Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder drepte sau. Kan kastrering dempe jakt og byttedrift? Trenger råd


Recommended Posts

Skrevet

Jeg og min familie er nå i en forferdelig vanskelig situasjon. Vi bor på landet og har selv sauer. Vi har en hvit gjeterhund på 11 mnd med et sterkt jakt, bytte og kampdrift. Vi har helt siden han var 8 uker introdusert han for dyrene på gården , men han har i motsetning til alle andre hunder vi har erfaring med en enorm lyst til å tygge på dem , noe vi selvfølgelig ikke har tillat ham å gjøre. Da han var valp hoppet han også opp på oss, tok tak i armen og holdt fast. De som eier broren hans kunne lage en pipelyd til valpen sin og så slutten hunden og slikket på dem. Dette prøvde vi også, men vår hund bet bare hardere og ble mørk i øynene og knurret. Vi løste det da ved at vi gikk bak en grind eller ut av rommet. Men dette er ikke problemet nå, han har sluttet å bite på oss for tre mnd siden, men det viser vel at hunden har en veldig sterk kamplyst...

Vi bestilte fra oppdretter en hund med lite jakt og byttedrift , men det ser ut til at vi har fått det motsatte...Da han var 6mnd gikk vi tur i utmarken. Han hadde fått ny sele, desverre viste det seg at denne ikke var stram nok og han kom seg ut av denne da han luktet sau. Han løpte avgårde og forsvant inn i vegetasjonen, vi løpte selvfølgelig etter og fant han tyggende på foten til en sau som lå på rygg. Dette var ikke vår sau. Heldigvis fikk vi løst situasjonen ved at vi kjøpte sauen og tok vare på den hjemme. Vi stelte sårene og fikk veterinærhjelp og sauen ble sydd. Desverre etter omfattende behandling måtte sauen avlives fordi såret grodde ikke som ønsket ( veterinær sa at hunden hadde spist for mye hud vekk). I høst kjøpte vi en omplasseringstispe på tre år som ble god venn med valpen vår. En nydelig jente med fantastisk gemytt...Sauene på gården vår er utegangssauer  og hundene har pleid å være løse på gården fordi sauene er bak gjerde. Så skjedde det en natt at det snødde helt ekstremt mye. Neste morgen gikk min mann ut og måtte måke fjøstaket. Hundene ble også med og var løse. Det vi ikke visste var at snøen hadde gjort det mulig at hundene kunne hoppe inn til sauene. Min mann fant begge hundene som satt og spiste på en av sauene som de hadde drept...

Dette er så grusomt trist. Det var en sau som betydde mye for oss som hadde vært et flaskelam som skulle få leve hele sitt liv på gården...Vi er også utrolig glade i hundene våre. Hannhunden er en svært god , smart og spesiell gutt. Følsom og førermyk...Spørsmålet er nå: Kan kastrering dempe hans sterke drifter?? Vi er livredde for at noe lignende skal skje igjen.  Det er veldig mange sauer og gårdsdyr her og kan aldri gå løs på gården vår med de sterke instinktene. Vi har snakket med en som driver med gjeterhunder og strømming. Han sa at aversjonsdressur vil ha ingen effekt på hunder som allerede har drept sau... Noen som har råd og erfaring? Bør vi omplassere hundene til et sted der det ikke er så mange gårdsdyr, eller kan kastrering dempe hans jakt,kamp og byttedrift. Hadde en drøm om at han kunne bli søkshund eller redningshund siden han har fantastiske søksegenskaper og vi har trent litt på rundering, noe han elsker... men er vel kanskje  ikke håp for det nå ? 

Skrevet

Det å prøve kastrering som en løsning kan være litt skummelt etter det jeg har hørt, hunden kan bli bedre eller værre, og jeg har heller ikke hørt om så mange som har gjort det pga slike tilfeller som dette. Jeg ville ha omplassert da dette er en hund som har fått smaken på det, og sjansen for at det skjer igjen er veldig stor. Det å måtte konstant passe på og alltid ha hunden i bånd kan jo være løsningen, men er jo ikke gøy dersom man helst ville hatt den løs. Det blir jo en vurdering om det er verdt det eller ikke, og hunden kan jo få det veldig bra hos noen andre også.

Håper det løser seg ?

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror absolutt ikke kastrering løser problemet i dette tilfellet. Her sitter det nok for dypt. Jeg ville vurdert omplassering. Men da er det jo super viktig at dere er ærlige om temperamentet på hunden og hva som har skjedd så dere finner eiere som passer til denne type hund. 

  • Like 7
Skrevet

Fjerning av kjønnshormoner har ingen dokumentert effekt på jakt og byttedrift, og i andre deler av verden kastrerer de alle mulige hunder, inkludert de som er brukt til jakt, uten at det ødelegger for jobben deres.

Veldig trist sak.

  • Like 1
Skrevet

Sier meg enig med resten, kastrering og aversjonsdressur vil ikke fungere/hjelpe. Jeg skal være helt ærlig å si, hadde det vært min hund, så hadde jeg fått den avlivet. Med et så sterkt jaktinstinkt, som ikke bare søker opp og løper etter, men som også nedlegger og spiser byttet, hadde jeg ikke vært komfortabel med å la den være løs noen gang. Selv om den ble omplassert til et sted uten sau, så ville jeg vært redd for at den skulle 'ta' noe annet, være det seg annet buskap, hesteføll, rådyr el kjæledyr.

Men dette er bare min mening, og det er ikke for å såre eller fornærme. Håper virkelig og inderlig at dere finner en løsning, kjempetrist sak. Egenskaper kan være vanskelig å velge/velge bort når en skaffer seg hund. Har vært borti 'renavla' jakthunder som overhodet ikke har jaktinstinkt og selskapshunder som virkelig har teft og loser elg?‍♀️

  • Like 1
Skrevet
På 3/1/2022 at 3:46 PM, Tallyho skrev:

Sier meg enig med resten, kastrering og aversjonsdressur vil ikke fungere/hjelpe. Jeg skal være helt ærlig å si, hadde det vært min hund, så hadde jeg fått den avlivet. Med et så sterkt jaktinstinkt, som ikke bare søker opp og løper etter, men som også nedlegger og spiser byttet, hadde jeg ikke vært komfortabel med å la den være løs noen gang. Selv om den ble omplassert til et sted uten sau, så ville jeg vært redd for at den skulle 'ta' noe annet, være det seg annet buskap, hesteføll, rådyr el kjæledyr.

Men dette er bare min mening, og det er ikke for å såre eller fornærme. Håper virkelig og inderlig at dere finner en løsning, kjempetrist sak. Egenskaper kan være vanskelig å velge/velge bort når en skaffer seg hund. Har vært borti 'renavla' jakthunder som overhodet ikke har jaktinstinkt og selskapshunder som virkelig har teft og loser elg?‍♀️

Den typen jaktinstinkt, som å nedfelle og drepe er jo noe som går igjen i flere raser. Diverse polarhunder, terriere og flere mynder ville gjort det samme. Jeg ville ikke automatisk tenkt avliving bare fordi en hund har sterkt jaktinstink. Men at bikkja må bli båndhund resten av sitt liv, det er klart. Hvis det ikke fungerer for TS, så bør han omplasseres til noen andre som kan få det til å fungere.

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...