Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg har en 13 uker gammel fuglehundblanding, som jeg nå står litt fast med. Dette er andre gang jeg har valp, og med den forrige var det stort sett bare å følge boka, beholde roen, jobbe positivt og gjøre ting så riktig som mulig så falt det meste av lydighet, ro og trivsel på plass rimelig raskt. 

Med den nye er det imidlertid en heelt annen historie. Denne valpen er på en helt annen planet hva energi, vilje og det jeg tror er generelt stressnivå angår. Hun har veldig vanskelig for å roe seg og trenger stort sett hjelp til det, ute girer hun seg ofte sakte med sikkert opp til hun går i svart (løper rundt sin egen akse, bjeffer på en litt sånn sinna på verden-aktig måte til det nærmest blir kvekking, kaster seg målløst i selen i alle retninger) og jeg bare må avbryte ved å løfte henne og bære henne enten hjem eller til et rolig sted for å prøve å roe henne. Til og med det å få et tyggebein girer henne opp og blir en kilde til høyere stress - ikke mindre, som man jo kunne håpet på.  Har også begynt på valpekurs, der jeg fikk en grei bekreftelse på at min var i en helt annen vilterhetsliga enn de andre valpene.

På andre områder er hun en mønstervalp vil jeg si - begynner å bli ganske husren, sover hele natta, tillitsfull overfor folk, virker ganske uredd, biter forholdsvis lite (når hun ikke er oppkava), virker veldig komfortabel i hjemme alene-treningen der hun faller til ro etter fem minutter, kan være ganske fokusert når vi trener og lærer lett (igjen - når hun ikke er oppskrudd så klart).

Spørsmålet mitt er egentlig dette: Bør jeg slappe av, bare stå i det og tenke at denne hunden tross alt akkurat har blitt tre måneder, er av høyenergi-raser og må få litt tid på seg til å kontrollere hodet sitt? Eller bør jeg allerede nå se at dette er en hund som kan utvikle stressproblematikk og ta det litt på alvor (få adferdsekspert hjem eller noe sånt)? Hvis siste er tilfelle kan det jo være lurt å starte tidlig tenker jeg.

Hva ville dere tenkt? Hva er andres erfaringer med høyenergi-raser som valper?

Endret av Spretter
Skrevet

Jeg har hatt flere brukshundvalper og de har hatt varierende stressnivå og varierende håndtering av eget stress. Det du beskriver er en valp som raskt blir overstimulert og dermed "mister hodet" fordi det blir mye inntrykk. Hvor fort det skjer er veldig individuelt fra valp til valp, så det finnes ingen fasit hvor mye valper skal ha av aktivitet og inntrykk. 

Jeg tenker du i aller høyeste grad virker til å ha en valp som vil trenge litt hjelp og tilrettelegging nå i valpeperioden for å ikke ende opp som en stressball etter hvert. Det er nå du har muligheten til å legge et godt grunnlag slik at valpen og senere voksen hund lærer seg å finne roen selv.

Så det første du må gjøre er å se på aktiviseringen. Ha heller flere, men korte aktiviseringer (tur/trening/sosialisering osv) gjennom dagen heller enn lange. Hvis valpen begynner å "tippe over", så har du holdt på for lenge. Forsøk å holde deg innenfor valpens toleransevindu hva angår aktivisering. Når aktiviseringen er ferdig, så legger du valpen i bur/grind/har den i bånd/holder på fanget eller hva enn som fungerer for dere for at den skal roe seg, sove og fordøye inntrykk. 

Noen valper trenger bare mer hjelp enn andre og når de får den hjelpen i ung alder, så går det seg som regel til :)

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet

Takk for godt svar - det er litt den retningen jeg prøver å gå med aktiviseringen, så da får jeg bare fortsette med det.

Det eneste jeg ikke har gjort så mye er å hjelpe henne med å falle til ro umiddelbart etter aktivisering, dvs. putte henne i grinda. Jeg har jo så lyst til at hun skal greie å legge seg og slappe av på egen hånd, så da gir jeg henne ofte den muligheten først. Men det er mulig det er litt mye forlangt foreløpig. Jeg burde kanskje heller bare ta den avgjørelsen for henne, og programmere inn vanen at når vi har vært ute eller trent eller gjort hva som helst, da legger oss og sover.

 

 

Skrevet
9 hours ago, Sprettballen said:

Jeg har hatt flere brukshundvalper og de har hatt varierende stressnivå og varierende håndtering av eget stress. Det du beskriver er en valp som raskt blir overstimulert og dermed "mister hodet" fordi det blir mye inntrykk. Hvor fort det skjer er veldig individuelt fra valp til valp, så det finnes ingen fasit hvor mye valper skal ha av aktivitet og inntrykk. 

Jeg tenker du i aller høyeste grad virker til å ha en valp som vil trenge litt hjelp og tilrettelegging nå i valpeperioden for å ikke ende opp som en stressball etter hvert. Det er nå du har muligheten til å legge et godt grunnlag slik at valpen og senere voksen hund lærer seg å finne roen selv.

Så det første du må gjøre er å se på aktiviseringen. Ha heller flere, men korte aktiviseringer (tur/trening/sosialisering osv) gjennom dagen heller enn lange. Hvis valpen begynner å "tippe over", så har du holdt på for lenge. Forsøk å holde deg innenfor valpens toleransevindu hva angår aktivisering. Når aktiviseringen er ferdig, så legger du valpen i bur/grind/har den i bånd/holder på fanget eller hva enn som fungerer for dere for at den skal roe seg, sove og fordøye inntrykk. 

