Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på resept


Pingeling
 Share

Recommended Posts

Jeg ble inspirert av tråden om mosjon til hund, for jeg fikk litt å tenke på. Noen sa at de ikke skjønte hvorfor folk fikk seg hund uten å ville bruke den til noe, og jeg tolket det som å bety å bruke den fysisk. 

Det er mange leger og psykologer som anbefaler pasienter å få seg hund, og mange av disse pasientene har ikke mulighet til å gå mye tur. Samtidig har de et stort behov for en medisin/terapi som helsevesenet ikke kan gi, og i noen tilfeller er det snakk om at hunden blir en livreddende medisin.

Hva tenker dere om dette? Er det moralsk riktig eller galt at syke mennesker får seg hund dersom de bare kan tilby små turer i nabolaget? Menneskelig sykdom vs. hundens fysiske behov? Og hva med menneskeliv (selvmordprevansjon) vs. hundens fysiske behov?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, Pingeling said:

Jeg ble inspirert av tråden om mosjon til hund, for jeg fikk litt å tenke på. Noen sa at de ikke skjønte hvorfor folk fikk seg hund uten å ville bruke den til noe, og jeg tolket det som å bety å bruke den fysisk. 

Jeg regner med det er min kommentar du sikter til, og må bare presisere at når jeg sier «bruk» så mener jeg først og fremst aktiviteter som f.eks. agility, rally, lydighet, spor, søk etc. Fysisk aktivitet kan sikkert også være bruk i noen sammenhenger, men i dette tilfellet tenkte jeg mer på bruk som utløp for en eller annen egenskap hos hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hunds liv har også egenverdi.

Hvis hundens liv ikke blir bra av å være med den syke, så bør hunden få slippe å være "medisinen" til menneske. Jeg kjenner en alkoholiker som skulle kjøpe seg en valp. En som kjente personen godt tok kontakt med oppdretter og gav beskjed om at vedkommende ikke måtte få valp da han knapt var i stand til å ta vare på seg selv. Men selger trodde mer på alkoholikeren som fortalte selger at dette bare var tull. Og han fikk mye støtte av familie og venner. En valp var nettopp det han trengte. 2 år gammel ble denne hunden avlivet, den beit mennesker og var urolig, stresset og aggressiv. Hvordan den hadde hatt det i de 2 årene er det vel ingen som vet. Men en tung alkoholiker kunne ikke greie å ta vare på denne hunden i rusen.

Min demente bestemor blir så glad når vi tar med oss hunden på besøk til henne. Hun snakker nesten aldri til oss, men hun klapper og koser med hunden. Og det er helt tydelig at hun har veldig godt av det. Humøret stiger betraktelig. Og hunden syns dette er kjempestas. En hund kan gjerne brukes som medisin, dersom den blir godt ivaretatt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutes ago, Wilhelmina said:

Jeg regner med det er min kommentar du sikter til, og må bare presisere at når jeg sier «bruk» så mener jeg først og fremst aktiviteter som f.eks. agility, rally, lydighet, spor, søk etc. Fysisk aktivitet kan sikkert også være bruk i noen sammenhenger, men i dette tilfellet tenkte jeg mer på bruk som utløp for en eller annen egenskap hos hunden.

Ja, jeg skjønte det, men du snakker om hundens fysiske egenskaper. Jeg vil påstå at den aller viktigste egenskapen hos hund er det sosiale. Hundens unike tilknytning til mennesket er en egenskap som brukes i større og større grad for å helpe både friske og alvorlig syke mennesker.

Og siden den tråden handlet om nettopp mosjon, så begynte jeg å tenke litt på det. For dersom folk kommer å spør om rasevalg så er standardsvaret at alle hunder burde få minst 1 times tur om dagen uavhengig rase, og mer dersom det er en aktiv rase. Jeg har skrevet det mange ganger selv.

Og da gikk tankene mine til dette med egenskaper og hunder i jobb, og hva som er moralsk riktig å utsette hunder for dersom målet er å beskytte menneskeliv og helse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutes ago, Rufs said:

En hunds liv har også egenverdi.

