Gå til innhold
Hundesonen.no

Flytting og lang kjøretur


nilss
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg har tenkt å flytte fra Oslo til Trondheim, som er et ganske langt stykke, særlig når man er en golden retriver.

Problemet er at hunden min ikke liker å sitte i bil, for når jeg hentet ham som valp var han veldig urolig og virket svært redd, og han har fått samme reaksjon senere ganger jeg har prøvd. Kan det ha noe med at jeg ikke har noe bur? Det er ikke stor nok plass i bagasjerommet til den lille bilen min for et bur (aldri vært noe behov), og søsteren min nevnte flyttehjelp hvor vi kan la hunden ligge i husburet inne i bilen som flyttebyrået bruker. Er ikke helt sikker, for jeg vil ikke ha noen kontroll på hunden hvis har er i en annen bil. Kanskje jeg kan sitte på hos flyttebilen?... hva skal jeg gjøre?”

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, nilss said:

Hei, jeg har tenkt å flytte fra Oslo til Trondheim, som er et ganske langt stykke, særlig når man er en golden retriver.

Problemet er at hunden min ikke liker å sitte i bil, for når jeg hentet ham som valp var han veldig urolig og virket svært redd, og han har fått samme reaksjon senere ganger jeg har prøvd. Kan det ha noe med at jeg ikke har noe bur? Det er ikke stor nok plass i bagasjerommet til den lille bilen min for et bur (aldri vært noe behov), og søsteren min nevnte flyttehjelp hvor vi kan la hunden ligge i husburet inne i bilen som flyttebyrået bruker. Er ikke helt sikker, for jeg vil ikke ha noen kontroll på hunden hvis har er i en annen bil. Kanskje jeg kan sitte på hos flyttebilen?... hva skal jeg gjøre?”

Hunder må som regel trenes/tilvennes til å trives i bil. Jeg har valp nå, og har passet på å kjøre minst 2 turer i uka i de 2 mnd jeg har hatt henne. Hun piper fremdeles, men det er mye bedre nå. Sånn har det vært med alle hundene mine. Noen gikk det bare et par uker, mens andre brukte mye lengre tid. En av dem ble dårlig i bil, og det løste jeg med å gi henne en relativt liten kurv med solide, høye kanter så hun følte seg mer stabil.

Når det gjelder bilsikkerhet, så er vanlige "husbur" dødsfeller for hunden. De er ikke er sterke nok til å tåle en kolisjon, og typiske sammenleggbare bur klapper sammen og kan spidde hunden. En solid bagasjegrind mellom baksete og bagasjerom i egen bil er nok det beste i din situasjon. Uansett vil du nok måtte trene dersom du ønsker en fredelig tur.

Men Oslo-Trondheim er ikke såååå langt, i allefall ikke hvis du tar tog! I din situasjon ville jeg tatt henne med på en lokal togtur for å se hvordan det går. Ta med sklisikkert teppe hun kan ligge på. Dersom det går bra så kan du få en venn til å passe henne i et par døgn, for så å ta toget tilbake til Oslo for å hente henne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hunden? Vår hund likte heller ikke å kjøre bil da han var valp. Det vil si 10timers biltur hjem fra oppdretter gikk strålende, da sov han på fanget mitt. 

Vel hjemme fikk han sitte i buret bak, det likte han IKKE! så da varierete vi litt og lot han sitte på fanget (han var fortsatt liten :) sånn 10 uker eller noe) Da begynte han å kaste opp og sikle og det holdt på med i ca et år. Da kjørte vi stort sett bare korte turer med ham, maks 30 min, kanskje. Når vi skulle på ferie, lang kjøretur på 8-10timer hver vei ga vi ham bilsyketablett for hund. Det fungerte ok, men han satt oppreist stort sett hele veien.

Så etter denne turen frem og tilbake gikk bilsyken plutselig over. Jeg hadde lest et råd om å ha en persillekvasti nærheten av buret mot bilsyke, og det gjorde vi et par ganger, men jeg tror ikke det var det som var avgjørende. I allefall tåler hunden godt å kjøre bil nå, påsketuren gikk som en drøm og han legger seg ned i buret. Nå tror vi til og med han har sovnet mens vi kjører. Han hopper ikke inn i bilen selv, men er mye mindre skeptisk enn han var!

