Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg kjøpte ei tispe, renraset- som jeg skulle bruke i avl. På 16ukers kontrollen legger veterinær merke til at bittet er feil, og vil følge med det videre. På helsekontrollen når hunden er 1år, får jeg beskjed om at den har underbitt, og at fortennene gnager i tannkjøttet nede (bak underbittet). Pluss at hjørnetannen nede går i hjørnetannen oppe, og inn i tannkjøttet bak… Dette resulterte i at hun måtte trekke hjørnetannen nede, og slipe ned fortennenene. Og jeg kan da selvfølgelig ikke bruke henne i avl. 
Jeg har tatt dette opp med oppdretter, men får ikke noe respons på det, annet at hun skal følge med valpene sine videre….. Kan man kreve noe penger tilbake? Vi betalte full pris på henne. Står egentlig ikke så mye i kontrakten heller, da det er en veldig simpel kontrakt. Har vært i kontakt med noen av eierne til kullsøsken, der de har akkurat samme bittfeil på sine hunder.. Har ingen erfaring innen dette, så håper noen har tips 

Skrevet

Å kjøpe valp for å bruke den som avlshund, er en risikosport. Mye kan skje i oppveksten, som gjør at den lille stjernen ikke bør avles på. Det er mulig du kan kreve en del av kjøpesummen tilbake, hvis kontrakten tillater det, men feilen er jo der, og tispen bør ikke avles på. 

  • Like 2
Skrevet

Dersom oppdretter bevist avlet på uegnede foreldre dyr, f.eks. at foreldredyrene har bittfeil, så kan det hende du vinner igjennom og får tilbakebetalt, men det blir nok mye jobb med research og lovdata. Ellers er det nok bare å glemme (med mindre noe annet er nevnt i kontrakten).

Når man kjøper dyr til et spesielt bruk, så er ddet alltid en risiko for at individet ikke egner seg. Hundekjørere, joggere, jegere, folk som driver med hundesport og utstilling, osv. Det er helt umulig å forutse hvordan en valp blir som voksen. Man kan bare plukke de mest lovende individene og krysse fingra.

Det ville vært urimelig dersom oppdrettere måtte tilbakebetale for alle hunder som ble syke eller fikk uventede feil. Når vi kjøper et levende individ, spesielt i så ung alder, så er det en risiko vi velger å ta så snart vi skriver under kontrakten.

Skrevet

Som nevnt over. Å kjøpe inn avlsdyr er alltid en risikosport. Vi kan prøve å sikre oss så godt som mulig ifht hvilke kombinasjoner vi kjøper fra og linjene bak der etc, men av og til er man uheldige med det genetiske lotteriet og individet egnet seg ikke til det bruket man ønsket den til. Sånn er det. (Du kan få gull fra gråstein, men også gråstein fra gull) Du kan alltids finlese kontrakten din og se hva den sier, men det skal nok mye til å vinne gjennom på noe her. 

Sjekk dogweb om det ligger noen kritikker på foreldrene som nevner bittet deres? Oppdretter vet jo uansett hva hen har avlet på, men kan jo kanskje gi litt innsikt for deg om hen ikke har sakt noe om det til deg/du ikke har sett foreldredyrene selv. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...