Hvis hundens liv ikke blir bra av å være med den syke, så bør hunden få slippe å være "medisinen" til menneske. Jeg kjenner en alkoholiker som skulle kjøpe seg en valp. En som kjente personen godt tok kontakt med oppdretter og gav beskjed om at vedkommende ikke måtte få valp da han knapt var i stand til å ta vare på seg selv. Men selger trodde mer på alkoholikeren som fortalte selger at dette bare var tull. Og han fikk mye støtte av familie og venner. En valp var nettopp det han trengte. 2 år gammel ble denne hunden avlivet, den beit mennesker og var urolig, stresset og aggressiv. Hvordan den hadde hatt det i de 2 årene er det vel ingen som vet. Men en tung alkoholiker kunne ikke greie å ta vare på denne hunden i rusen.

Min demente bestemor blir så glad når vi tar med oss hunden på besøk til henne. Hun snakker nesten aldri til oss, men hun klapper og koser med hunden. Og det er helt tydelig at hun har veldig godt av det. Humøret stiger betraktelig. Og hunden syns dette er kjempestas. En hund kan gjerne brukes som medisin, dersom den blir godt ivaretatt

Men jeg snakker konkret om mosjon her. Folk med ryggproblemer som trenger å komme seg ut, men som ikke klarer å gå så langt. Eller folk med sykdommer som gjør at de ikke kan gå ut så mye. Altså hunder som får lek, kos, varme, trygghet, oppdragelse og kjærlighet 24 timer i døgnet, men som ikke får den fysiske utfoldelsen som vi mener er best.

La oss ta en konkret sak for å gjøre spørsmålet enklere:
Alenemor med barn på 14 og 6. Jobben gjør at hun ikke har tid til å mosjonere en hund så ofte, men hun og barna har mulighet til å gi hunden all den mat, kos, oppdragelse, lek og trening hjemme som den har behov for. Vil det da være greit å skaffe hund som selvmordsprevansjon for 14 åringen som er alvorlig psykisk syk og kommer til å dø uten hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutes ago, Pingeling said:

Men jeg snakker konkret om mosjon her. Folk med ryggproblemer som trenger å komme seg ut, men som ikke klarer å gå så langt. Eller folk med sykdommer som gjør at de ikke kan gå ut så mye. Altså hunder som får lek, kos, varme, trygghet, oppdragelse og kjærlighet 24 timer i døgnet, men som ikke får den fysiske utfoldelsen som vi mener er best.

La oss ta en konkret sak for å gjøre spørsmålet enklere:
Alenemor med barn på 14 og 6. Jobben gjør at hun ikke har tid til å mosjonere en hund så ofte, men hun og barna har mulighet til å gi hunden all den mat, kos, oppdragelse, lek og trening hjemme som den har behov for. Vil det da være greit å skaffe hund som selvmordsprevansjon for 14 åringen som er alvorlig psykisk syk og kommer til å dø uten hund?

Jeg synes ikke det er greit å neglisjere hundens øvrige behov bare fordi det sosiale er ivaretatt nei. Da får man tilrettelegge for fysisk aktivitet på andre måter. Jeg er sammen men hunden min sånn ca. 24 timer i døgnet, men hun er jo allikevel et gnagsår uten like dersom hun ikke får fysisk og mental stimuli i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Wilhelmina said:

Jeg synes ikke det er greit å neglisjere hundens øvrige behov bare fordi det sosiale er ivaretatt nei. Da får man tilrettelegge for fysisk aktivitet på andre måter. Jeg er sammen men hunden min sånn ca. 24 timer i døgnet, men hun er jo allikevel et gnagsår uten like dersom hun ikke får fysisk og mental stimuli i tillegg.


Personlig ville jeg aldri latt et menneske dø dersom de kunne bli reddet av en hund som ikke fikk så mye tur. Jeg er heller ikke i mot bruk av politihunder, minehunder, søkshunder i farlige områder (som Gjerdrum), til tross for at det da er snakk om livsfare for hunden.

