Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på for?


Odah
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg lurer på hva som inngår i en for avtale på en hund. 

Hvis man velger å sette hunden sin på for, betaler forverten ikke for selve hunden men betaler for alt annet? som fks veterinærbesøk, mat, utstyr osv slik som om det skulle vært deres hund?

Grunnen til at jeg mulig vurderer dette er fordi jeg per nå ikke har mulighet til å ha min kjæreste hund for en periode. Tenkte at det eneste valget var å selge henne videre, men noen sa at en foravtale kunne vært noe. 

Er det slik at man kan ha en foravtale som innebærer at hunden er hos forvert opptil 2 år, med eventuelt mindre eller lenger tid? Eller burde den være ganske presis. 

Håper noen kan gjøre meg klokere! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Wilhelmina her over sier, det du skisserer er ikke en foravtale, det er gratis pass i en lang periode. En foravtale går som regel ut på at forvert får en hund gratis eller til redusert pris mot av oppdretter får et visst antall kull eller parringer fra hunden. Deretter går eierskapet over til forvert. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4/3/2022 at 3:20 PM, Odah skrev:

Ja er det jeg ønsker.. 

Da er dette langtidspass av din hund, ikke en fôravtale. Ved fôravtale er intensjonen å overdra hunden til fôrverts eie etter avlsavtalen er fullført eller gitt tidsrom er gått :) 

Om du finner noen som ønsker langtidspass av hunden, må du belge deg på å dekke nødvendige utgifter som forsikring, fôr, veterinær utgifter osv. Det viktigste er å ha en god avtale hva som er ditt og hva som er passers ansvar, men hovedsakelig er alt økonomisk ditt ansvar. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanlige med en fôravtale er at den som får hunden betaler en redusert pris mot at hunden kan benyttes i avl et avtalt antall ganger, deretter blir hunden fullt deres.

Jeg tenker det ikke er urealistisk å finne noen som kan tenke seg å passe en hund i periode mot at du dekker utgiftene, men er nok enklere om det er familie eller noen du kjenner godt. Et par år, da blir man veldig knyttet til hunden og det blir vanskelig å gi den tilbake. Det er også en stor del av en hunds liv, strengt tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
    • Nå er jo ambull godt kjent for å være en notorisk kattedreper. Ikke så oppdatert denne oppdretteren tydeligvis😬
    • Det er mye spam for tiden, vi jobber med å løse problemet. Ikke klikk på noen lenker, og rapportere gjerne. Moderator og admin sletter og sperrer fortløpende.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...