Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg overtok i sommer en alaska husky på to år som da hadde bodd ute hele livet. Dette er en fantastisk hund, snill, rolig, elsker sofaen og jeg føler alltid jeg har hatt god kontakt med henne. Men hun virker så veldig underdanig, av og til virker hun så redd meg. Hvis jeg stresser til jobb eller snakker litt høylytt i telefon kan hun komme bort til meg, stirre på meg med store øyne og skjelve. Når jeg prøver å kose eller "trøste henne" virker hun bare redd. Hvordan kan jeg vise henne at jeg ikke er sint? Føler hun veldig lett mistolker meg (er ikke mye stressa osv altså). Dette skjer også  f eks når hun er på vei oppi sofaen så sier jeg "nei" hvis hun er veldig våt eller skitten akkurat da. Da overreagerer hun og blir helt skjelven og rar. Er vokst opp med hunder og har aldri opplevd denne underdanige adferden. Synes det er er så dumt når det blir sånn. Er ofte redd hun er redd for meg og hører på meg pga underdanighet heller enn at hun er glad. Jeg vet ikke om hun har opplevd noe vondt tidligere i livet. Skulle gjerne hatt noen tips om det er mulig å få henne litt tryggere på seg selv hvis dere skjønner.. 

Skrevet

Tid.

Hun høres ut som hun er redd og prøver å dempe adferden din når du er stresset, snakker høyt, osv. Du sier du prøver å trøste henne, og det er fint. Men tenk litt på hvordan du gjør det. "Stakar, det går bra, jeg er ikke sint!" er ganske intens trøsting. Samme med lystige "Neida, dette går bra! Her er vi gode venner." For meg har det fungert bedre å snakke med hypnotiseringsstemme. "Du føler deg veeeeeldig søvning. Øyelukkene blir tunge." 

Ellers så ville jeg trent MYE triks, hverdagslydighet, inkalling, kontakt. Hun trenger å få bygd opp selvtilliten sin, og akkurat som mennesker, så går selvtilliten opp når de mestrer ting. Masse skryt og godbiter som belønning.

Men tilbake til det jeg sa først. Tid er det viktigste dersom du har en usikker og redd hund. Uansett hva du gjør for å bedre situasjonen så vil det ta tid før du ser resultater, for trygghet er ikke noe som bygges over natten.
 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser at det står haket av som jakthunder på NKK rasevelger.    Er det da retriever og spaniel som har minst mulig jaktinstinkt da?   Skal prøve å få hundene til å slappe av når de ser pusene.
    • De er også varslere så jeg bjeffer dessverre lett.
    • Jaktinstinkt er litt ulikt hos ulike raser. Gjeterhunder, og jakthunder som er avlet for å "drive" vilt og jage på egenhånd har høyest jaktinstinkt og har lettere for å jage dyr. Jakthunder som er avlet for å samarbeide tettere med fører, som for eksempel retrieverene og spanieler som er avlet for å apportere vilt, har jaktinstinkt, men er også ofte lettere å kontrollere rundt dyr. Selskapshunder, vokterhunder og ulike andre raser har jevnt over mindre jaktinstinkt. Men opprinnelig har alle hunder noe jaktinstinkt, og det vil variere med individ også. Jeg tenker at du kan ha fordel av å kontakte en hundetrener som kan komme å se hundene og hjelpe deg med et opplegg for tilvenning så hundene kan lære seg å slappe av rundt kattene. Å bare la de stå og bjeffe og bråke vil gjøre det verre. Du må jobbe aktivt med at hundene skal slappe av når de ser kattene. Ideelt sett på god avstand først, og nærmere når de takler det bedre. 
    • Kan jeg spørre om hvilke hunderaser som har minst jaktinstinkt? Er det kun selskapshundene?
    • Jeg har ingen som kan ha hunden så de må være her
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...