Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Valpen min er nå ca 5 mnd og har mistet alle melketennene. Tror ikke han har fått alle de nye jekslene og sånn, men alt foran er ferdig. Men han biter enda en del! Spesielt når han er veldig glad og gira. Det er mest napping og sånn i klær og hender, men hvis jeg gjør noe han ikke liker (grer så det lugger, holder han unna min mat som han vil ha, tar en leke når vi driver med apportering) så kan han bite ganske hardt i håndleddet mitt. Har ingen små barn, men eldre slektninger liker veldig dårlig denne bitingen og mener valpen burde vært trent ut av det for lengst. (Gjerne med straffemetoder som jeg ikke liker, som å påføre smerte). Det vil jeg ikke gjøre, men samtidig begynner valpen å bli ganske stor og det gjør vondt når han biter.. Hvor lenge kan man forvente/tolerere valpebiting? Kan dette ha blitt en vane for valpen? Han har alltid vært veldig på å tygge på ting, og bruker munnen mye... 

Skrevet

Hvis du har latt han bite "som han vil" så kan dette fort ha utviklet seg til en uvane. Samtidig klør det nok fortsatt hvis han ikke har fått alle tennene enda. Napping er uansett ikke typisk "klør i tennene"-biting, og det ville jeg prøvd å plukke av ham.

Anbefaler deg å søke på "valpebiting" på forumet her, så vil du finne en del råd. Det viktigste er å gi ham noe annet å bite på når det klør. Når han napper eller biter utenom det så kommandere ham inn i en annen adferd (sitt, legge seg på plassen, hente noe hvis han kan det, osv.). Det er også viktig å se i hvilke situasjoner han biter, og forutse og forebygge det.

Det går seg nok til, men viktig å ikke la det utvikle seg, særlig med en rase som fort bruker munnen mye.

Skrevet (endret)
18 minutter siden, simira skrev:

Hvis du har latt han bite "som han vil" så kan dette fort ha utviklet seg til en uvane. Samtidig klør det nok fortsatt hvis han ikke har fått alle tennene enda. Napping er uansett ikke typisk "klør i tennene"-biting, og det ville jeg prøvd å plukke av ham.

Anbefaler deg å søke på "valpebiting" på forumet her, så vil du finne en del råd. Det viktigste er å gi ham noe annet å bite på når det klør. Når han napper eller biter utenom det så kommandere ham inn i en annen adferd (sitt, legge seg på plassen, hente noe hvis han kan det, osv.). Det er også viktig å se i hvilke situasjoner han biter, og forutse og forebygge det.

Det går seg nok til, men viktig å ikke la det utvikle seg, særlig med en rase som fort bruker munnen mye.

Vi har hele tiden vært strenge på at han ikke får lov å bite. Men jeg føler det er en slags opponering eller testing av grenser nå, hvis jeg sier "nei!" når han biter, så logrer han mens han biter enda verre og hardere. Jeg tror han tenker det er en lek... Prøver å avlede med leker, men de spytter han rett ut før han flyr tilbake på klær/hender.. 

 

Har lest mange av "bite-trådene" innpå her, men de er ofte om veldig unge valper. Min nærmer seg jo unghund-tiden... 

 

Det skjer absolutt mest i forbindelse med hilsing på andre folk, leking med meg og valpen, og på kvelden. Altså situasjoner der han er veldig glad, oppspilt og/eller overtrøtt. De to siste der takler vi fint, det er mest biting på andre som er problemet. Spesielt når de ikke reagerer slik jeg ber dem om (f. Eks ved å slutte å hilse, "neida, han kan få lov å bite meg" ?

Endret av Terriersnuppa
Skrevet

Metodene er gjerne uavhengig av alder. Som sagt er det viktig å forutse og forebygge situasjonene. Har han en biteraptus på kvelden? Gå ut en liten runde og jobb litt med triks i stedet for. Hvis det ikke funker å si "nei" så vet han ikke hva det betyr. Dropp det, og gå ut og lukk en dør bak deg, sett ham bak en grind så han ikke kommer seg bort til deg, eller lær ham å legge seg på plassen sin.

