Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg overtok i sommer en alaska husky på to år som da hadde bodd ute hele livet. Dette er en fantastisk hund, snill, rolig, elsker sofaen og jeg føler alltid jeg har hatt god kontakt med henne. Men hun virker så veldig underdanig, av og til virker hun så redd meg. Hvis jeg stresser til jobb eller snakker litt høylytt i telefon kan hun komme bort til meg, stirre på meg med store øyne og skjelve. Når jeg prøver å kose eller "trøste henne" virker hun bare redd. Hvordan kan jeg vise henne at jeg ikke er sint? Føler hun veldig lett mistolker meg (er ikke mye stressa osv altså). Dette skjer også  f eks når hun er på vei oppi sofaen så sier jeg "nei" hvis hun er veldig våt eller skitten akkurat da. Da overreagerer hun og blir helt skjelven og rar. Er vokst opp med hunder og har aldri opplevd denne underdanige adferden. Synes det er er så dumt når det blir sånn. Er ofte redd hun er redd for meg og hører på meg pga underdanighet heller enn at hun er glad. Jeg vet ikke om hun har opplevd noe vondt tidligere i livet. Skulle gjerne hatt noen tips om det er mulig å få henne litt tryggere på seg selv hvis dere skjønner.. 

Skrevet

Tid.

Hun høres ut som hun er redd og prøver å dempe adferden din når du er stresset, snakker høyt, osv. Du sier du prøver å trøste henne, og det er fint. Men tenk litt på hvordan du gjør det. "Stakar, det går bra, jeg er ikke sint!" er ganske intens trøsting. Samme med lystige "Neida, dette går bra! Her er vi gode venner." For meg har det fungert bedre å snakke med hypnotiseringsstemme. "Du føler deg veeeeeldig søvning. Øyelukkene blir tunge." 

Ellers så ville jeg trent MYE triks, hverdagslydighet, inkalling, kontakt. Hun trenger å få bygd opp selvtilliten sin, og akkurat som mennesker, så går selvtilliten opp når de mestrer ting. Masse skryt og godbiter som belønning.

Men tilbake til det jeg sa først. Tid er det viktigste dersom du har en usikker og redd hund. Uansett hva du gjør for å bedre situasjonen så vil det ta tid før du ser resultater, for trygghet er ikke noe som bygges over natten.
 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
    • Jeg har forresten prøvd å ha en kattunge i litt lukka kattebur. Ikke sånt hundebur med gitter. Men så at kattungen da ble stressa når hunden gikk på utsiden. Men skal prøve flere ganger.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...