Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av hunderase - er tolleren en krevende førstegangshund?


Redshock
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg planlegger meg å skaffe en hund. Har ikke eid eller hatt en hund i husstanden tidligere, men har tilbrakt en del tid med hunder.

Skrev tidligere i år et innlegg hvor jeg skrev om rasene jeg vurderte. Har vært inne på tanken, var i kontakt med et par oppdrettere, og fant ut at lapphundene ikke passet så godt for meg som jeg opprinnelig trodde. 

Noen av svarene jeg fikk da var å sjekke ut golden og labrador retriever. For meg virket dette som to veldig gode alternativer, og de står fremdeles høyt på listen min, men den rasen jeg har mest lyst på er tolleren. 

Har lest en del om tolleren, og snakket med et par som skaffet seg en valp for et par år siden. Fikk en del tips, triks og ting jeg burde tenke på før jeg eventuelt skaffer meg en toller, men klarer ikke helt å navigere meg i all informasjonen. Jeg ble fortalt, og har lest på nett at det er en vanskelig førstegangshund. Etter min forståelse er det en hunderase som i stor grad krever mye mental trening, samt mye mosjon. Sistnevnte er absolutt ikke noe problem, men det er heller den mentale treningen jeg bekymrer meg for. 

Uansett rase, så ønsker jeg å få meg en hund som trives bra hos meg. Det er derfor jeg spør her på forumet. Jeg er en ung gutt som er i mye aktivitet, lever et relativt sosialt liv som i aller høyeste grad vil kunne kombineres med en hund. Har også en som kan passe på den for meg på dagtid - men hunden må være hjemme alene i ny og ned også.  Hva tenker dere om tolleren, vil den passe for meg - eller burde jeg heller helle over mot laradoren eller en golden, som kanskje betraktes som litt «enklere» rase?

Takker på forhånd for svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs jo helt hvor mye tid du vil bruke på, og hvor interessert du er i, å trene hunden mentalt i tillegg til tur. ?

Jeg kan ikke noe om toller, men selv om en hund ikke er anbefalt som førstegangshund, så kan man få det til om man er forberedt på å trene, få hjelp av andre ikke minst, og å legge ned nok tid og energi i det. Men om du ikke er så interessert i å aktivisere hunden mentalt, dvs trene lydighet eller lignende flere ganger i uka, så ville jeg heller skaffet en rase som krever mindre mental trening. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tolleren handler det mye om balanse. De kan ha lett til lyd, og ha variert mentalitet, er mitt inntrykk. Jeg tror kanskje sistnevnte er det største utfordringen å skulle ta høyde for. De er ikke like "robuste" mentalt som de vanligste retrieverne. Der er labrador og golden enklere, du har veldig uflaks hvis du får en usosial og aggressiv golden, lab eller flat, evt bare en veldig uoppdragen en som gjør at de blir veldig busete. Til gjengjeld tror jeg Tolleren er mer førermyk og lett å trene, mer opptatt av fører og familie, ikke like sosialt orienterte som de andre. 

Jeg tør påstå at det ikke er vanskeligere å gi en toller nok stimuli og mosjon enn det er til labrador og golden. Så valget bør handle om de andre egenskapene/væremåten. Hva er viktigst for deg, hva foretrekker du av type/personlighet. Alle hunder liter tur og trening, men de er forskjellige å ha inne i hus :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, jma skrev:

Det spørs jo helt hvor mye tid du vil bruke på, og hvor interessert du er i, å trene hunden mentalt i tillegg til tur. ?

Jeg kan ikke noe om toller, men selv om en hund ikke er anbefalt som førstegangshund, så kan man få det til om man er forberedt på å trene, få hjelp av andre ikke minst, og å legge ned nok tid og energi i det. Men om du ikke er så interessert i å aktivisere hunden mentalt, dvs trene lydighet eller lignende flere ganger i uka, så ville jeg heller skaffet en rase som krever mindre mental trening. 