Sørg for at han får nok aktivitet ellers. Han er på vei inn i unghundperioden, og de har uendelig med energi og vilje. Selv om det kan virke som at ting går like fort ut av hodet som inn, så løsner det plutselig en dag og sitter. Terp på de enkle tingene, og gi ham nok variasjon og adspredelse, så hjelper det også på energiutslippene.

Skrevet

Å si "nei!" er generelt sett veldig hit-and-miss på valpebiting. Selv bruker jeg alltid aktiv ignorering: Sitter valpen på fanget og biter, så er det rett ned på gulvet mens jeg krysser armene og ser i taket. Gjør den det når jeg går, så stopper jeg, krysser armene og ser i taket. Jeg snur gjerne ryggen til også.

Poenget er at valpen skal lære at biting = kjedelig. Når arsaken til nappingen er å få oppmerksomhet, så blir "nei!" en morsom erte-lek for valpen. Hver gang denne leken skjer, så forsterkes adferden. Og som Simira sier: treningen er helt uavhengig alder. Unngå situasjoner hvor du vet at det kommer til å skje, og aldri la han oppnå det han ønsker med den negative adferden.

Dersom du prøver dette så må du være klar over at han kommer ikke til å gi seg med en gang, og den første uken kan det hende det tar flere minutter før han gir opp.

 

Skrevet (endret)

Suksessoppskriften min (funker på nesten alle hunder) er å sette i et valpehyl når jeg synes hunden bruker munnen med for mye kraft. Det er et språk de forstår. Et skikkelig høyfrekvent klynkehyl, et såret ansiktsuttrykk og en sosial avvisning i form av å snu seg bort. 
 

Eneste hunden det ikke funket på var en chihuahuavalp, som rett og slett ble tent av den makten og gikk inn for the kill. Da måtte jeg ta bur (eller grind eller dør) i bruk for å effektivisere den sosiale avvisningen tydeligere. Det tok litt tid, men hun lærte etterhvert. Veldig, veldig greit at det var en chi-valp på noen gram, og ikke en 5 mnd rottweiler-valp som reagerte sånn på smertehyl. ..skjønt tennene er jo skarpere jo mindre valpen er ?

Endret av Maskot
Skrevet

Hos oss tolererer vi ikke valpebiting overhodet, og begynner å jobbe med det fra dag 1.

Avleding med leker og annet gøy kan fort føre til at atferden forsterkes, siden det i praksis ofte blir en slags belønning for det hunden driver med. Om han ikke har lært seg å respektere kommandoen "nei", ville jeg begynt der.

Skrevet
1 hour ago, Rimfrosthuldra said:

Hos oss tolererer vi ikke valpebiting overhodet, og begynner å jobbe med det fra dag 1.

Avleding med leker og annet gøy kan fort føre til at atferden forsterkes, siden det i praksis ofte blir en slags belønning for det hunden driver med. Om han ikke har lært seg å respektere kommandoen "nei", ville jeg begynt der.

Hva gjør dere da for å lindre smerter og ubehag i forbindelse med tannfelling og nye tenner?

Har dere opplevd at valpebiting har blitt et problem som følge av "belønning" tidligere, eller kjenner noen som har det? For det har jeg aldri hørt om før.

  • Like 1
Skrevet
8 timer siden, simira skrev:

Hva gjør dere da for å lindre smerter og ubehag i forbindelse med tannfelling og nye tenner?

Har dere opplevd at valpebiting har blitt et problem som følge av "belønning" tidligere, eller kjenner noen som har det? For det har jeg aldri hørt om før.

Lar hunden tygge på andre ting enn mennesker. :)  Og ja, vi prøver å ikke forsterke uønsket atferd ved å belønne de med leker.

