Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå - Desember


Rufs
 Share

Recommended Posts

Noen dager er savnet etter Gira utrolig stort.. Da ser jeg på bilder og videoer av henne. Og for hver gang jeg ser på de siste bildene jeg har av henne, så blir jeg bare mer og mer sikker på at det var riktig valg å la henne slippe. Den kulen på leppa vokste veldig fort, og hun korte hull på den flere ganger daglig (med masse blodsøl). Håper jeg en gang får ha en boxer igjen, uten alle skavankene. Savner rasen (mest Gira da, men hele rasen er liksom min). 

Nå har jeg jo Radii, JRT. Føler ingen tilknytning til rasen egentlig. Er blitt veldig glad i Radii altså, men det er liksom bare på individnivå, ikke forelsket meg i rasen. 

IMG_20210819_105459.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Radii fikk demonstrert at innkallinga ikke funker i det hele tatt. Hun løp innover i skogen og enset ikke at jeg ropte på henne. Med båndet hengende slep, var ikke meningen at hun skulle få gå "løs". Var litt stressa noen minutter der. Heldigvis fortsatte hun rett frem i skogen, istedenfor å svinge opp der vi pleier å gå tur. Rett frem er det en grind før ene hytten, og der kom hun ikke gjennom. Så da rakk jeg å hente henne inn der. 

Rakk å tenke det verste da. Er folk på neste hytte igjen, og de har høner. Så jeg så for meg at hun kom seg inn til de. Og jeg så for meg at jeg ikke fikk tak i henne på flere timer (er rundt 15- her nå). Gikk heldigvis greit, men jeg skal holde ekstra godt i båndet fremover! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis virket innkallingen på junior da han plutselig løp etter en hjort som stod ved veien. Jeg så ikke hjorten før den løp med hunden etter seg. Men junior brøt tvert jagingen da jeg ropte «nei!» Er glad for at hunden er såpass lydhør, og at vi har trent inn nei-kommando (som betyr slutt med det du gjør, og se på meg)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutes ago, Rufs said:

Gruer du deg til nyttårsaften?

(håper det blir dårlig vær ?)

Ikke så mye nå lengre, for frøkna har (heldigvis) blitt ganske så tunghørt på sine gamle dager. Tidligere var nyttår et helv… uten like, og jeg måtte rømme langt utti gokk fra tredje juledag til tredje nyttårsdag. Det er faktisk en av grunnene til at jeg er i tvil om det blir flere hunder her, for det marerittet der gidder jeg ikke flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har motivasjonen for spor kommet tilbake. Gikk sporkurs i august, samt blodspor nå i oktober. Men etter blodsporkurset dalte liksom motivasjonen litt. Men nå er det andre kvelden jeg har sittet å planlagt sportrening, samt gått noen spor. Han jobber godt, men vi må jobbe med farten?

Lapras_skanke1.thumb.JPG.f9511669728a000a44cff286ead14a65.JPG

 

Nyttårsaften i år blir på Clarion Hotel Air på Sola. Ikke direkte pga rakettene, men jeg vil ut av kjellerleiligheten og gjør noe annet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Rufs skrev:

Gruer du deg til nyttårsaften?

(håper det blir dårlig vær ?)

Ser veldig frem til det er over. Bare stress for meg og dyra. Ønsker at jeg hadde hatt mulighet til å overnatte på en hytte eller noe et godt stykke inn i skogen. Med hunder og katter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 12/29/2021 at 8:45 PM, Rufs said:

Gruer du deg til nyttårsaften?

(håper det blir dårlig vær ?)

Gruer er kanskje litt for kraftig ord, men jeg er litt bekymret. Frøkna mi har alltid vært redd for fyrverkeri, men de siste årene har det gått bedre. Dessverre mistet jeg en veldig trygg hund i sommer, så jeg er litt urolig for at det kan komme til å bli betraktelig mye verre for frøkna nå som hun blir uten sin trygge søster.

Også gruer jeg med til dagene etterpå, siden det er så mye fyrverkeri-søppel som hun absolutt skal undersøke (og kanskje smake på). Forsøpling og plast i naturen er veldig viktig resten av året, men ikke på nyttårsaften.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...