 

15 minutter siden, LinL skrev:

Med tolleren handler det mye om balanse. De kan ha lett til lyd, og ha variert mentalitet, er mitt inntrykk. Jeg tror kanskje sistnevnte er det største utfordringen å skulle ta høyde for. De er ikke like "robuste" mentalt som de vanligste retrieverne. Der er labrador og golden enklere, du har veldig uflaks hvis du får en usosial og aggressiv golden, lab eller flat, evt bare en veldig uoppdragen en som gjør at de blir veldig busete. Til gjengjeld tror jeg Tolleren er mer førermyk og lett å trene, mer opptatt av fører og familie, ikke like sosialt orienterte som de andre. 

Jeg tør påstå at det ikke er vanskeligere å gi en toller nok stimuli og mosjon enn det er til labrador og golden. Så valget bør handle om de andre egenskapene/væremåten. Hva er viktigst for deg, hva foretrekker du av type/personlighet. Alle hunder liter tur og trening, men de er forskjellige å ha inne i hus :) 

Tusen takk for svar, dere to. Setter pris på hjelpen!

Høres jo utrolig positivt ut det dere skriver her. Det jeg er redd for, er, som skrevet i innlegget, at hunden ikke skal trives hos meg/oss. Jeg har mer en nok tid til overs, og om planene skulle endre seg permanent, så har jeg en annen som hjelper meg om det skulle trenges, så det er ikke nødvendigvis viljen og innsatsen det står på.

Hvordan er tolleren inne i forhold til golden og labrador? Hva med i valpestadiet? Har fått med meg at labradoren kan være litt «hyper» i valpestadiet, og litt utover ungdomsårene, gjelder dette for tolleren også - eller er den roligere, litt som golden? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har sett på farmen i år og tenker dette beskriver den gjengse tolleren så er ikke det mitt inntrykk, selv om jeg ikke kjenner rasen veldig godt. Som nevnt er de ganske annerledes de mer vanlige retrieverene gemyttmessig, mange har mye diller og de er generelt ikke så sosiale. Jeg har inntrykk av at det ikke bare er å kjøpe seg toller her til lands som ren familie-/turhund heller, men at det der kan sammenliknes med jaktvarianten av lab og golden, selges fortrinnsvis til hjem som har konkrete planer om å bruke hunden til noe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tollere flest er nok ikke så mye mer krevende enn en lab eller golden når det gjelder aktivitet. Tolleren er generelt mer reservert mot folk og er mer lyd i. De aller fleste hunder er aktive og pøblete som valper og unghunder, det er ikke unikt for labrador.

Det som er krevende med tolleren er at det er mye dårlig mentalitet på rasen. Nervøse hunder, hunder som er redde for folk, andre hunder, lyder og/eller andre ting i miljøet. Noen reagerer aggressivt. Noen er stresset og sliter med å finne roen. Slike ting som dette er ganske utbredt på rasen og sjansen for å få en dårlig hund mentalt er ganske høy. Dette forekommer svært lite på labrador eller golden retriever, så disse er et mye tryggere valg med tanke på å få en stødig hund som man kan ta med seg overalt og møte hvem som helst med.

Men, ut fra den forrige tråden din har jeg inntrykk av at du kommer til å bruke hunden mest fysisk og er interessert i jogging og sykling, - hvorfor har du ikke vurdert f.eks husky som passer bedre til slik aktivitet?
 

22 hours ago, Stjerneskinn said:

Hvis du har sett på farmen i år og tenker dette beskriver den gjengse tolleren så er ikke det mitt inntrykk, selv om jeg ikke kjenner rasen veldig godt. Som nevnt er de ganske annerledes de mer vanlige retrieverene gemyttmessig, mange har mye diller og de er generelt ikke så sosiale. Jeg har inntrykk av at det ikke bare er å kjøpe seg toller her til lands som ren familie-/turhund heller, men at det der kan sammenliknes med jaktvarianten av lab og golden, selges fortrinnsvis til hjem som har konkrete planer om å bruke hunden til noe. 

Det uthevede handler nok mest om at alle oppdrettere vasser i valpekjøpere uansett hva de avler på, ikke hva bikkjene de selger faktisk duger til dessverre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12/12/2021 at 4:05 PM, Stjerneskinn skrev:

Hvis du har sett på farmen i år og tenker dette beskriver den gjengse tolleren så er ikke det mitt inntrykk, selv om jeg ikke kjenner rasen veldig godt. Som nevnt er de ganske annerledes de mer vanlige retrieverene gemyttmessig, mange har mye diller og de er generelt ikke så sosiale. Jeg har inntrykk av at det ikke bare er å kjøpe seg toller her til lands som ren familie-/turhund heller, men at det der kan sammenliknes med jaktvarianten av lab og golden, selges fortrinnsvis til hjem som har konkrete planer om å bruke hunden til noe. 