Skrevet

Hvis hunden tygger på besøkende, ville jeg rett og slett trent masse på å ta kontakt, holde kontakt og å bli hos deg til den får annen beskjed. Hvis de må konsentrere seg om deg vil de ofte bli rolige nok etter en liten stund til at de klarer å hilse på et en mer konstruktiv måte. Hvis det er en veldig sosial hund (eller blir veldig oppspilt av annen grunn), må du fram med sterke saker som pølse, kjøttboller, fiskekaker ol. Ikke still med kjipe godbiter. Og husk, øv på ta kontakt, holde kontakt og å bli hos deg når det bare er dere to i starten, hvis han ikke klarer det når dere er alene vil han aldri klare det når det kommer besøk.

Nå vet jeg ikke hvilken rase du har, men ut fra nikket ditt antar jeg at det er en terrier? Dersom det er en av de mer energiske terrierne som lett koker litt i topplokket, vil du nok ha et stoort utbytte av å trene en del selvkontroll-øvelser med hunden. Les litt om «it’s yer choice» og lignende. Å trene mye på å kunne ta kontakt og holde kontakt, i mange ulike situasjoner, vil også være gull for å avlede og ta fokus bort fra andre ting.

Når det gjelder leking, er noen hunder veldig glade i fysisk lek. Den beste leken er gjerne å henge i folk og fysisk knuffing. Ikke spesielt hyggelig når de biter hardt. Først og fremst: Jeg anbefaler å leke mye med valper, de har behov for det og det er god aktivisering. Kjører man flere skikkelige økter med lek hver dag reduserer man episodene der valpen selv kommer og tar initiativ til dette, som den gjerne gjør ved ankelbiting eller snappe etter en hånd. Jeg leker mye til hundene er 2-3 år og naturlig får mindre interesse for det.
For det andre, valper som liker fysisk lek, vil alltid finne det mye morsommere å henge i hender og klær enn å leke med leker. Derfor må man bygge verdi for leker, vise dem at leker er kule. Jeg bruker denne metoden: Når jeg sitter på gulvet med leken og hunden viser interesse for leken, roser jeg mye og leker aktivt. Når hunden slår over på å bite i meg, blir jeg helt passiv. Straks den viser interesse for leken igjen, om det så bare er å se på den i starten, tar jeg tak i leken og leker videre. Mine valper har ikke trengt mange repetisjoner før de skjønner hva som lønner seg. Bite i eier = null lek, bite i leke = lek.
For det tredje, hvis dette er en energisk terrier er noen ganger ikke problemet at de ikke vet hva som er rett, men at de blir så sinnssykt gira at de glemmer alt de tidligere har lært (også kalt overslagshandlinger). De går for høyt i stressnivå og mister litt kontakten med hva de faktisk driver med og hvor hardt de faktisk biter. Svaret i dette tilfellet er å finne balansen mellom å kunne leke, men ikke på en måte som drar hunden for høyt opp i stress slik at det fører til overslagshandlinger. For noen er det selve aktiviteten lek, og da gjelder det å leke litt roligere når man ser hunden blir litt for oppspilt. I andre tilfeller er det spesifikke leketøy. En av mine terriere mistet det fullstendig av snøballer og pipeleker, så det unngikk vi naturligvis.

Et annet tips dersom den driver med vilkårlig ankelbiting og snapping etter hender, bli helt passiv. De aller fleste hunder synes ikke det er morsomt hvis du ikke hever stemmen, ikke beveger deg eller gir den motstand ved å prøve å få den til å slippe. Målet deres er å få i gang litt action, ikke gi dem det. Dersom den er en av disse få rakkerne som likevell synes det er megagøy å dra i deg når du er passiv, har jeg to videre tips: 1. be dem slippe med litt lav og bøs stemme, beveg deg fortsatt ikke. Ofte slutter de og lurer på hva dette er forno'. 2. Kan de noen kommandoer kan du be dem gjøre noe annet. Vær derimot forsiktig med denne, for noen hunder kobler: bølling = får oppmerksomhet og noe å gjøre.

  • Like 1
Skrevet
18 hours ago, Rimfrosthuldra said:

Om han ikke har lært seg å respektere kommandoen "nei", ville jeg begynt der.

