Gå til innhold
Hundesonen.no

Navn på dogo og presa canario


Nick
 Share

Recommended Posts

Jeg har lest litt om det som i dag kalles presa canario, og er mildt sagt ganske forvirret rundt navngivningen her. 

Slik jeg forstår det har rasen lenge vært registrert av FCI / NKK under navnet dogo canario, men ble endret til å hete presa canario i 2018/2019. 

Samtidig er det en ikke-godkjent rase som ble kalt for presa canario, som blant annet visstnok var mindre enn den som i dag kalles dogo canario. 

Så hva kaller man egentlig denne mindre varianten av presa canario nå i dag? Man må vel kalle den noe annet etter at FCI "kuppet" navnet dens? 

Har prøvd å lese meg opp på det, men blir raskt surr når det er mange nettside som ikke har noen dato knyttet til seg, så da kan jeg ikke vite om hvilken type de snakker om.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Umulig for meg å svare kort og enkelt, da jeg er supernerd, og det er litt innvikla :D 

Før var dette en type hund på Kanariøyene som bare ble kalt presa, enkelt og greit. Da FCE (spansk kennel klubb) godkjente denne type hund som egen rase for første gang i 1989 ble navnet perro de presa canario ("hund som holder/griper"). Da FCI i 2001 skulle godkjenne rasen midlertidig, så forandret de av en eller annen grunn mye ved den originale rasestandaren, både navnet og innhold. De valgte da å kalle sin versjon av rasen for dogo canario. Mange av raseentusiastene på Kanariøyene likte dette dårlig, men ønsket fremdeles et større mer internasjonalt register enn spanske FCE, så de fikk godkjent rasen med originalt navn og tilnærmet original standar i UKC (United Kennel Club). Dermed hadde du to typer. 

I senere tid bestemte FCI seg av en eller annen grunn til å forandre både rasestandaren sin og sitt navn på rasen til noe som var mer likt det originale, og de forandret blandt annet navnet til presa canario. 

Så idag har du presa canario som er godkjent av NKK og FCI. Også har du perro de presa canario som er godkjent av FCE, UKC og NHL her i Norge. Og for å sette det på spissen er FCI typen en mer show-versjon av rasen, og perro de presa canario har ofte mer temperament og er ikke avlet så mye for utseende (derfor store variasjoner mellom div linjer). 

Det er forøvrig en myte av den tradisjonelle typen er mindre enn FCI presaen. Jeg har selv sett mange av dem i 60-70 kg klassen. Men folk tror at dem er mindre fordi dem som sagt blir avlet mer for funksjonalitet og temperament, og er ofte mer atletisk enn FCI typen. Og du får også hanner helt ned i 45 kg (den originale rasestandaren sier 45-55 kg på hanner om jeg ikke husker helt feil..), men det er mest vanlig med hanner på 50-60 kg. (Min UKC hanne som er fra Tenerife er dog "bitteliten" og veier rundt 45 kg. Men jeg tror han var den minste i kullet.) 

 

UKC:

https://www.ukcdogs.com/perro-de-presa-canario 

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11/23/2021 at 11:30 AM, jma skrev:

Ja, absolutt ? Det har gitt rasen en del problemer og konflikter. Men rasen har alltid uansett vært litt todelt i show og "bruks" etter godkjenningen i 89. 

Hadde vært interessant å se bilder av show og ‘ ‘bruks’, hvis du har bilder du kan vise her :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, QUEST skrev:

Hadde vært interessant å se bilder av show og ‘ ‘bruks’, hvis du har bilder du kan vise her :) 

Selvfølgelig ?

Har stjålet litt bilder fra https://worldpedigree.clubdogocanario.ru/ 

 

 Populære FCI presa canario champion hanner 

 

Screenshot_20211126_143601.thumb.jpg.00f4ab4875119d8dbdd8fd4e42486211.jpg

 

Screenshot_20211126_143643.thumb.jpg.0349739dd3ed27ff0d8cd01568a78f5e.jpg

 

Screenshot_20211126_143727.thumb.jpg.42783652a3a1251b7d9feaf542b3df7e.jpg

FCI champion tispe 

Screenshot_20211126_144432.thumb.jpg.88f98edc5fefe65a3c4ad7431bc82365.jpg

 

 

Perro de presa canario 

(her er det jo ikke noe fokus på utstilling, så valgte noen populære hannhunder og til slutt ei tispe jeg synes er typisk) 

 

Screenshot_20211126_145140.thumb.jpg.3be53d24b6a98f6126f79e8cc4feeb82.jpg

 

Screenshot_20211126_145024.thumb.jpg.1a61151b04159603af35af13a68ad9dd.jpg

 

Screenshot_20211126_144612.thumb.jpg.5ef2f148ab812fd775110344bbf41337.jpg

 

Screenshot_20211126_145956.thumb.jpg.8e6166e444decf7bbacc19571d583720.jpg

 

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

JMA; Takk for bilder!  :) Nå har jeg jo ikke kunnskap om rasen, så ha det i mente; men trøste og bære! Med fare for å fornærme noen, de avbildede showhundene var jo pent sagt ehm..lite for øyet..De ser jo direkte usunne ut!  ‘Bruks’varianten derimot ser jo ut som sunne hunder og særdeles tispa var jo flott!  Hadde jeg fått presentert disse bildene uten tekst, hadde jeg trodd det dreide seg om to forskjellige raser. 

En god illustrasjon på at det ofte er en direkte ulykke for en rase å havne i klørne på showfolket..

Så vidt jeg har fått med meg er vel ikke rasen kjent for å være sånn generelt ‘omgjengelig’ med fremmede hunder men hvordan forholder det seg med hunder i samme husholdning?  

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det finnes selvfølgelig noen FCI hunder som ser sunnere ut enn disse her. Men disse er faktisk noen av de mest populære hannene opp igjennom, og den lys brindle hannen finnes i mange stamtavle her i Norge. Den mørke brindle vant på Lillestrøm da det var internasjonal utstilling der for noen år siden. ( Jeg var der og han ser verre ut irl ?) Alle tre har utallige valper etter seg. 

Helt enig, utstilling har virkelig ikke vært bra for rasen her ?

 

Min erfaring er at de fleste tisper går greit med andre hunder så lenge de har god oppdragelse, har god mentalitet, trygge rammer og ikke blir trigget av feks ressursforsvar. Men noen tisper er hakket skarpere og har lav toleranse uansett. 

Hanner går svært sjeldent sammen med andre voksene hanner av typ samme størrelse. Men de går ofte fint med små hanner, tisper og valper. Hannen jeg hadde før var super snill med fremmede valper, tisper og små hunder. 

Jeg fikk meg hannvalp da hannen til eksen min var ett år gammel. Begge presaer. Det første halve året var de perlevenner. Han eldste kunne finne frem leker og invitere valpen til lek, og de sov inntil hverandre. Da yngste nærmet seg puberteten endret han eldste seg helt. Ble stivere i kroppsspråk, sluttet å invitere til lek osv. Da skilte vi den (var planen hele tiden å holde de adskilt, vi hadde flere hundegårder æ, inngjerdet hage og hunderom.) Etter det skjedde det to ganger at han eldste brøt seg ut av hagen for å fly på han yngste helt ut av det blå. ?  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...