Gå til innhold
Hundesonen.no

Biter ved potestell


Ikario
 Share

Recommended Posts

Har en 8 mnd gammel valp, liten rase (veier ca 4 kg og blir ikke større). Jeg har ikke hatt hunden siden den var valp og flytta fra valpekassa, men har overtatt den i senere tid. Jeg sliter ekstremt med annet stell av potene enn kloklipp..
 

Vi har øvd masse, og hunden tar ting så fort. Jeg får lov å ta på poten, klørne (klyper med neglene mine på klør når vi koser i sofaen, og da er alt helt fint), men hunden begynner å bite ekstremt når jeg skal klippe vekk pels mellom klør. Hunden har store ‘gjørmeballer’ mellom klørne som MÅ bort, og ikke har løsna i dusj enda (dusjer beina nokså ofte i håp om at det skal slippe til slutt). Hunden er av typen med lang pels. Har fått klippe klør uten at det har vært noe problem nå i det siste fordi hunden har blitt så vant til at jeg tar på potene, men pelsen mellom kan jeg bare glemme uansett hva jeg gjør ? er det noen som har noen tips til hva jeg kan prøve? Hunden biter hardere om jeg holder hunden fast. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig at gjørma lugger og gjør det vondt å måtte sprike. Ville forsøkt å sette hunden i "fotbad" med såpe for å se om det hjelper til med å få løsnet det. Blir det bare mykt nok til at du kan ta det bort med hendene i vannet vil det hjelpe på.

Sånn mer generelt: Får du tatt på hunden mellom potene? Altså uten saks. Hvis ikke, må du starte med det. Når den kan dette, kan du begynne med å sprike ut tærne og legge saksa mot huden, men uten å klippe til den tolererer dette. Bruk gjerne godbiter.

Og hvis det er helt krise med å få klippet:
1. finn noen som kan dytte i den favorittgodbitene (leverpostei, pølser, kjøttkaker, whatever den elsker) konstant mens du klipper så raskt du kan.
2. Bruk munnkurv og få noen til å holde. Dette vil sette deg laangt tilbake med å få klippet uten tvang, så anbefales kun i nødsituasjoner.

Endret av Tyttebæra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Tyttebæra skrev:

Det er mulig at gjørma lugger og gjør det vondt å måtte sprike. Ville forsøkt å sette hunden i "fotbad" med såpe for å se om det hjelper til med å få løsnet det. Blir det bare mykt nok til at du kan ta det bort med hendene i vannet vil det hjelpe på.

Sånn mer generelt: Får du tatt på hunden mellom potene? Altså uten saks. Hvis ikke, må du starte med det. Når den kan dette, kan du begynne med å sprike ut tærne og legge saksa mot huden, men uten å klippe til den tolererer dette. Bruk gjerne godbiter.

Og hvis det er helt krise med å få klippet:
1. finn noen som kan dytte i den favorittgodbitene (leverpostei, pølser, kjøttkaker, whatever den elsker) konstant mens du klipper så raskt du kan.
2. Bruk munnkurv og få noen til å holde. Dette vil sette deg laangt tilbake med å få klippet uten tvang, så anbefales kun i nødsituasjoner.

Jeg får tatt mellom potene, får sprika og får klippe med saks alle andre steder enn mellom klørne, uten at hunden biter. Vannbad og såpebad er forsøkt, men det sitter dønn. Prøvd balsam, balsamspray og kam, gnikke det løs med fingrene og alt det er helt okei for hunden, men med en gang saksa kommer biter hunden bare hardere og hardere. Hunden viser ingen tegn til biting før saksa går mellom klørne. 
 

tips 1 er forsøkt, men til og med favorittgodbiten som hunden gjør ALT for er helt uinteressant når saksa er mellom klørne ? 

tips 2 er egentlig utelukket da jeg ikke ønsker å måtte gå til slik tvang. Hunden var usikker nok når den kom til meg, ønsker ikke å gå så mange skritt tilbake i utviklingen når hunden nå er på god vei til å få mer selvtillit ??

 

hunden bet før ved børsting også, det har jeg klart å vende hunden av, men den saksa mellom klørne får jeg altså ikke vent hunden til, har prøvd i lange tider nå, flere ganger om dagen, korte intervaller uten å klippe bare for å få hunden til å forstå at den ikke er farlig men det nytter ikke.. kan nesten virke som at hunden har blitt stukket/klippet i huden der før siden hunden reagerer slik ?

Endret av Ikario
Utelot siste setningen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hjelper sikkert ikke så veldig, men her har jeg outsourca potestellet til en hundefrisør. Hunden min elsker frisøren sin og oppfører seg eksemplarisk der, og hele greia er unnagjort på få minutter. Skulle jeg gjort det selv hadde jeg brukt flere timer med metoder jeg ikke er komfortabel med. Noen ganger er det helt greit å overlate sånne ting til profesjonelle, tenker jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Dette hjelper sikkert ikke så veldig, men her har jeg outsourca potestellet til en hundefrisør. Hunden min elsker frisøren sin og oppfører seg eksemplarisk der, og hele greia er unnagjort på få minutter. Skulle jeg gjort det selv hadde jeg brukt flere timer med metoder jeg ikke er komfortabel med. Noen ganger er det helt greit å overlate sånne ting til profesjonelle, tenker jeg.

