Gå til innhold
Hundesonen.no

Har hunder fantasi?


Pingeling
 Share

Recommended Posts

Nå er det sikkert noen som tenker menneskelig-gjøring av hund, men jeg satt å funderte litt på dette før i dag. Jeg tenker selvfølgelig ikke at hunder har et rikt fantasiliv sånn som vi mennesker har, men kanskje har de en mye enklere versjon?

Jeg satt å så på valpen min som lekte. Hun la fra seg bamsen sin på gulvet og hoppet rundt den i lekestilling, logret med halen, og oppførte seg som den var levende og litt skummel...en liten stund. Så tok hun den med seg i kurven og lå og tygde på den. Dette er jo bare vanlig lek, hun gjorde det fordi bevegelsene og følelsen er gøy, men samtidig vil jeg jo si at hun latet som om at bamsen var noe annet enn den er. Å det å late som at et kjent objekt er noe annet er jo en slags fantasi? Som et barn som leker at en stein er et dyr?

Hadde vært gøy å høre andres tanker om dette. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker det ikke er usannsynlig, når man tenker over det så er det jo på en måte fantasi når dyr som helt unge leker med hverandre der instinkter til deres kommende egenskaper øves på, før de har noen som helst erfaring med den reelle situasjonen. Og dyr drømmer jo, det er sanseinntrykk som bearbeides, men livlige drømmer er vel en form for fantasi?

Det jeg synes er hysterisk er at hunden min har en egen form for humor, f.eks later han som om han skal bite av sambos nese ofte når de koser (og han gjør dette bare på han). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det ikke er bare mennesker som har enerett på slike evner (og følelser). Vi er tross alt «bare» ett pattedyr vi også. Dog veldig forskjellig fra en hund! Men jeg tviler ikke på at hunder også fantaserer, siden det er en egenskap som er til nytte for dem. Som i ditt eksempel: de bruker sin fantasi til å gjøre en død leke om til et bytte, og kan dermed «trene» på å ta det.

Noen sier at hunder ikke kan føle sjalusi. Hvorfor skal ikke de også ha et slikt følelsesspekter? De føler jo glede, sinne, sorg, frustrasjon, kjedsommelighet osv….

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
×
×
  • Opprett ny...