Jump to content
Hundesonen.no

Underdanig ovenfor meg/mennesker


Recommended Posts

Jeg overtok i sommer en alaska husky på to år som da hadde bodd ute hele livet. Dette er en fantastisk hund, snill, rolig, elsker sofaen og jeg føler alltid jeg har hatt god kontakt med henne. Men hun virker så veldig underdanig, av og til virker hun så redd meg. Hvis jeg stresser til jobb eller snakker litt høylytt i telefon kan hun komme bort til meg, stirre på meg med store øyne og skjelve. Når jeg prøver å kose eller "trøste henne" virker hun bare redd. Hvordan kan jeg vise henne at jeg ikke er sint? Føler hun veldig lett mistolker meg (er ikke mye stressa osv altså). Dette skjer også  f eks når hun er på vei oppi sofaen så sier jeg "nei" hvis hun er veldig våt eller skitten akkurat da. Da overreagerer hun og blir helt skjelven og rar. Er vokst opp med hunder og har aldri opplevd denne underdanige adferden. Synes det er er så dumt når det blir sånn. Er ofte redd hun er redd for meg og hører på meg pga underdanighet heller enn at hun er glad. Jeg vet ikke om hun har opplevd noe vondt tidligere i livet. Skulle gjerne hatt noen tips om det er mulig å få henne litt tryggere på seg selv hvis dere skjønner.. 

Link to post
Share on other sites

Tid.

Hun høres ut som hun er redd og prøver å dempe adferden din når du er stresset, snakker høyt, osv. Du sier du prøver å trøste henne, og det er fint. Men tenk litt på hvordan du gjør det. "Stakar, det går bra, jeg er ikke sint!" er ganske intens trøsting. Samme med lystige "Neida, dette går bra! Her er vi gode venner." For meg har det fungert bedre å snakke med hypnotiseringsstemme. "Du føler deg veeeeeldig søvning. Øyelukkene blir tunge." 

Ellers så ville jeg trent MYE triks, hverdagslydighet, inkalling, kontakt. Hun trenger å få bygd opp selvtilliten sin, og akkurat som mennesker, så går selvtilliten opp når de mestrer ting. Masse skryt og godbiter som belønning.

Men tilbake til det jeg sa først. Tid er det viktigste dersom du har en usikker og redd hund. Uansett hva du gjør for å bedre situasjonen så vil det ta tid før du ser resultater, for trygghet er ikke noe som bygges over natten.
 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Du kan virkelig aldri få nok kong/slikkematter etc når de er små. Utrolig greit å ha klart i frysen med vom etc.   Tyggebein! Kaninører, oksemuskler etc. Ang leker, så anbefaler jeg virkelig noe med "stille" pip. OM du får en som liker pip kan det bli ganske så slitsomt etterhvert.  Og som nevnt over, navneskilt! Om du er lydsensitiv så får du kjøpt med sånn gummikant på så det ikke klirrer så fælt!  
    • Søker andres erfaringer med hundeførerjakken fra Canelana.  Har hørt den er ganske varm? Hvilken årstid passer den best til?   Input på for og imot den jakken generelt mottas med takk
    • Jeg tenkte nok det egentlig😊
    • Det er vanskelig å anbefale noe bastant, da det er så individuelt hva man vil trives med. Hadde i utgangspunktet tittet på gruppe 9 hundene og lest litt om dem. Gjerne tatt noen rasevelgere, f.eks NKK sin. Ville også fulgt med på finn.no det dukker jo stadig opp hunder ser som kanskje kan være aktuelle! Eller ta kontakt med oppdrettere som kanskje har voksne hunder som er ferdig i avlen eller lignende som de ønsker skal få bo alene.  Eneste lille hunden jeg har erfaring med noenlunde selv er Chihuahua og da bare via venninne som hadde en kort periode. Ufattelig trivelig hund det er mye selskap i. Masse glede i liten kropp, og så sant de har god mentalitet, er avlet godt og oppdratt som hund så vil jeg tro det kan være et godt alternativ for deg. Jeg falt hvert fall pladask for rasen via den jeg kjente. 
    • Deg først.  Dette er en fryktelig vanskelig situasjon du har havnet i og mtp barn så kan jeg ikke si så mye iom jeg er barnløs selv. Men depresjon kan jeg si noe om. Det er fryktelig å gå igjennom, det er tungt og mørkt og enden av tunellen synes langt vekke. Men det blir bedre, når man bare får rettet opp i potensielle kjemiske saker i hjernen etc.  Medisiner om hjelper deg kan kanskje også være slike du ikke kan bruke under graviditet forøvrig, men det finnes andre der ute. Snakk med teamet rundt deg, lege, psykolog etc. Og ikke minst partneren din og også familie/venner som du eventuelt kan lene deg på i tiden med valp/barn. Til syvende sist er det du som står midt i det og du må kjenne på hva som er rett for deg, det noen andre hadde trivdes i kan være feil for deg, og omvendt.  Håper du finner løsningen som er best for deg, både nå og på lang sikt. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...