Er kun mellom klørne jeg ikke får lov, alt annet er greit. Bor langt unna nærmeste frisør, så vil prøve å unngå lang kjøretur (hunden liker ikke å kjøre bil heller ?) for kun å klippe mellom klørne. Det blir siste utvei om jeg ikke kan knekke koden ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er snakk om gamle gjørmeklumper som har vært der lenge? Får du lov å kose på gjørmeklumpene når dere koser i sofaen, så du kan slipe dem ned ved hjelp av neglene dine? Dersom dette er snakk om gamle klumper som er mer eller mindre forsteinet, så er det tross alt snakk om å bli kvitt dem en gang, og etter det kan gjørme fjernes før den får bli hard.

Har du prøvd med forskjellige typer saks? En knif? File dem bradvis bort med neglefil? Noen ganger kan det være så enkelt som å bytte utstyr. Eller bytte stilling/plass. Kanskje utendørs?

Har du prøvd eddik? Jeg vet at eddik ikke skal brukes til å vaske noen typer stein, samt flisefuger, fordi den ødelegger de. Det er verdt å prøve, i allefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Pingeling skrev:

Så det er snakk om gamle gjørmeklumper som har vært der lenge? Får du lov å kose på gjørmeklumpene når dere koser i sofaen, så du kan slipe dem ned ved hjelp av neglene dine? Dersom dette er snakk om gamle klumper som er mer eller mindre forsteinet, så er det tross alt snakk om å bli kvitt dem en gang, og etter det kan gjørme fjernes før den får bli hard.

Har du prøvd med forskjellige typer saks? En knif? File dem bradvis bort med neglefil? Noen ganger kan det være så enkelt som å bytte utstyr. Eller bytte stilling/plass. Kanskje utendørs?

Har du prøvd eddik? Jeg vet at eddik ikke skal brukes til å vaske noen typer stein, samt flisefuger, fordi den ødelegger de. Det er verdt å prøve, i allefall.

Det er snakk om gjørme som ser ut som det har vært der lenge ja. Har prøvd å file ned med negler uten hell. Prøvd vannbad, såpebad, balsam, forskjellige sakser og ting uten hell. Med en gang sakser blir satt på for å klippe så biter hunden, og hunden biter hardt også. Har prøvd med slik spretter som man spretter sømmer med også men den stakk hunden seg på når jeg prøvde (trakk til seg poten til tross for at jeg holdt godt tak, fikk skade selv ?) så den har hunden helt skrekken for nå (den ble prøvd igår, dette problemet har pågått over mye lenger tid). 


Vil hunden ta skade av å få i seg eddik? Hunden slikker nemlig i seg ALT ? både såpe, møkk og ja.. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt den med til hundefrisør (selv om det er langt) eller hørt med veterinær om de kunne fjernet det, evt. under sedasjon. 
Om det har vært der lenge og den reagerer så sterkt er det antagelig vondt når du driver der, og da får du ikke lært den at det ikke er farlig. 
Bedre å få det gjort uten at du er er knyttet til det som gjør vondt, for så å bygge opp at det ikke er farlig, når det ikke gjør vondt.
De har også barbermaskiner, noen ganger er det lettere å fjerne sånt med det enn saks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Busann skrev:

Jeg ville tatt den med til hundefrisør (selv om det er langt) eller hørt med veterinær om de kunne fjernet det, evt. under sedasjon. 
Om det har vært der lenge og den reagerer så sterkt er det antagelig vondt når du driver der, og da får du ikke lært den at det ikke er farlig. 
Bedre å få det gjort uten at du er er knyttet til det som gjør vondt, for så å bygge opp at det ikke er farlig, når det ikke gjør vondt.
De har også barbermaskiner, noen ganger er det lettere å fjerne sånt med det enn saks.

Jeg skjønner jo at det er lettest, men jeg vil få hunden til å forstå at saksa ikke er farlig slik at jeg slipper å måtte bedøve hunden hos veterinær hver gang dette skjer. Jeg får jo lov å slite å dra i området, har filt med neglefil og prøvd med mine egne negler, er kun saksa som er problematisk for hunden.. men om ingen har tips for å lære hunden at saksa ikke er farlig mellom der så er det vell så langt jeg må gå for jeg er tom for ideer ? er ingen andre som får lov med saks heller ?

Endret av Ikario
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutes ago, Ikario said:

Jeg skjønner jo at det er lettest, men jeg vil få hunden til å forstå at saksa ikke er farlig slik at jeg slipper å måtte bedøve hunden hos veterinær hver gang dette skjer. 

Det kan du jobbe med etter at det er fjernet. Om du gjør det en gang betyr ikke det at du må gjøre det flere ganger. Men dette høres det ut som kommer til å ta tid å lære, og da er det viktigste synes jeg å få det bort så fort som mulig. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammenfilting av hår er svært vondt og kan føre til store sår, så er enig med andre i at dette må gjøres noe med raskt. Slik du beskriver din situasjon, anbefaler jeg å få sedert hunden hos veterinær for å barbere bort klumpene. Å trene på problemet hvis hunden har vondt vil bare gjøre vondt verre, du bør derfor få dem fjernet slik at du vet at dette ikke er kilden til at hunden biter.

Når du har fått vekk klumpene, kan du jobbe med problemet på f.eks denne måten https://www.youtube.com/watch?v=G3MFEbkcvYg, bare bytt ut "negl" med "huden mellom potene" på hvert trinn. Og bruk god tid på hvert trinn, gjerne mange dager eller kanskje en hel uke.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Ikario said:

Vil hunden ta skade av å få i seg eddik? Hunden slikker nemlig i seg ALT ? både såpe, møkk og ja.. ?

Eddik er ikke farlig om hunden slikker i seg, men hunder hater vanligvis lukten og smaken. Bruk helt vanlig 7% klar eddik som du kjøper på matbutikken. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...