Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder drepte sau. Kan kastrering dempe jakt og byttedrift? Trenger råd


Vimsedyret
 Share

Recommended Posts

Jeg og min familie er nå i en forferdelig vanskelig situasjon. Vi bor på landet og har selv sauer. Vi har en hvit gjeterhund på 11 mnd med et sterkt jakt, bytte og kampdrift. Vi har helt siden han var 8 uker introdusert han for dyrene på gården , men han har i motsetning til alle andre hunder vi har erfaring med en enorm lyst til å tygge på dem , noe vi selvfølgelig ikke har tillat ham å gjøre. Da han var valp hoppet han også opp på oss, tok tak i armen og holdt fast. De som eier broren hans kunne lage en pipelyd til valpen sin og så slutten hunden og slikket på dem. Dette prøvde vi også, men vår hund bet bare hardere og ble mørk i øynene og knurret. Vi løste det da ved at vi gikk bak en grind eller ut av rommet. Men dette er ikke problemet nå, han har sluttet å bite på oss for tre mnd siden, men det viser vel at hunden har en veldig sterk kamplyst...

Vi bestilte fra oppdretter en hund med lite jakt og byttedrift , men det ser ut til at vi har fått det motsatte...Da han var 6mnd gikk vi tur i utmarken. Han hadde fått ny sele, desverre viste det seg at denne ikke var stram nok og han kom seg ut av denne da han luktet sau. Han løpte avgårde og forsvant inn i vegetasjonen, vi løpte selvfølgelig etter og fant han tyggende på foten til en sau som lå på rygg. Dette var ikke vår sau. Heldigvis fikk vi løst situasjonen ved at vi kjøpte sauen og tok vare på den hjemme. Vi stelte sårene og fikk veterinærhjelp og sauen ble sydd. Desverre etter omfattende behandling måtte sauen avlives fordi såret grodde ikke som ønsket ( veterinær sa at hunden hadde spist for mye hud vekk). I høst kjøpte vi en omplasseringstispe på tre år som ble god venn med valpen vår. En nydelig jente med fantastisk gemytt...Sauene på gården vår er utegangssauer  og hundene har pleid å være løse på gården fordi sauene er bak gjerde. Så skjedde det en natt at det snødde helt ekstremt mye. Neste morgen gikk min mann ut og måtte måke fjøstaket. Hundene ble også med og var løse. Det vi ikke visste var at snøen hadde gjort det mulig at hundene kunne hoppe inn til sauene. Min mann fant begge hundene som satt og spiste på en av sauene som de hadde drept...

Dette er så grusomt trist. Det var en sau som betydde mye for oss som hadde vært et flaskelam som skulle få leve hele sitt liv på gården...Vi er også utrolig glade i hundene våre. Hannhunden er en svært god , smart og spesiell gutt. Følsom og førermyk...Spørsmålet er nå: Kan kastrering dempe hans sterke drifter?? Vi er livredde for at noe lignende skal skje igjen.  Det er veldig mange sauer og gårdsdyr her og kan aldri gå løs på gården vår med de sterke instinktene. Vi har snakket med en som driver med gjeterhunder og strømming. Han sa at aversjonsdressur vil ha ingen effekt på hunder som allerede har drept sau... Noen som har råd og erfaring? Bør vi omplassere hundene til et sted der det ikke er så mange gårdsdyr, eller kan kastrering dempe hans jakt,kamp og byttedrift. Hadde en drøm om at han kunne bli søkshund eller redningshund siden han har fantastiske søksegenskaper og vi har trent litt på rundering, noe han elsker... men er vel kanskje  ikke håp for det nå ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å prøve kastrering som en løsning kan være litt skummelt etter det jeg har hørt, hunden kan bli bedre eller værre, og jeg har heller ikke hørt om så mange som har gjort det pga slike tilfeller som dette. Jeg ville ha omplassert da dette er en hund som har fått smaken på det, og sjansen for at det skjer igjen er veldig stor. Det å måtte konstant passe på og alltid ha hunden i bånd kan jo være løsningen, men er jo ikke gøy dersom man helst ville hatt den løs. Det blir jo en vurdering om det er verdt det eller ikke, og hunden kan jo få det veldig bra hos noen andre også.

Håper det løser seg ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror absolutt ikke kastrering løser problemet i dette tilfellet. Her sitter det nok for dypt. Jeg ville vurdert omplassering. Men da er det jo super viktig at dere er ærlige om temperamentet på hunden og hva som har skjedd så dere finner eiere som passer til denne type hund. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier meg enig med resten, kastrering og aversjonsdressur vil ikke fungere/hjelpe. Jeg skal være helt ærlig å si, hadde det vært min hund, så hadde jeg fått den avlivet. Med et så sterkt jaktinstinkt, som ikke bare søker opp og løper etter, men som også nedlegger og spiser byttet, hadde jeg ikke vært komfortabel med å la den være løs noen gang. Selv om den ble omplassert til et sted uten sau, så ville jeg vært redd for at den skulle 'ta' noe annet, være det seg annet buskap, hesteføll, rådyr el kjæledyr.

Men dette er bare min mening, og det er ikke for å såre eller fornærme. Håper virkelig og inderlig at dere finner en løsning, kjempetrist sak. Egenskaper kan være vanskelig å velge/velge bort når en skaffer seg hund. Har vært borti 'renavla' jakthunder som overhodet ikke har jaktinstinkt og selskapshunder som virkelig har teft og loser elg?‍♀️

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3/1/2022 at 3:46 PM, Tallyho skrev:

Sier meg enig med resten, kastrering og aversjonsdressur vil ikke fungere/hjelpe. Jeg skal være helt ærlig å si, hadde det vært min hund, så hadde jeg fått den avlivet. Med et så sterkt jaktinstinkt, som ikke bare søker opp og løper etter, men som også nedlegger og spiser byttet, hadde jeg ikke vært komfortabel med å la den være løs noen gang. Selv om den ble omplassert til et sted uten sau, så ville jeg vært redd for at den skulle 'ta' noe annet, være det seg annet buskap, hesteføll, rådyr el kjæledyr.

Men dette er bare min mening, og det er ikke for å såre eller fornærme. Håper virkelig og inderlig at dere finner en løsning, kjempetrist sak. Egenskaper kan være vanskelig å velge/velge bort når en skaffer seg hund. Har vært borti 'renavla' jakthunder som overhodet ikke har jaktinstinkt og selskapshunder som virkelig har teft og loser elg?‍♀️

Den typen jaktinstinkt, som å nedfelle og drepe er jo noe som går igjen i flere raser. Diverse polarhunder, terriere og flere mynder ville gjort det samme. Jeg ville ikke automatisk tenkt avliving bare fordi en hund har sterkt jaktinstink. Men at bikkja må bli båndhund resten av sitt liv, det er klart. Hvis det ikke fungerer for TS, så bør han omplasseres til noen andre som kan få det til å fungere.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...