Noen valper trenger bare mer hjelp enn andre og når de får den hjelpen i ung alder, så går det seg som regel til :)

Dette var et varmt og nydelig svar. ❤️ Jeg tror de fleste som opplever en litt heftig valp blir litt stresset selv, og dette var en fin påminnelse om at vi må hjelpe valpen å finne roen på den måten som fungerer for valpen, og da må vi også finne roen selv.

Jeg hadde en som bare roet seg på fanget, og jeg var så redd for at hun skulle trenge fanget som voksen også (men neida!). I dag tenker jeg på det som en vakker tid. Litt kjipt å bli tvinget til å sitte stille for at valpen skal hvile, men jeg tror jeg hadde like mye behov for det som hun hadde. 

Som voksen var det omvendt. Jeg sliter med angst, og når angsten min tok over, så lente hun seg mot benet mitt, enten vi var ute blandt folk eller inne. Jeg trengte bare litt hjelp til å roe meg ned. ❤️

  • Like 1
Skrevet
13 timer siden, Spretter skrev:

Takk for godt svar - det er litt den retningen jeg prøver å gå med aktiviseringen, så da får jeg bare fortsette med det.

Det eneste jeg ikke har gjort så mye er å hjelpe henne med å falle til ro umiddelbart etter aktivisering, dvs. putte henne i grinda. Jeg har jo så lyst til at hun skal greie å legge seg og slappe av på egen hånd, så da gir jeg henne ofte den muligheten først. Men det er mulig det er litt mye forlangt foreløpig. Jeg burde kanskje heller bare ta den avgjørelsen for henne, og programmere inn vanen at når vi har vært ute eller trent eller gjort hva som helst, da legger oss og sover.

Hun er så ung enda, så det er helt vanlig at de trenger litt hjelp. Jeg har som regel alltid hatt flere hunder og mine valper har derfor ikke kunnet løpe villmann rundt når de var små. Rett og slett fordi de ofte blir en pest og en plage for mine voksne hunder. Jeg bruker mye begrensninger og hindringer når de er små, og så får de mer og mer frihet etter hvert som de klarer det. Min yngste på 1 år sluttet med bur/grind gradvis fra han var rundt 7 mnd. I dag bruker vi ikke bur eller grind, men tar fram båndet hvis han ikke klarer å slappe av og blir plagsom mot de andre hundene. Det blir sjeldnere og sjeldnere nødvendig. Vi må fortsatt bruke det noen ganger når vi har besøk (han er så sosial med folk) men jeg er helt sikker på at han med tiden vil kunne slutte med det også :) 

Den jobben dere legger i å lære henne å slappe av etter aktivitet vil dere få masse igjen for senere. I tillegg vil alder og modning naturlig gjøre henne roligere når hun blir eldre.

  • Like 1
Skrevet
8 timer siden, Sprettballen skrev:

Den jobben dere legger i å lære henne å slappe av etter aktivitet vil dere få masse igjen for senere. I tillegg vil alder og modning naturlig gjøre henne roligere når hun blir eldre.

Takk igjen, og du har nok rett. Betryggende å høre om tidsperspektivene dine også, det er jo en liten wakeup call for meg som liksom vil at alt skal falle på plass med en gang. Som jo bare er tull å tenke selvfølgelig. Og så glemmer jeg det der at hun så klart ikke kommer til å bli avhengig av grinda for å roe seg resten av livet bare fordi hun trenger den nå når hun er tre måneder. 

Har også vært ekstremt påpasselig med å ikke havne i situasjoner der det begynner å tippe for henne de siste dagene, og når jeg har unngått det syns jeg faktisk allerede jeg har en valp med litt lavere puls. Tusen takk for gode råd der også. 

  • Like 1
Skrevet
4 hours ago, Spretter said:

Takk igjen, og du har nok rett. Betryggende å høre om tidsperspektivene dine også, det er jo en liten wakeup call for meg som liksom vil at alt skal falle på plass med en gang. Som jo bare er tull å tenke selvfølgelig. Og så glemmer jeg det der at hun så klart ikke kommer til å bli avhengig av grinda for å roe seg resten av livet bare fordi hun trenger den nå når hun er tre måneder. 

Har også vært ekstremt påpasselig med å ikke havne i situasjoner der det begynner å tippe for henne de siste dagene, og når jeg har unngått det syns jeg faktisk allerede jeg har en valp med litt lavere puls. Tusen takk for gode råd der også. 

Dersom det er noen trøst, så satt jeg opp flere kompostgrinder i går fordi valpen på 5.5 mnd fant på noe nytt å bølle med som hun ikke hadde vært interessert i før. ? 

 

Skrevet (endret)
På 5/30/2022 at 3:16 PM, Pingeling skrev:

Dersom det er noen trøst, så satt jeg opp flere kompostgrinder i går fordi valpen på 5.5 mnd fant på noe nytt å bølle med som hun ikke hadde vært interessert i før. ? 

 

Haha, det aner meg at det blir stadig nye ting ja. Håper bare ikke det ender opp med at ledninger plutselig blir  interessante. 

Endret av Spretter

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...