Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg lurer på hva som inngår i en for avtale på en hund. 

Hvis man velger å sette hunden sin på for, betaler forverten ikke for selve hunden men betaler for alt annet? som fks veterinærbesøk, mat, utstyr osv slik som om det skulle vært deres hund?

Grunnen til at jeg mulig vurderer dette er fordi jeg per nå ikke har mulighet til å ha min kjæreste hund for en periode. Tenkte at det eneste valget var å selge henne videre, men noen sa at en foravtale kunne vært noe. 

Er det slik at man kan ha en foravtale som innebærer at hunden er hos forvert opptil 2 år, med eventuelt mindre eller lenger tid? Eller burde den være ganske presis. 

Håper noen kan gjøre meg klokere! 

Skrevet

Som Wilhelmina her over sier, det du skisserer er ikke en foravtale, det er gratis pass i en lang periode. En foravtale går som regel ut på at forvert får en hund gratis eller til redusert pris mot av oppdretter får et visst antall kull eller parringer fra hunden. Deretter går eierskapet over til forvert. 

Skrevet
På 4/3/2022 at 3:20 PM, Odah skrev:

Ja er det jeg ønsker.. 

Da er dette langtidspass av din hund, ikke en fôravtale. Ved fôravtale er intensjonen å overdra hunden til fôrverts eie etter avlsavtalen er fullført eller gitt tidsrom er gått :) 

Om du finner noen som ønsker langtidspass av hunden, må du belge deg på å dekke nødvendige utgifter som forsikring, fôr, veterinær utgifter osv. Det viktigste er å ha en god avtale hva som er ditt og hva som er passers ansvar, men hovedsakelig er alt økonomisk ditt ansvar. 

Skrevet

Det vanlige med en fôravtale er at den som får hunden betaler en redusert pris mot at hunden kan benyttes i avl et avtalt antall ganger, deretter blir hunden fullt deres.

Jeg tenker det ikke er urealistisk å finne noen som kan tenke seg å passe en hund i periode mot at du dekker utgiftene, men er nok enklere om det er familie eller noen du kjenner godt. Et par år, da blir man veldig knyttet til hunden og det blir vanskelig å gi den tilbake. Det er også en stor del av en hunds liv, strengt tatt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...