Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg kjøpte ei tispe, renraset- som jeg skulle bruke i avl. På 16ukers kontrollen legger veterinær merke til at bittet er feil, og vil følge med det videre. På helsekontrollen når hunden er 1år, får jeg beskjed om at den har underbitt, og at fortennene gnager i tannkjøttet nede (bak underbittet). Pluss at hjørnetannen nede går i hjørnetannen oppe, og inn i tannkjøttet bak… Dette resulterte i at hun måtte trekke hjørnetannen nede, og slipe ned fortennenene. Og jeg kan da selvfølgelig ikke bruke henne i avl. 
Jeg har tatt dette opp med oppdretter, men får ikke noe respons på det, annet at hun skal følge med valpene sine videre….. Kan man kreve noe penger tilbake? Vi betalte full pris på henne. Står egentlig ikke så mye i kontrakten heller, da det er en veldig simpel kontrakt. Har vært i kontakt med noen av eierne til kullsøsken, der de har akkurat samme bittfeil på sine hunder.. Har ingen erfaring innen dette, så håper noen har tips 

Skrevet

Å kjøpe valp for å bruke den som avlshund, er en risikosport. Mye kan skje i oppveksten, som gjør at den lille stjernen ikke bør avles på. Det er mulig du kan kreve en del av kjøpesummen tilbake, hvis kontrakten tillater det, men feilen er jo der, og tispen bør ikke avles på. 

  • Like 2
Skrevet

Dersom oppdretter bevist avlet på uegnede foreldre dyr, f.eks. at foreldredyrene har bittfeil, så kan det hende du vinner igjennom og får tilbakebetalt, men det blir nok mye jobb med research og lovdata. Ellers er det nok bare å glemme (med mindre noe annet er nevnt i kontrakten).

Når man kjøper dyr til et spesielt bruk, så er ddet alltid en risiko for at individet ikke egner seg. Hundekjørere, joggere, jegere, folk som driver med hundesport og utstilling, osv. Det er helt umulig å forutse hvordan en valp blir som voksen. Man kan bare plukke de mest lovende individene og krysse fingra.

Det ville vært urimelig dersom oppdrettere måtte tilbakebetale for alle hunder som ble syke eller fikk uventede feil. Når vi kjøper et levende individ, spesielt i så ung alder, så er det en risiko vi velger å ta så snart vi skriver under kontrakten.

Skrevet

Som nevnt over. Å kjøpe inn avlsdyr er alltid en risikosport. Vi kan prøve å sikre oss så godt som mulig ifht hvilke kombinasjoner vi kjøper fra og linjene bak der etc, men av og til er man uheldige med det genetiske lotteriet og individet egnet seg ikke til det bruket man ønsket den til. Sånn er det. (Du kan få gull fra gråstein, men også gråstein fra gull) Du kan alltids finlese kontrakten din og se hva den sier, men det skal nok mye til å vinne gjennom på noe her. 

Sjekk dogweb om det ligger noen kritikker på foreldrene som nevner bittet deres? Oppdretter vet jo uansett hva hen har avlet på, men kan jo kanskje gi litt innsikt for deg om hen ikke har sakt noe om det til deg/du ikke har sett foreldredyrene selv. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...