Gå til innhold
Hundesonen.no

Tisper og hannhund i samme kull


Recommended Posts

Skrevet

Hver valp har 50/50 sjanse for å være tispe eller hann, men det betyr ikke at kjønnsfordelingen i et kull vil være 50/50 tisper og hanner, det er en vanlig misoppfatning. Kjønnsfordelingen i et kull kan være hvilken som helst.

På statistikknivå fødes det som regel litt flere hanndyr enn hunndyr, men det sier ingenting om hvert enkelt kull.

  • Like 1
Skrevet
På 12/5/2021 at 5:25 PM, Grønn skrev:

Hvis det blir tre valper er det 7/8=87,5% sjanse for at det blir minst en hannhund, (når vi forutsetter at det er like stor sannsynlighet for tispe og hann i hvert tilfelle)

Takk. Da er det stor sannsynlighet for at jeg får en valp. Nesten 90 prosent er bra.

Skrevet
4 minutes ago, Isabelle said:

Takk. Da er det stor sannsynlighet for at jeg får en valp. Nesten 90 prosent er bra.

Men det er jo bare "på papiret". I praksis er det 50/50 for hver valp, uavhengig av hva de øvrige valpene blir. Til sammenligning hadde jeg 7 kattunger fordelt på tre kull da jeg drev katteoppdrett, og det ble seks gutter og ei jente.

Skrevet
3 timer siden, Wilhelmina skrev:

Men det er jo bare "på papiret". I praksis er det 50/50 for hver valp, uavhengig av hva de øvrige valpene blir. Til sammenligning hadde jeg 7 kattunger fordelt på tre kull da jeg drev katteoppdrett, og det ble seks gutter og ei jente.

Det er grunnleggende kombinatorikk. Dette var det første og beste bilde jeg fant: Se kildebildet

La JA være hannhund og NEI tispe. Da ser vi at det er 8 mulige rekkefølger på valpene i et kull på tre:

HANN - HANN -HANN

HANN - HANN -TISPE

HANN -TISPE -HANN

osv.

Det er bare den siste kombinasjonen (bak hode til jenta) TISPE-TISPE-TISPE som ikke gir noen hannvalp.

Men dette er den statistiske sannsynligheten. Det er selvsagt mulig at akkurat dette kullet blir et kull med bare tisper. Men sannsynligheten er altså stor for at det blir født minst en hanne.

  • Like 1
Skrevet

Det er tatt høyde for at dette er uavhengige hendelser (kjønnet til valp 2 avhenger ikke av hva valp 1 var).

I et kull på 3 valper har man følgende mulige utfall, eller rekkefølger kjønnet på hver valp kan komme i:

H=hannvalp
T = tispe


1. 2. 3. valp
H H H  - 1/8
T H H - 1/8
T T H - 1/8
H T H - 1/8
H T T - 1/8
H H T - 1/8
T H T- 1/8
T T T - 1/8

Siden det er 8 mulige utfall, sier man at hvert utfall har oddsen 1/8.

For å finne sannsynligheten for at det kommer minst en hannvalp, adderer man bare alle utfallene med minst en hannvalp og får 7/8 (eller 87,5%).

Men dette er teoretiske beregninger og faller innunder sannsynlighet og kombinatortikk. Det kan si noe om statistikk (f.eks ved terningkast, tror det heter "store talls lov" hvis jeg husker riktig ), men ikke alltid.  Denne beregningen vil ikke vise tendens til at det totalt som regel vil fødes flere hanndyr enn hunndyr når man ser på helheten i en populasjon (altså når vi snakker om maange individer, store tall).

I praksis er det viktig å huske på at det forekommer kull med bare et kjønn hele tiden.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...