Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøp av unghund/ omplasseringshund - hva bør man tenke på


Tahind
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi har lenge vurdert å kjøpe hund, og brukt tid på å finne ut av hvilken type rase som passer best for oss. Samtidig har vi også tenkt mye på om vi helst vil ha valp, eller om vi også kunne tenke oss å kjøpe omplasseringshund. Dersom vi skulle ende opp med å vurdere å kjøpe en hund på ca 2-3 år, hva er det vi bør undersøke eller tenke på for å gjøre et godt valg? Et det spesielle spørsmål vi bør stille eier av hunden før vi bestemmer oss? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siterer noe jeg skrev i en annen tråd med samme spørsmål.

Quote

Når jeg ser på hunder ser jeg etter
1. hvordan er de i møte med meg. Er den skeptisk? Reservert? Overstrømmende sosial? Virker den balansert og trygg? Hvordan man blir møtt vil nok være slik hunden møter nye folk. Min erfaring er at hvor sosial hunden er (med mennesker) er ganske stabilt, selv gjennom unghundperioden. Er hunden skeptisk, bjeffer og buster, er den nok litt utrygg, men om den kommer seg raskt over redselen trenger ikke dette være et stort problem. Dersom hunden aldri blir komfortabel med meg er det et stort, rødt flagg, uavhengig av alder.
Mange hunder i unghundperioden (dvs. under ca. 3 år) vil bli veldig oppspilt ved besøk eller på tur med flere mennesker, så hvordan den ellers oppfører seg når jeg er der, trenger ikke bety så mye for hvordan den er alene med eier eller vil bli med årene.

Ellers spør jeg og graver om ting som:
2. Hvordan er hunden med andre hunder?
3. Kan den være hjemme alene?
4. Hvordan takler den bilkjøring eller annen transport?
5. Er den redd for noe? F.eks lyder, underlag, sykler, menn ol. Når det gjelder redsler generelt avhenger det ikke bare av hvor skvetten hunden er, det viktigste er kanskje hvor raskt hunden avreager, altså blir "ferdig" med det den var redd for. Skvetne hunder som bruker lang tid på å avreagere (eller aldri gjør det) er mer problematisk enn skvetne hunder som sjekker ut og blir ferdig med ting.
6. andre unoter? Passeringsproblemer, varsler den på lyder utenfor huset, jakter på joggere, vokter, ressursforsvar, misliker pelsstell om det er en pelsstellrase ol.
Alle disse tingene er ikke en deal breaker for meg altså, men det er bare eksempler på adferd som kan være problematisk og som det er greit å være klar over. En hund som er over året har opparbeidet seg erfaring som kan gjøre det vanskelig å avlære eller trene bort uønsket adferd.

Og så anbefaler jeg å alltid prøvetid, den bør minimum være noen uker. Å møte en hund et par ganger hos eier og eiers beskrivelse gir ikke alltid et korrekt bilde av hunden i ditt miljø. Skaffer man seg en unghund må man også være klar over at hunden er i en tenåringsfase og kan forandre seg en del fra man overtar den til den er mer ferdig utviklet mentalt.

Og så vil jeg legge til at man bør spørre om helse og skader, både historikken og evt. nåværende problemer. Har hunden helseproblemer bør man sette seg grundig inn i hva dette innebærer av kostnader og konsekvenser for bruk og levealder.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Tyttebæra skrev:

Siterer noe jeg skrev i en annen tråd med samme spørsmål.

Og så vil jeg legge til at man bør spørre om helse og skader, både historikken og evt. nåværende problemer. Har hunden helseproblemer bør man sette seg grundig inn i hva dette innebærer av kostnader og konsekvenser for bruk og levealder.

Takk for utfyllende svar (og beklager at jeg ikke søkte godt nok før jeg skrev innlegg) :)

Jeg har egentlig tenkt på endel av det samme du skisserer her, av hva som er lurt å finne ut av, men ikke alt.  Spesielt å spørre om konkrete ting hunden eventuelt er redd for, skal jeg ta med meg videre! 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
På 3/10/2022 at 10:30 PM, jma skrev:

Det kan også være greit å ha i bakhodet at noen omplasseringshunder trenger tid før de blir seg selv i nytt hjem ? 

Et meget godt poeng vil jeg si. Hvor lang tid det tar før hunden viser sitt ‘sanne jeg’ eller sagt på en annen måte, trygg nok til å ‘være seg selv’. Kan variere stort. Alt fra noen dager til måneder.  Ikke helt sjeldent ser man tråder der ny eier er overbegeistret over den nye og ‘enkle’ hunden og så etter litt tid, så kommer spørsmålene om hvordan man takler ditt eller datt. 
 

Jeg ønsker på ingen måte å skremme folk fra å overta omplasseringshunder, tvert om! men jeg ser ikke sjeldent at folk vurderer omplasseringshund fordi de tror det er enklere enn valp.. Joda, det kan det på sett og vis være men man bør være klar over, ikke minst for hundens del, at man må være forberedt på at det kan være utfordringer man må takle. Er man ikke det, så bør man avstå, fra hund i det hele og det store. 
 

Prisen bør heller ikke være en avgjørende faktor, det er den nok i mange tilfeller..  Hvis man ikke er spesielt erfaren og egentlig har sett for seg en miniatyrhund på 3-4 kilo, er det sjeldent noen god ide å overta en mix mellom rottweiler og grønlandshund, bare fordi den var så billig.

Mange flere burde vurdere omplasseringshund, i stedet for valp. Det finnes masse hunder som trenger nye hjem. I mange tilfeller er det slett ikke hunden det er noe feil med men at den havnet hos folk som ikke skulle hatt hund/ den rasen/mixen, i det hele tatt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...