Takk for svar.

Så at det var en toller på farmen i år, og det har nok ikke gjort meg mindre interessert i rasen for å si det sånn - samtidig så er det en rase jeg lenge har interessert meg for.

Har samme inntrykk som deg på den saken, men har som tidl. nevnt snakket med et par som anskaffet seg en toller, hvor jeg tror de dro til Sverige for å kjøpe hunden. Mitt inntrykk var at ingen av dem jaktet - men kan hende jeg tar feil her. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Tyttebæra skrev:

Tollere flest er nok ikke så mye mer krevende enn en lab eller golden når det gjelder aktivitet. Tolleren er generelt mer reservert mot folk og er mer lyd i. De aller fleste hunder er aktive og pøblete som valper og unghunder, det er ikke unikt for labrador.

Det som er krevende med tolleren er at det er mye dårlig mentalitet på rasen. Nervøse hunder, hunder som er redde for folk, andre hunder, lyder og/eller andre ting i miljøet. Noen reagerer aggressivt. Noen er stresset og sliter med å finne roen. Slike ting som dette er ganske utbredt på rasen og sjansen for å få en dårlig hund mentalt er ganske høy. Dette forekommer svært lite på labrador eller golden retriever, så disse er et mye tryggere valg med tanke på å få en stødig hund som man kan ta med seg overalt og møte hvem som helst med.

Men, ut fra den forrige tråden din har jeg inntrykk av at du kommer til å bruke hunden mest fysisk og er interessert i jogging og sykling, - hvorfor har du ikke vurdert f.eks husky som passer bedre til slik aktivitet?
 

Det uthevede handler nok mest om at alle oppdrettere vasser i valpekjøpere uansett hva de avler på, ikke hva bikkjene de selger faktisk duger til dessverre.

Takk for svar.

Dette var utrolig interessant. Tror jeg har misforstått et par ting når det kommer til tolelren - så veldig greit å få oppklaring i det meste. 

Det er riktig. Er opptatt av å bevege meg. Jeg er usikker på hvorfor den aldri har dukket opp, men har egentlig aldri lest meg opp, eller hørt noe om huskyen. Kan du noe om rasen? Isåfall, er det en rase du tenker ville passet bra til meg, hvorfor - eller hvorfor ikke? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg trener jevnlig med to tollere i NRH, og jeg er enig med det som allerede er nevnt tidligere i tråden. Jeg har heller ikke inntrykket av at tolleren er noe vanskeligere enn labrador eller golden. Om du får et individ som er i orden mentalt. De to jeg trener med er på hver sin side av tollerskalaen: Den ene er spinnvill og den andre er mer sindig og samla :P Det kan like godt være oppdragelse som individ- eller linjeforskjeller også da :) 

Jeg hadde nok heller valgt golden eller labbe om skulle hatt retriever, rett og slett fordi det er litt mer å velge mellom. Jeg vurderer ei lita labradortispe som neste hund jeg skal godkjenne mot redningsarbeid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 hours ago, Redshock said:

Takk for svar.

Dette var utrolig interessant. Tror jeg har misforstått et par ting når det kommer til tolelren - så veldig greit å få oppklaring i det meste. 

Det er riktig. Er opptatt av å bevege meg. Jeg er usikker på hvorfor den aldri har dukket opp, men har egentlig aldri lest meg opp, eller hørt noe om huskyen. Kan du noe om rasen? Isåfall, er det en rase du tenker ville passet bra til meg, hvorfor - eller hvorfor ikke? 

Nå vet ikke jeg hva du ser etter utover det du skrev i forrige tråd, men jeg tenker først og fremst på husky fordi dette er hunder som er avlet for å trave eller løpe over distanser, som gjør dem spesielt godt egnet til folk som liker å sykle og å jogge. Dette er hunder som elsker den type aktivitet, i motsetning til de fleste ande raser, og de har en kroppskonstruksjon som gjør at de tåler dette bedre (ofte slankt bygd og langbeinte). Disse trenger ikke noen form for mentaltrening så lenge de får brukt seg fysisk.

