt ignorering med tykke bukser, men synes det er vanskelig, ettersom hun allerede er temmelig stor og kommer ganske høyt opp når hun hopper, så det er liksom vanskelig å overse henne. får kanskje prøve det litt mer.

 

og ja, det skjer gjerne når hun er overstimulert ja, men det skal liksom ikke så mye til. litt blader som blåser, at det begynner å regne, at hun hører noen merkelige lyder...

 

har fått i råd å bruke halsbånd (bruker sele nå) og gi henne et lite rykk (ikke hardt) for å avlede henne, men er usikker på om jeg vil gjøre det.

Skrevet
6 hours ago, Ninja said:

ja, jeg har prøvd litt ignorering med tykke bukser, men synes det er vanskelig, ettersom hun allerede er temmelig stor og kommer ganske høyt opp når hun hopper, så det er liksom vanskelig å overse henne. får kanskje prøve det litt mer.

 

og ja, det skjer gjerne når hun er overstimulert ja, men det skal liksom ikke så mye til. litt blader som blåser, at det begynner å regne, at hun hører noen merkelige lyder...

 

har fått i råd å bruke halsbånd (bruker sele nå) og gi henne et lite rykk (ikke hardt) for å avlede henne, men er usikker på om jeg vil gjøre det.

Rykking i halsbånd kan skade nakke og skjoldbruskkjertelen, så det ville jeg ikke gjort. Og en hund som er så gira at den mister kontroll vil ikke nødvendigvis reagere på et lite rykk. Det er også stor sannsynlighet for at hun trekker i halsbåndet sånn som du beskriver henne, og det er ikke bare rykking som påfører skader. 

Du får kle på deg tykk genser/jakke også, og håpe på drittvær i sommer.  ?  Men ja, jeg ville prøvd litt mer, om du klarer. Dersom hun allerede er så stor at hun når armene dine når du krysser dem, så er det lurt å legge inn mye jobb før hun blir enda større!

Grunnen til at jeg nevnte at det høres ut som hun blir gira er for å si at det handler om å roe henne ned. Det høres ikke ut som at hun trenger å avledes, hun trenger å få selvkontroll og lære å finne roen. Selvkontroll og valper går ikke alltid hånd i hånd, men mye av det du beskriver vil minske etterhvert som hun blir eldre og kjent med lyder og lukter.

Anbefaler også å jobbe med kontakt og selvkontroll inne (og ute etterhvert).

  • 1 year later...
Skrevet
På 7/1/2022 at 2:58 PM, Ninja skrev:

Jeg er desperat og trenger gode råd, kanskje noen har link til en artikkel eller video?

 

Valpen min på 3 mnd er stort sett veldig grei, hun er en myk tispe både rundt voksne, barn og andre hunder. En god del valpebiting såklart, men kan som regel avledes med sine egne leker. Inne altså.

 

Problemet er når jeg er ute med henne, da får hun iblant noen skikkelig ekstreme biteraptuser hvor hun både har revet opp klærne mine og huden min til blods. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Helt umulig å avlede. Jeg løfter henne opp og holder henne fast til hun roer seg, så setter jeg henne ned, men da fortsetter hun ofte. Et par ganger har jeg lagt henne forsiktig ned og holdt henne nede for å roe seg, men da ble hun enda mer febrilsk og knurret også. Har prøvd å riste med et glass med mynter, hjalp litt fordi hun ble distrahert et øyeblikk, men ikke nevneverdig. Er det et tre i nærheten har jeg prøvd å sette henne fast og gå litt unna, som en time-out, men dette blir hun bare stresset av og trekker fælt for å komme seg vekk, så føles ikke som en god løsning.

 

Det kan skje både når vi har vært ute en stund eller når vi nettopp har kommet ut, så er ikke en veldig klar trend på når det skjer.

Pliz hjelp meg...

Hei! Hvordan gikk dette i tiden fremover? Jeg er i akkurat samme situasjon, bare at angripene og knurringen også er inne - og veldig ofte. Når ble det bedre?

  • 11 months later...
Skrevet
På 8/10/2023 at 8:21 AM, nyhundeeier skrev:

Hei! Hvordan gikk dette i tiden fremover? Jeg er i akkurat samme situasjon, bare at angripene og knurringen også er inne - og veldig ofte. Når ble det bedre?

Eg slenger meg på denne. Berre at kvalpebitinga er retta mot 12åringen, og ikkje i noko særleg grad mot oss andre. Kombinasjonen aktiv 12åring som kvalpen oppfattar som leikete/ girar opp kvalpen, og kvalpebitingsfase er litt meir utfordrande enn eg trudde det skulle bli. Eg prøvar å oppdra begge samtidig 😅

Skrevet

Dette er typisk en reaksjon fra overstimulering eller overreagering, som er best å håndtere med forebygging. Generelt vil jeg anbefale å vurdere flere og kortere turer, og stopp innimellom på turene for å ta små, små økter med kontaktøvelser eller enkle triks. Noen korte godbitsøk i gresset eller veikanten er også fin aktivitet undeveis.

Vær oppmerksom på hvor mange inntrykk valpen får underveis på tur. Er det mange folk rundt, passeringer av andre hunder osv. så er det viktigere å ta flere pauser. Hvis dere merker at hunden begynner å øse seg opp så må dere stoppe og roe ned med en gang, ikke vent til biteraptusen starter.

Rykking i båndet, kjefting eller å holde fast hunden bidrar stort sett til økt konfliktnivå.

Anbefaler også hele familien å gå på valpekurs, da får dere hjelp til blant annet slike utfordringer som dette.

Skrevet
På 7/11/2024 at 2:36 PM, simira skrev:

Dette er typisk en reaksjon fra overstimulering eller overreagering, som er best å håndtere med forebygging. Generelt vil jeg anbefale å vurdere flere og kortere turer, og stopp innimellom på turene for å ta små, små økter med kontaktøvelser eller enkle triks. Noen korte godbitsøk i gresset eller veikanten er også fin aktivitet undeveis.

Vær oppmerksom på hvor mange inntrykk valpen får underveis på tur. Er det mange folk rundt, passeringer av andre hunder osv. så er det viktigere å ta flere pauser. Hvis dere merker at hunden begynner å øse seg opp så må dere stoppe og roe ned med en gang, ikke vent til biteraptusen starter.

Rykking i båndet, kjefting eller å holde fast hunden bidrar stort sett til økt konfliktnivå.

Anbefaler også hele familien å gå på valpekurs, da får dere hjelp til blant annet slike utfordringer som dette.

Vi har innsett at det er positivt å få kvalp seint om våren med tanke på ver og  muligheit for hundepass/jobb men ulempa er at kvalpen/ vi i familien har rett alder for kvalpekurs når alle har ferie 🙃 Vi brukar avledning og stopp/roe, så jobbar med å overføre det til 12åringen. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...