Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg har en cavalier som sikkler noe utrolig i bil. Pelsen på brystet er blitt røsa rød og jeg har prøvd kw white shampoo og en annen blå/lilla shampoo som skulle være god på gul rød men jeg får det ikke bort?? han er ikke rød eller klør i huden så regner med det er farga av pga sikkelet?? jeg vil nødig klippe da han stilles ut. Noen tips å få det bort?

Skrevet

Sliter med det samme i perioder.

Har en hvit samojed som i perioder kan få slik rød misfarger pels. Han fikk det ofte under potene, på albuene og på ørene. På føttene så det nesten ut som om han var skadet og blødde. Men det kom fordi vi ofte var på tur i marka hvor han ble fuktig/våt av å gå eller bade, og hvor vi var dårlige på å tørke ham ordentlig tørr etter turer. Området holdt seg derfor fuktig og ble misfarget over tid.

Det vi gjorde på føttene var å klippe under potene, og klippe vekk de flekkene på albuen hvor han var misfarget, og prøve å holde det tørt. Enten ta å blåse/føne han etter våt tur, eller tørke godt med et håndkle.

Skjønner godt at du ikke ønsker å klippe pelsen, så det du kan gjøre er egentlig å prøve å holde brystet tørt.
Kan han for eksempel ha på en slags bandana rundt halsen kun på bil turene når han sikler, så mesteparten av sikkert kommer på skjerfet?

Hvis ikke kan du la en håndduk ligge i bilen så du får tørket bort det meste etter han har siklet.

Vet ikke om det hjelper så mye, men du kan prøve lilla sjampo på pelsen. Vi bruker Chris Christensen white on white sjampo. Maser det godt inn, la det virke i noen minutter og så skylle ut. Kan hende det hjelper litt, men kan ikke garantere at han blir helt hvit igjen.

Det vi gjorde med ørene hans, var som sagt å holde pelsen der tørr. Vi klippet ikke pelsen på ørene, men tørket han godt, og lot ikke pelsen være fuktig over lang tid. Så forsvant det etter hvert.?

Skrevet (endret)

Rødfargen kommer pga fuktighet. På hvite hunder så syns det så godt. Misfagingen som allerede er der er vanskelig å få bort, den forsvinner med røyting eller klipping. Men for å unngå mer misfarging så må hundene tørkes veldig godt. Spesiellt der de blir misfarget. Etter hunden er godt tørket med håndkle, så bruk gjerne tørkepapir (som suger godt opp siste rest av fuktighet) på de mest utsatte områdene -rundt munn, øyne, oppå hodet, poter osv

Endret av Rufs
Skrevet

Jeg hadde samme problem med en av hundene her.  Jeg kjøpte en babytrøye som jeg hadde på han under bilturer og det hjalp på siklet i pelsen.  Ellers fikk jeg tips av en bishon frise eier,  vask med blålilla shampoo og la den virke noen minutter.  Sett inn pelsen med potetmel uten å skylle ut og la det tørke og børst godt. Skyll shampooen godt vekk. Dette gjentas til det meste av fargen er borte.   Jeg vasket ofte.  Det tok tid før pelsen var helt hvit, men det gikk. Det går ikke på en dag. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...