Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøp av unghund/ omplasseringshund - hva bør man tenke på


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi har lenge vurdert å kjøpe hund, og brukt tid på å finne ut av hvilken type rase som passer best for oss. Samtidig har vi også tenkt mye på om vi helst vil ha valp, eller om vi også kunne tenke oss å kjøpe omplasseringshund. Dersom vi skulle ende opp med å vurdere å kjøpe en hund på ca 2-3 år, hva er det vi bør undersøke eller tenke på for å gjøre et godt valg? Et det spesielle spørsmål vi bør stille eier av hunden før vi bestemmer oss? 

Skrevet

Siterer noe jeg skrev i en annen tråd med samme spørsmål.

Quote

Når jeg ser på hunder ser jeg etter
1. hvordan er de i møte med meg. Er den skeptisk? Reservert? Overstrømmende sosial? Virker den balansert og trygg? Hvordan man blir møtt vil nok være slik hunden møter nye folk. Min erfaring er at hvor sosial hunden er (med mennesker) er ganske stabilt, selv gjennom unghundperioden. Er hunden skeptisk, bjeffer og buster, er den nok litt utrygg, men om den kommer seg raskt over redselen trenger ikke dette være et stort problem. Dersom hunden aldri blir komfortabel med meg er det et stort, rødt flagg, uavhengig av alder.
Mange hunder i unghundperioden (dvs. under ca. 3 år) vil bli veldig oppspilt ved besøk eller på tur med flere mennesker, så hvordan den ellers oppfører seg når jeg er der, trenger ikke bety så mye for hvordan den er alene med eier eller vil bli med årene.

Ellers spør jeg og graver om ting som:
2. Hvordan er hunden med andre hunder?
3. Kan den være hjemme alene?
4. Hvordan takler den bilkjøring eller annen transport?
5. Er den redd for noe? F.eks lyder, underlag, sykler, menn ol. Når det gjelder redsler generelt avhenger det ikke bare av hvor skvetten hunden er, det viktigste er kanskje hvor raskt hunden avreager, altså blir "ferdig" med det den var redd for. Skvetne hunder som bruker lang tid på å avreagere (eller aldri gjør det) er mer problematisk enn skvetne hunder som sjekker ut og blir ferdig med ting.
6. andre unoter? Passeringsproblemer, varsler den på lyder utenfor huset, jakter på joggere, vokter, ressursforsvar, misliker pelsstell om det er en pelsstellrase ol.
Alle disse tingene er ikke en deal breaker for meg altså, men det er bare eksempler på adferd som kan være problematisk og som det er greit å være klar over. En hund som er over året har opparbeidet seg erfaring som kan gjøre det vanskelig å avlære eller trene bort uønsket adferd.

Og så anbefaler jeg å alltid prøvetid, den bør minimum være noen uker. Å møte en hund et par ganger hos eier og eiers beskrivelse gir ikke alltid et korrekt bilde av hunden i ditt miljø. Skaffer man seg en unghund må man også være klar over at hunden er i en tenåringsfase og kan forandre seg en del fra man overtar den til den er mer ferdig utviklet mentalt.

Og så vil jeg legge til at man bør spørre om helse og skader, både historikken og evt. nåværende problemer. Har hunden helseproblemer bør man sette seg grundig inn i hva dette innebærer av kostnader og konsekvenser for bruk og levealder.

  • Thanks 1
Skrevet
7 minutter siden, Tyttebæra skrev:

Siterer noe jeg skrev i en annen tråd med samme spørsmål.

Og så vil jeg legge til at man bør spørre om helse og skader, både historikken og evt. nåværende problemer. Har hunden helseproblemer bør man sette seg grundig inn i hva dette innebærer av kostnader og konsekvenser for bruk og levealder.

Takk for utfyllende svar (og beklager at jeg ikke søkte godt nok før jeg skrev innlegg) :)

Jeg har egentlig tenkt på endel av det samme du skisserer her, av hva som er lurt å finne ut av, men ikke alt.  Spesielt å spørre om konkrete ting hunden eventuelt er redd for, skal jeg ta med meg videre! 

 

Skrevet

Det kan også være greit å ha i bakhodet at noen omplasseringshunder trenger tid før de blir seg selv i nytt hjem ? 

  • Like 1
Skrevet
9 timer siden, jma skrev:

Det kan også være greit å ha i bakhodet at noen omplasseringshunder trenger tid før de blir seg selv i nytt hjem ? 

God poeng ?

  • 4 weeks later...
Skrevet
På 3/10/2022 at 10:30 PM, jma skrev:

Det kan også være greit å ha i bakhodet at noen omplasseringshunder trenger tid før de blir seg selv i nytt hjem ? 

Et meget godt poeng vil jeg si. Hvor lang tid det tar før hunden viser sitt ‘sanne jeg’ eller sagt på en annen måte, trygg nok til å ‘være seg selv’. Kan variere stort. Alt fra noen dager til måneder.  Ikke helt sjeldent ser man tråder der ny eier er overbegeistret over den nye og ‘enkle’ hunden og så etter litt tid, så kommer spørsmålene om hvordan man takler ditt eller datt. 
 

Jeg ønsker på ingen måte å skremme folk fra å overta omplasseringshunder, tvert om! men jeg ser ikke sjeldent at folk vurderer omplasseringshund fordi de tror det er enklere enn valp.. Joda, det kan det på sett og vis være men man bør være klar over, ikke minst for hundens del, at man må være forberedt på at det kan være utfordringer man må takle. Er man ikke det, så bør man avstå, fra hund i det hele og det store. 
 

Prisen bør heller ikke være en avgjørende faktor, det er den nok i mange tilfeller..  Hvis man ikke er spesielt erfaren og egentlig har sett for seg en miniatyrhund på 3-4 kilo, er det sjeldent noen god ide å overta en mix mellom rottweiler og grønlandshund, bare fordi den var så billig.

Mange flere burde vurdere omplasseringshund, i stedet for valp. Det finnes masse hunder som trenger nye hjem. I mange tilfeller er det slett ikke hunden det er noe feil med men at den havnet hos folk som ikke skulle hatt hund/ den rasen/mixen, i det hele tatt. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...