Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere kryptoid hund.?


beri77
 Share

Recommended Posts

Hunden min på 10 mnd har kun en testikkel.  Den andre ligger i buken og jeg har lest at det kan føre til økt produksjon av testosteron. Dette merker jeg godt. Ved at han prøver å parre på alle tisper han møter, selv steriliserte tisper, tisper uten løpetid, han jokker også mye på kvinner som kommer på besøk hos meg, min søster og min mor og døtre. Han er agressiv ovenfor andre hannhunder, og bjeffer mye på folk vi møter på tur, står på to og trekker mye hver gang et menneske går forbi oss på tur. Dette er  veldig slitsomt. Han har og vansker for å roe seg inne, bjeffer , peser mye og eneste som roer han er å få noe å tygge på.  Jeg lurer derfor på om noen har erfaring med at testikkelen kan kommer på plass etter 10 mnd alder? om det er lurt å fjerne både testikkeln i buken og den som er på plass , om jeg skal prøve kjemisk kastrering først?   Er redd kastrering kan føre til vanskelig pels siden han er en dobbel pelset hund.  Men syns det er veldig stresende å ha hunden slik den er nå

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Adferden hans har nok ingenting med den manglende steinen å gjøre, men heller en kombinasjon av alder, stress, usikkerhet og manglende veiledning/grenser fra deg som eier.

Tidligere kastrerte man hunder med en sten fordi man TRODDE at det ga en økt risiko for kreft, men dette har forskning tilbakevist så det er ikke vanlig prosedyre lenger. 

Uansett så er han for ung enda til at man kan konkludere med at den ikke vil komme ned. Normalt kan man ikke si det før hunden er fylt 18 mnd. Har den ikke kommet ned til da så vil den nok heller ikke gjøre det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutes ago, beri77 said:

Hunden min på 10 mnd har kun en testikkel.  Den andre ligger i buken og jeg har lest at det kan føre til økt produksjon av testosteron. Dette merker jeg godt. Ved at han prøver å parre på alle tisper han møter, selv steriliserte tisper, tisper uten løpetid, han jokker også mye på kvinner som kommer på besøk hos meg, min søster og min mor og døtre. Han er agressiv ovenfor andre hannhunder, og bjeffer mye på folk vi møter på tur, står på to og trekker mye hver gang et menneske går forbi oss på tur. Dette er  veldig slitsomt. Han har og vansker for å roe seg inne, bjeffer , peser mye og eneste som roer han er å få noe å tygge på.  Jeg lurer derfor på om noen har erfaring med at testikkelen kan kommer på plass etter 10 mnd alder? om det er lurt å fjerne både testikkeln i buken og den som er på plass , om jeg skal prøve kjemisk kastrering først?   Er redd kastrering kan føre til vanskelig pels siden han er en dobbel pelset hund.  Men syns det er veldig stresende å ha hunden slik den er nå

 


Det var en teori om at dette kunne føre til økt forekomst av kreft og/eller problemer med for mye testosteron, men det har man gått bort fra.

10 mnd gamle hannhunder er veldig ofte hormonbomber i forhold til voksne hanner, og mange nye eiere tror dette er unormalt. Nå er forøvrig jokking også noe som vanligvis forekommer ved stress. Hvis hunden blir veldig glad og ikke vet hvordan den skal roe seg ned, så ender det ofte opp med jokking. Vanlige årsaker til den slags stress er når familiemedlemmer eller gjester kommer inn, eller at den får møte hunder.

Hvor mye tur får han? Hvor mye mental trening? Jeg ville sjekket om det finnes kurs eller en hundeklubb hvor dere kan trene på passering. Den adferden du beskriver om bjeffing og hopping mot mennesker er i allefall ikke på grunn av testosteron, og jeg anbefaler å komme i gang med trening så snart som mulig for å unngå at uvanen fester seg.

Og i håp om å kunne betrygge deg litt i allefall: Jeg har selv hatt hund med testikkel i buken. Vanlig tenåringspøbel, og helt normal hannhund som voksen. Han hadde prostataproblemer som 9 åring, og fikk da fjernet begge testiklene. Levde til han ble 11 (normal levealder for rasen), og dødsårsak hadde ingenting med kreft å gjøre.





 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Stjerneskinn said:

Kilder på at det ikke stemmer med økt risiko for kreft der? For det er ikke det jeg har lest, men at risikoen derimot ikke er veldig mye høyere. Det er derimot stor sannsynlighet for at det vil skape smerte/ubehag i varierende grad.

Du har rett, det var klossete uttalt av meg. Det er en liten økning i sannsynligheten for testikkelkreft, en type kreft som sjelden sprer seg og har veldig gode prognoser, og som vanligvis rammer hunder over 10 år. Kastrering medfører derimot økt risiko for andre typer kreft og andre helseproblemer, samt operasjonsrisiko. Derfor har man gått bort i fra å kastrere krypt-hunder some forebyggende behandling.

Når det gjelder risikovurdering så er det viktig å huske på at en krypt-kastrering ikke er det samme som kastrering av en "normal" hannhund. Jeg vet ikke om vi var uheldige eller om det er vanlig, men dyrlegen hadde problemer med å finne/fjerne testikkelen, og det endte opp med 15 cm operasjonssår og 2 uker hvile før gutten var på bena igjen.

Dersom jeg fikk en krypt-gutt igjen så ville jeg kastrert han dersom det var tegn til at han hadde smerter, men jeg ville aldri gjennomført den type operasjon uten en konkret grunn. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Stjerneskinn said:

@PingelingØkt risiko for andre typer kreft (hovedsakelig beinkreft) er vel også meg bekjent bare satt i sammenheng med tidlig kastrering før hunden er helt utvokst (før 12 mnd), det anbefales absolutt ikke uansett med mindre det måtte være helt nødvendig. 

Jo tidligere man kastrerer, jo større risiko er det for hunden, men det betyr ikke at det er uten risiko som voksen. Kjønnshormoner har veldig stor påvirkning på skjelettet hele livet, ikke bare i ungdommen. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Hei, så denne tråden nå. Min hund på 7 mnd er kryptorkid og denne uken måtte han opereres da den ene testikkelen hadde vridd seg i buken. Ikke direkte relatert til spørsmålet ditt, men hadde jeg visst det jeg vet nå så hadde jeg kanskje proaktivt gått inn for å fjerne dem. Det virker å være mye vi eller dyrleger ikke vet om kryptorkisme og jeg vet ikke om dette var et meget sjeldent tilfelle - men det var uansett livstruende. 
 

Han viste aldri noen tegn til å være preget av dette atferdsmessig, bare vanlig jokking her og der som alle andre hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
On 12/28/2021 at 1:20 PM, mowgli said:

Adferden hans har nok ingenting med den manglende steinen å gjøre, men heller en kombinasjon av alder, stress, usikkerhet og manglende veiledning/grenser fra deg som eier.

Tidligere kastrerte man hunder med en sten fordi man TRODDE at det ga en økt risiko for kreft, men dette har forskning tilbakevist så det er ikke vanlig prosedyre lenger. 

Uansett så er han for ung enda til at man kan konkludere med at den ikke vil komme ned. Normalt kan man ikke si det før hunden er fylt 18 mnd. Har den ikke kommet ned til da så vil den nok heller ikke gjøre det.

Min dyrlege anbefalte meg å fjerne den gjemte testikkelen hos valpen min som nå er 10 mnd som et forebyggende tiltak. Vil gjerne lese den forskningen du referer til. Hvor fant du denne? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...