Så dette er en solskinnshistorie om at det kan ordne seg! Vi har ikke styra og masa og tilvendt og sovet i bilen med ham eller noe. Vi har puttet ham i buret uten om og men, selv om han ble syk og kastet opp (korte turer, pille til de to langturenene). De korte turene hadde stort sett hyggelig endepunkt; tur i skogen og komme hjem igjen. Nå er han drøyt 1,5år og det er ikke noe problem å være med i bil lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Grønn said:

Da begynte han å kaste opp og sikle og det holdt på med i ca et år. Da kjørte vi stort sett bare korte turer med ham, maks 30 min, kanskje. Når vi skulle på ferie, lang kjøretur på 8-10timer hver vei ga vi ham bilsyketablett for hund. Det fungerte ok, men han satt oppreist stort sett hele veien.

 

Min erfaring er at "langturer" (ca. 1 time) på landevei er beste måten å tilvenne dem. Småturer har gjerne mange kryss og skarpe svinger, mens landeveiskjøring er rett frem i jevn fart over lengre perioder. Det hjelper mye på både stress og kvalme. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Pingeling skrev:

Hunder må som regel trenes/tilvennes til å trives i bil. Jeg har valp nå, og har passet på å kjøre minst 2 turer i uka i de 2 mnd jeg har hatt henne. Hun piper fremdeles, men det er mye bedre nå. Sånn har det vært med alle hundene mine. Noen gikk det bare et par uker, mens andre brukte mye lengre tid. En av dem ble dårlig i bil, og det løste jeg med å gi henne en relativt liten kurv med solide, høye kanter så hun følte seg mer stabil.

Når det gjelder bilsikkerhet, så er vanlige "husbur" dødsfeller for hunden. De er ikke er sterke nok til å tåle en kolisjon, og typiske sammenleggbare bur klapper sammen og kan spidde hunden. En solid bagasjegrind mellom baksete og bagasjerom i egen bil er nok det beste i din situasjon. Uansett vil du nok måtte trene dersom du ønsker en fredelig tur.

Men Oslo-Trondheim er ikke såååå langt, i allefall ikke hvis du tar tog! I din situasjon ville jeg tatt henne med på en lokal togtur for å se hvordan det går. Ta med sklisikkert teppe hun kan ligge på. Dersom det går bra så kan du få en venn til å passe henne i et par døgn, for så å ta toget tilbake til Oslo for å hente henne. 

Tilvenning og en kort lokal togtur var gode tips ja! Takk for innspillene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Grønn skrev:

Hvor gammel er hunden? Vår hund likte heller ikke å kjøre bil da han var valp. Det vil si 10timers biltur hjem fra oppdretter gikk strålende, da sov han på fanget mitt. 

Vel hjemme fikk han sitte i buret bak, det likte han IKKE! så da varierete vi litt og lot han sitte på fanget (han var fortsatt liten :) sånn 10 uker eller noe) Da begynte han å kaste opp og sikle og det holdt på med i ca et år. Da kjørte vi stort sett bare korte turer med ham, maks 30 min, kanskje. Når vi skulle på ferie, lang kjøretur på 8-10timer hver vei ga vi ham bilsyketablett for hund. Det fungerte ok, men han satt oppreist stort sett hele veien.

Så etter denne turen frem og tilbake gikk bilsyken plutselig over. Jeg hadde lest et råd om å ha en persillekvasti nærheten av buret mot bilsyke, og det gjorde vi et par ganger, men jeg tror ikke det var det som var avgjørende. I allefall tåler hunden godt å kjøre bil nå, påsketuren gikk som en drøm og han legger seg ned i buret. Nå tror vi til og med han har sovnet mens vi kjører. Han hopper ikke inn i bilen selv, men er mye mindre skeptisk enn han var!

