Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler, Staff, eng bulldog mix


Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg har fått tilbud om å kjøpe en omplasseringshund på 8 måneder. Dette er en mix av rottweiler, staffordshire bullterrier og engelsk bulldog. Er det noen som har erfaringer fra denne mixen eller lignende mix? Hvis jeg går for denne blir det min første hund så andre tips mottaes også med takk! 

Skrevet

Jeg har erfaringer fra individer av rottweiler og staffe, og en blanding av disse er noe jeg ikke ville gått god for. 

Personlig hadde jeg stått over. På grunn av helsa til alle innblanda rasene, gemyttet til rasene som innblanda. 

 

Skrevet

Det kommer helt an på individet. Jeg ville møtt hunden, sett åssen den var i daglige situasjoner og på tur. Er hunden trygg og sosial og hyggelig så ville jeg vurdert det. Hvis du er førstegangs eier så ville jeg meldt meg på kurs hvis du velger å kjøpe hunden. Det er nok en blanding som krever en del mosjon, mental stimuli og klare grenser. 

Skrevet

Sånn generelt sett så ville jeg holdt meg langt unna alle blandinger som har Staff i seg. Ikke for at det er noe galt med Staff i seg selv, men fordi Staff-blandinger strengt tatt er rettsløse.

Pitbull og Amstaff er ulovlige i Norge, men det er også ulovlig med blandinger som har disse rasene i seg. Siden blandinger ikke har stamtavler så blir de dømt på utseende. En Staff ser ut som en liten Amstaff, og derfor vil alle blandinger med Staff i seg ha en viss risiko for å bli tatt for å være ulovlig blanding. Når du i tillegg slenger inn en stor rase som Rottweiler i blandingen, så øker det risikoen ytterligere.

Dersom den blandingen du nevnte er noe som appellerer til deg, så kan du jo lese deg opp om Staffen som rase. Jeg anbefaler alltid å kjøpe rasehund. Da har du mye større sjanse for å få en hund som passer til deg og ditt liv, og du kan kjøpe fra oppdrettere som helsetester avlsdyrene.

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Pingeling skrev:

Sånn generelt sett så ville jeg holdt meg langt unna alle blandinger som har Staff i seg. Ikke for at det er noe galt med Staff i seg selv, men fordi Staff-blandinger strengt tatt er rettsløse.

Pitbull og Amstaff er ulovlige i Norge, men det er også ulovlig med blandinger som har disse rasene i seg. Siden blandinger ikke har stamtavler så blir de dømt på utseende. En Staff ser ut som en liten Amstaff, og derfor vil alle blandinger med Staff i seg ha en viss risiko for å bli tatt for å være ulovlig blanding. Når du i tillegg slenger inn en stor rase som Rottweiler i blandingen, så øker det risikoen ytterligere.

Dersom den blandingen du nevnte er noe som appellerer til deg, så kan du jo lese deg opp om Staffen som rase. Jeg anbefaler alltid å kjøpe rasehund. Da har du mye større sjanse for å få en hund som passer til deg og ditt liv, og du kan kjøpe fra oppdrettere som helsetester avlsdyrene.

Samme gjelder blandinger med amerikansk bulldog. Fatter ikke at folk tar sjansen. Det var en periode jeg kjørte med stamtavla til Alvin i bilen fordi jeg var redd for å bli anklaga for å ha en ulovlig hund "overalt" jeg gikk.. 

  • Like 2
Skrevet
1 hour ago, Mentha said:

Samme gjelder blandinger med amerikansk bulldog. Fatter ikke at folk tar sjansen. Det var en periode jeg kjørte med stamtavla til Alvin i bilen fordi jeg var redd for å bli anklaga for å ha en ulovlig hund "overalt" jeg gikk.. 

Ja, en muskuløs, korthåret hund med bred skalle og kraftig bygning er skummelt å ha uten dokumentasjon. Jeg hadde blitt redd hver gang noen ikke likte meg, hunden min eller hunder generelt.

  • 1 year later...
Skrevet (endret)

Hadde en sånn for en stund siden.der gikk du glipp av en mix som ville overrasket deg .tl det positive altså. en av de letteste racene å dressere,tar ting nesten på sparket.veldig spesiell hund.Det vet de fleste amstaff eiere.Blandingen med rottweiler tar vekk mye av det aggressive,men min hadde en tendens til å bite fremmede som kom bort til den  når den sto fastbindet utenfor butikk og sånn,men det er det mange andre raser og som kan finne på.så måtte passe på det.men de er så spesielle og kommer til å overraske,som ingen andre raser bare  man blir kjent  med de.det er min erfaring:) og så må det nevnes det de virkelig er best på : de beskytter og passer godt på hjemme og er SPESIELL.Finner seg i alt eieren gjør med ho.Her sittende og blir kledd ut,helt stille og tolmodig.

Spoiler

 

 

number 1.jpg

Endret av tkj

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...