Gå til innhold
Hundesonen.no

Hadde dere valpegarde?


Milla_85
 Share

Recommended Posts

Vi brukte billige kompostgrinder for å skille hundene eller skjerme steder der valpetenner kunne gjøre skade (eller bli skadet). Det var igrunn det.

Jeg husker ikke lengre når vi startet, men jeg tipper sistemann må ha vært rundt 14 uker, vi fikk ham ved 10 uker, og var hjemme en stund før vi startet treningen. Eller, det var da vi begynte å dra på jobb (jeg jobbet deltid og korte dager). Fra ganske tidlig av gikk vi rundt i andre rom i huset, korte turer utenfor og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde også slike billige kompostgrinder, satte de rundt det vi ikke ville valpen skulle tygge på, isteden for å sette de rundt valpen. Så han hadde hele huset tilgjengelig, men beveget seg aldri vekk fra senga si i gangen egentlig. 

Vi startet med å gå i andre rom bare et par dager etter at han kom i hus, og gå ut av huset i få sekunder av gangen uka etter at han flyttet til oss. Fra rundt 4-5mnd alder har han fint vært hjemme alene det antallet timer som tilsvarer alderen hans, synes det var en fin fremgang egentlig. 4mnd=4 timer, 5mnd=5timer osv. opp til en hel arbeidsdag. Men man må jo selvsagt se an hunden, vår tok det veldig fint så kjørte på :) Nå er han 11 mnd og ligger og sover med beina rett i været i de timene vi er vekk på jobb ?  

Anbefaler å gi den noe å spise når dere går ut, f.eks mat i en kong eller lignende. 

9EF724F1-4532-4B8C-9DCF-D2C3A850F0E3.thumb.png.40c9b6e5810c4147d28597709e398599.png

 

Endret av bie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine to siste valper har hatt valpegard eller -grind. Nå er de riktignok sjeldent alene, men da gørrslitne sammen med de voksne på lukket rom (badet, ofte). 

I hverdagen har jeg ingen nytte av å stenge dem bort, de sover i sofa og hundesenger eller beveger seg fritt. Sålenge de har utløp for energi og tyggeting tilgjengelig, så har mine vært veldig fornøyde med det :)

Ved nødtilfelle har jeg et sprinkelbur av største størrelse stående (og aktivitetsleker klare i frysa), typ når vi måtte ut alle mann med de voksne hundene på leit etter sauen på rømmen midt på natta. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine valper har hatt ett inngjerdet lite område de måtte være på når jeg ikke var der med dem.

Det var også for å skjerme den andre eldre hunden fra valpen

Gamlemor likte å ligge i senga mi når jeg var borte, og valpen var derfor på samme rom som henne. Så hadde de hverandre som selskap.

Første hunden hadde et lite inngjerdet område på stua da hun var valp. Heldigvis har ingen av hundene mine reagert negativt på å være alene. Men tilvenningen til å være alene gikk sakte ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11/14/2021 at 1:43 PM, Milla_85 skrev:

Eller sånn inngjerding for at valpen skulle ha sin egen plass/ha kontroll når dere ikke hadde han under oppsyn?

Og, hvor var valpen når dere begynte med hjemme-alene trening?

Har aldri tenkt tanken på at hvalper ( eller voksne hunder for den del) skal holdes borte fra familien eller deler av huset, hverken når man er hjemme eller borte. Hundene er en del av familien og har samme adgang til rom/oppholdsteder som resten av familien. Hvilket jeg anser som en selvfølge. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kompostgrinder er helt fantastiske til å valpesikre huset, altså gjerde inn ting du er redd for. F.eks. ledningene rundt TVen, eller bestemors antikke stuebord. Da lærer valpen seg å la tingene være i fred, samtidig som den har fri tilgang til sitt eget hjem, og du kan senke skuldrene litt ekstra både når dere er sammen og når den er alene.

Jeg har hatt forsåvidt hatt et rom valpene kunne være i dersom det var behov for å forlate den litt, men jeg var veldig opptatt at at det skulle være et rom som jeg og valpen brukte mye til vanlig, og som valpen hadde sterke positive assosiasjoner med. Altså ble det kjøkkenet. Dette er ene og alene på grunn av bosituasjon og tissing på gulv. Laminatgulv  fungerer dårlig med tanke på tisseflekker.

Husker jeg var på besøk hos mine foreldre med min første egne valp. Noen måneder tidligere hadde pappa lagt flott, nytt laminatgulv. På et eller annet tidspunkt hadde frøkna mi gått bak TVen og lagt igjen en liten dam uten at vi fikk det med oss. Noen dager senere ringte mamma og sat at de hadde måtte rive opp hjørnet bak TVen for å legge ny laminat der, fordi en 10 cm tissedam hadde havnet på skjøten mellom 2 bord. Skadeomfanget var 5 ganger så stort som den bittelille dammen hun la igjen.

Så snart valpene er stuerene, så har de fri tilgang alle oppholdsrom hele døgnet. Det er en utrolig lettelse å nå det punktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde siste valpen i binge. Han var keeper valpen fra valpekullet mitt. Han var hjemme aleine fra Han var 8 uker. Samboen jobber 50 prosent seint så Han var ikke mye aleine.

Han var i binge fram til han var 5-6 mnd så gikk han løs sammen med mamman sin.  Og det var fordi jeg ikke ville ha tiss og bæsj i hele stua.

I girnna hadde han et bur som sto oppe. Det var senga og noen leker som Han ikke kunne skade seg på også hadde han vann. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera: Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling: Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...