Så dette er en solskinnshistorie om at det kan ordne seg! Vi har ikke styra og masa og tilvendt og sovet i bilen med ham eller noe. Vi har puttet ham i buret uten om og men, selv om han ble syk og kastet opp (korte turer, pille til de to langturenene). De korte turene hadde stort sett hyggelig endepunkt; tur i skogen og komme hjem igjen. Nå er han drøyt 1,5år og det er ikke noe problem å være med i bil lengre.

Hunden er snart 1 år gammel, kanskje det har noe med hvor nervøs han blir? 

Flott historie! Jeg er glad det har ordnet seg for deg. Mulig jeg kan prøve å variere litt mer mellom bur, sitte i fang, og sitte i setet, og se hva han er mest bekvem med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Pingeling skrev:

Min erfaring er at "langturer" (ca. 1 time) på landevei er beste måten å tilvenne dem. Småturer har gjerne mange kryss og skarpe svinger, mens landeveiskjøring er rett frem i jevn fart over lengre perioder. Det hjelper mye på både stress og kvalme. 

Det gir mening. Blir selv kvalm av korte turer med skarpe svinger, kryss, og BAKKER. Skal forsøke å ta med ham på noen korte langturer, i tillegg til noen av de andre tipsene her i tråden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, nilss skrev:

Hunden er snart 1 år gammel, kanskje det har noe med hvor nervøs han blir? 

Flott historie! Jeg er glad det har ordnet seg for deg. Mulig jeg kan prøve å variere litt mer mellom bur, sitte i fang, og sitte i setet, og se hva han er mest bekvem med.

Vi har ikke variert på hvor han satt etter at han kasta opp for første gang. Etter det har det vært bilburet bak. Å vaske hundespy mellom setene ville vi helst unngå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...

Du skriver at hundebur aldri har vært nødvendig i din lille bil. Jeg håper du isåfall sikrer hunden i bilsele som et minimum. Bur er ikke bare for å hindre bevegelsen til hunden, men for å hindre at du får et tonn hund i nakken ved en eventuell kollisjon.

Jeg ville som andre her kjørt tilvenning. Du har en retriever, de er glade i mat. Start med å gi et måltid om dagen baki bilen, mens den står parkert. Så hunden blir komfortabel og trygg der. Sett deg gjerne i forsetet mens hunden spiser.

Kjør ofte og kortere turer, men lange nok til at hunden finner ro.

En hund som slapper av i bil er utrolig herlig. Vi kjører Oslo - Molde flere ganger i året, og begge hundene sovner før Sinsenkrysset når de vet vi skal kjøre langt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reiser en del med hund i bil, enten jeg biler hele veien eller tar ferge.

Den eldste av hundene er veeeldig rolig, og etter å ha gjort fra seg og drukket litt slipper jeg henne inn i buret, og der krøller hun seg sammen og bryr seg fint lite om noe som helst før vi kommer fram, enten vi kjører til butikken eller om bord på ferga, hvor hun vet at det fort blir flere timer.

Den andre må slites godt ut før turen, og ville nok ha spist og drukket i buret om han fikk det, og bjeffer gjerne på det han ser utenfor. Det er da mye lettere å kjøre i mørket, eller å folde opp støtfangerbeskytteren over døren på buret. Jeg tenkte først på det som en lat hurtigløsning, men synes egentlig det fungerer greit som en av-knapp, som signaliserer "Nå er det ikke noe å se på eller varsle om, ta det bare med ro nå.". Det er veldig forstyrrende å ha en hund som piper og bjeffer baki bilen mens du skal ha fokus på veien, og all den tid jeg ikke finner meg i unødvendig bjeffing inne i huset, vil jeg heller ikke ha det i bilen.

Ellers prøver jeg å være en trygg og komfortabel bilist når jeg har hund i bilen, og er bevisst på at det skal være lett for dem å finne roen. Behagelig og rolig kjøremønster, rolig volum på anlegget, teppene sine hjemmefra, og buret med midtdeler (Variocage Double M) så de ikke kan herje med hverandre. Buret blir de vant til, både ved at de må være i det når jeg biler noensteds, og ved at de av og til må vente i det i en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...