Som alltid er det viktig å gjøre research på kennelen du kjøper fra og hvordan er mor og far osv. for å få et best mulig utgangspunkt mentalt og helsemessig. Men får du en stødig en, er dette veldig enkle hunder i hverdagen. De jeg kjenner gjør ikke så mye ut av seg inne, rolige og avbalanserte hunder. Vennlige mot hunder og folk. Stødige i det meste av miljø. De bjeffer lite, både ute og inne. Minuset er at de har et sterkt jaktinstinkt, de må alltid gå i bånd med mindre de er forsvarlig inngjerdet.

Vær obs på at "husky" kan bety flere typer. Du har siberian husky, som er en renraset polarhund der du finner brukslinjer og utstillingslinjer. Og så har du "alaska husky" som er en blandingshund som avles for trekk, langdistanse eller sprint. Mye hobbyoppdrett også på AH uten noe videre mål og mening. Det er ganske store forskjeller når det gjelder type, størrelse, pels ++ på AH, alt etter hva de avles mot. Kan være lurt å lese om SH og de ulike typene AH for å se om dette er noe for deg, evt. hvilken variant og hvem som har den typen du vil ha.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12/13/2021 at 10:21 PM, Mentha skrev:

jeg trener jevnlig med to tollere i NRH, og jeg er enig med det som allerede er nevnt tidligere i tråden. Jeg har heller ikke inntrykket av at tolleren er noe vanskeligere enn labrador eller golden. Om du får et individ som er i orden mentalt. De to jeg trener med er på hver sin side av tollerskalaen: Den ene er spinnvill og den andre er mer sindig og samla :P Det kan like godt være oppdragelse som individ- eller linjeforskjeller også da :) 

Jeg hadde nok heller valgt golden eller labbe om skulle hatt retriever, rett og slett fordi det er litt mer å velge mellom. Jeg vurderer ei lita labradortispe som neste hund jeg skal godkjenne mot redningsarbeid. 

Interessant. Tusen takk for tipset!

22 timer siden, Tyttebæra skrev:

Nå vet ikke jeg hva du ser etter utover det du skrev i forrige tråd, men jeg tenker først og fremst på husky fordi dette er hunder som er avlet for å trave eller løpe over distanser, som gjør dem spesielt godt egnet til folk som liker å sykle og å jogge. Dette er hunder som elsker den type aktivitet, i motsetning til de fleste ande raser, og de har en kroppskonstruksjon som gjør at de tåler dette bedre (ofte slankt bygd og langbeinte). Disse trenger ikke noen form for mentaltrening så lenge de får brukt seg fysisk.

Som alltid er det viktig å gjøre research på kennelen du kjøper fra og hvordan er mor og far osv. for å få et best mulig utgangspunkt mentalt og helsemessig. Men får du en stødig en, er dette veldig enkle hunder i hverdagen. De jeg kjenner gjør ikke så mye ut av seg inne, rolige og avbalanserte hunder. Vennlige mot hunder og folk. Stødige i det meste av miljø. De bjeffer lite, både ute og inne. Minuset er at de har et sterkt jaktinstinkt, de må alltid gå i bånd med mindre de er forsvarlig inngjerdet.

Vær obs på at "husky" kan bety flere typer. Du har siberian husky, som er en renraset polarhund der du finner brukslinjer og utstillingslinjer. Og så har du "alaska husky" som er en blandingshund som avles for trekk, langdistanse eller sprint. Mye hobbyoppdrett også på AH uten noe videre mål og mening. Det er ganske store forskjeller når det gjelder type, størrelse, pels ++ på AH, alt etter hva de avles mot. Kan være lurt å lese om SH og de ulike typene AH for å se om dette er noe for deg, evt. hvilken variant og hvem som har den typen du vil ha.

Hm, takk for oppklaring.

Det høres bra ut, og det høres ut som noe jeg absolutt burde sjekke ut. Tusen takk for hjelpen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...