Jeg mener at hunder har egenverdi, men jeg ville ikke nølt et sekund med å anbefale hund i den situasjonen. Jeg ville anbefalt en liten selskapsrase som kan få mosjonert en del inne og i hagen, men mitt vanlige mosjonskrav er ikke verdt et menneskeliv i mine øyne.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutes ago, Pingeling said:

Jeg mener at hunder har egenverdi, men jeg ville ikke nølt et sekund med å anbefale hund i den situasjonen. Jeg ville anbefalt en liten selskapsrase som kan få mosjonert en del inne og i hagen, men mitt vanlige mosjonskrav er ikke verdt et menneskeliv i mine øyne.

Men hvorfor må det være enten eller? Så vanskelig kan det da ikke være å få noen andre til å gå tur med hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor absolutt en hund til folk som ikke kan være fysisk aktive? Har de folk i familien som kan ivareta hundens fysiske behov? Hvis ikke, synes ikke jeg det er rettferdig mot hunden. Kanskje et annet dyr vil være like vellykket, en katt, en morsom fugl, et reptil om så er ? Selv er mentalt avhengig av turer hver dag, derfor er jeg opptatt av at hunden må få røre på seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Wilhelmina said:

Men hvorfor må det være enten eller? Så vanskelig kan det da ikke være å få noen andre til å gå tur med hunden?


Jo, så vanskelig kan det være dersom du har et lite nettverk og lite penger. De som er så alvorlig syke at de ikke kan gå 1 times tur hver dag er vanligvis under fattighetsgrensa i Norge, og har vanligvis små nettverk. Er angst involvert, så vil det også sette en stopper for å ta kontakt med fremmede. 

Enslige foreldre, som i eksempelet mitt, er vanligvis ikke de med romsligst økonomi heller.

Hadde vært fantastisk om terapihund faktisk kunne fås på resept, og at Nav dekket kostnadene til assistanse. Hvordan er det med de som har servicehund?  Tro om de får luftehjelp dersom de selv ikke klarer det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutes ago, Pingeling said:

Jo, så vanskelig kan det være dersom du har et lite nettverk og lite penger. De som er så alvorlig syke at de ikke kan gå 1 times tur hver dag er vanligvis under fattighetsgrensa i Norge, og har vanligvis små nettverk. Er angst involvert, så vil det også sette en stopper for å ta kontakt med fremmede. 

Enslige foreldre, som i eksempelet mitt, er vanligvis ikke de med romsligst økonomi heller.

Har man ikke råd til å ivareta hunden økonomisk så kan man naturligvis ikke ha hund, er det virkelig noe å diskutere engang? Hvordan løser man akutt livmorbetennelse på en søndagskveld hvis man lever under fattigdomsgrensa?

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her jeg bor er det flere som ser ut som at de har dårlig helse når de er ute med hunden sin. De går saaaaakte og kommer ikke så langt. Men det ser virkelig ut som at hundene takler et slikt liv også bra. De snuser, hilser på de andre hundene/vennene sine. Hundene ser helt normalt lykkelige ut. De kommer gjerne ikke langt, men de får kanskje mange korte turer etter hvordan helsen til eieren er. Jeg har aldri reagert negativt på dette. Det er bare viktig at folk som har fysiske begrensninger kjøper hund av raser som er rolig og ikke krever for mye fysisk aktivitet.

Det som er trist er de hundene som aldri kommer ut. De ser vi jo ikke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Tilly said:

"Owning a dog is a privilege, not a human right."

Det er sant, og det er en ting som mange privilegerte sier til de som ikke har vært like heldige i livets lotteri. Det er også en sabla stygg kommentar når man snakker om mennesker som lider og dør.
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Rufs said:

Her jeg bor er det flere som ser ut som at de har dårlig helse når de er ute med hunden sin. De går saaaaakte og kommer ikke så langt. Men det ser virkelig ut som at hundene takler et slikt liv også bra. De snuser, hilser på de andre hundene/vennene sine. Hundene ser helt normalt lykkelige ut. De kommer gjerne ikke langt, men de får kanskje mange korte turer etter hvordan helsen til eieren er. Jeg har aldri reagert negativt på dette. Det er bare viktig at folk som har fysiske begrensninger kjøper hund av raser som er rolig og ikke krever for mye fysisk aktivitet.

Det som er trist er de hundene som aldri kommer ut. De ser vi jo ikke

Det er nettopp det jeg mener. Mennesker som bare klarer å ta hunden ut på små turer, kanskje 15 minutter i dag, 30 i morgen. Kanskje bare tissing i hagen i 2 uker fordi eier ble veldig dårlige i en periode. Så tilbake til 15 minutter, 30, osv. Men selv på dagene de får en hel time er det ikke nødvendigvis mye mosjon i det, siden de må gå sakte og kort.

Har disse hundene et så ****** fordi de får for lite tur? Jeg synes nemlig også at de ser lykkelige ut, men det er ikke å stikke under en stol at de får for alt for lite tur i følge vår standard. Er det da sånn at det er uetisk å bruke hund som medisin/hjelpemiddel/selvmordsprevansjon fordi den får for korte turer, hvis hunden virker lykkelig, trygg og godt tilpasset sitt liv?


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange syke som har god effekt av å ha hund, gjerne fordi de må gå ut på tur å være i fysisk aktivitet, får naturlig lys, rutiner og møter mennesker på sin vei. Jeg tror nok en hund kan være en glede og emosjonell støtte for folk som ikke vil få alle overnevnte effekter av hundeholdet, men jeg tenker at da må man finne gode løsninger som ivaretar begge parter. Det er litt enkelt å tenke at man ikke kan gjøre noe. Noen har hjelpemidler som gjør at de kommer seg ut på tur uavhengig av sin funksjonsnedsettelse og/eller er kreative og aktiviserer hundene sine gjennom aktiviteter som er mulig å få til. Noen har avtale med personer som hjelper til med aktivisering ved behov eller betaler for hundelufting. Noen overtar hunder som trenger lite mosjon, f.eks hunder som er gamle, syke, har redusert bevegelighet eller har mentale problemer som gjør at de trenger rolige liv der det skjer lite.  

Hvis man ikke har mulighet til å aktivisere hunden på noen måte og ikke kan få hjelp av noen, hvorfor ha hund og ikke katt? De er ikke ulike, det er mye selskap, kos og mening i kattehold også.

For å redde liv og helse, behandler vi dyr dårlig hver eneste dag gjennom forskning, matproduksjon, hobby ++. Hvis man legger lista der, er jo scenarioet i HI bedre på de fleste måter. Jeg tenker jo derimot at man bør prøve legge lista en god del høyere for de dyrene man velger å ta til seg i et vanlig hjem. Bikkjer flest er veldig tilpasningsdyktige og kan venne seg til svært lite aktivitet, men det betyr jo ikke at de er fornøyde eller ikke fortjener mer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg nok er blant de som har konstant dårlig samvittighet for at det blir for lite tur. Men kjøpte meg skritteller som viser at vi ligger mellom 95- 120 kim i uken. Uansett kompenserer vi for lite tur med andre aktiviteter,.lek og trening. Minien er like strålende glad enten vi skal ut på tur eller bare skal rydde i lekene, for ham handler det bare om at vi gjør noe sammen.

Jeg har hatt hund i mage år, men føler meg likevel ikke kompetent til å vurdere andres hundehold, eller hvem som burde eller ikke burde ha hund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, Rufs said:

 

Min demente bestemor blir så glad når vi tar med oss hunden på besøk til henne. Hun snakker nesten aldri til oss, men hun klapper og koser med hunden. Og det er helt tydelig at hun har veldig godt av det. Humøret stiger betraktelig. Og hunden syns dette er kjempestas. En hund kan gjerne brukes som medisin, dersom den blir godt ivaretatt

Så koselig! 

Jobber selv i eldre omsorgen hvor stort antall har en eller annen form for kognitiv svikt, og i 99% av tilfellene gjør hunden på avdelingen kjempe nytte!!

Han roer letter ned fortvilte pasienter på 95 år som venter på at mamma skal komme å hente de ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...