"Nei" er bare konstruktivt når det betyr "utfør alternativ atferd", men det forutsetter jo at hunden har lært hvilken atferd som forventes i situasjonen. Å si "nei" til en valp som klør i tennene uten å tilby et alternativt utløp fører bare til stress og frustrasjon.

  • Like 4
Skrevet
12 hours ago, Rimfrosthuldra said:

Lar hunden tygge på andre ting enn mennesker. :)  Og ja, vi prøver å ikke forsterke uønsket atferd ved å belønne de med leker.

Jeg spurte ikke hva dere gjør, jeg spør om dere har opplevd at det har blitt et problem.

Skrevet
21 hours ago, Rimfrosthuldra said:

Hos oss tolererer vi ikke valpebiting overhodet, og begynner å jobbe med det fra dag 1.

Avleding med leker og annet gøy kan fort føre til at atferden forsterkes, siden det i praksis ofte blir en slags belønning for det hunden driver med. Om han ikke har lært seg å respektere kommandoen "nei", ville jeg begynt der.

Dette blir litt ullent siden du ikke kommer med konkrete metoder. Dersom du ikke tolererer valpebiting; hva gjør du når valpen biter?

Poenget med avledning er jo å komme forut bitingen ved å avlede når du vet at valpen er i bitehumør, eller å gjøre det på et vis hvor valpen ikke føler at den blir belønnet, men at leken (som biting gjerne er) endrer seg til en annen form for lek. Jeg har aldri opplevd at valper får bitingen forsterket av dette.

Jeg aldri lært en eneste hund "nei." De har lært det av seg selv fordi jeg automatisk bruker det i noen situasjoner, og det har blitt et form for "kontakt/følg med" ord. Det er mye greiere å si ting som "gå ned," "kom hit," "gå i stua," osv. Hvordan bruker du å lære inn "nei" som kommando?"

 

Skrevet

Jøss, finnes det folk som ikke lærer bikkja "nei"? Det høres tungvint ut! Måten(e) vi selv har brukt er vel bare de vanlige, nokså intuitive, dvs. si NEI med "streng" stemme og om nødvendig fjerne den fysisk når den biter/stanse den i det den gjør, osv. :)  (Og nei, vi verken slår eller sparker hundene våre altså, som noen nå sikkert ser for seg. ;) )

 

En hund på 5 mnd som biter "ganske hardt i håndleddet" når man gjør noe den ikke liker, trenger nok litt klarere beskjeder enn dulling og dilling med leker. Og det er fult mulig å sette seg i respekt uten å måtte ty til gamledagers voldelige metoder. Litt streng stemme og kroppspråk traumtiserer ikke en frisk hund. :)

  • Like 1
Skrevet
2 hours ago, Rimfrosthuldra said:

Jøss, finnes det folk som ikke lærer bikkja "nei"? Det høres tungvint ut! Måten(e) vi selv har brukt er vel bare de vanlige, nokså intuitive, dvs. si NEI med "streng" stemme og om nødvendig fjerne den fysisk når den biter/stanse den i det den gjør, osv. :)  (Og nei, vi verken slår eller sparker hundene våre altså, som noen nå sikkert ser for seg. ;) )

 

En hund på 5 mnd som biter "ganske hardt i håndleddet" når man gjør noe den ikke liker, trenger nok litt klarere beskjeder enn dulling og dilling med leker. Og det er fult mulig å sette seg i respekt uten å måtte ty til gamledagers voldelige metoder. Litt streng stemme og kroppspråk traumtiserer ikke en frisk hund. :)


Du har heller ikke aktivt lært den "nei," du bare bruker ordet og hunden lærer seg å lese humøret ditt. Det samme gjør jeg.

"Nei (ikke hopp opp), gå ned." "Nei (ikke gå dit), kom hit." "Nei (ikke virr rundt), sitt." "Nei (ikke spis på den bæsjen), æsj." "Nei (ikke ta sokken), slipp." Jeg forventer ikke at hunden skal gjette seg til det som står i parantes, derfor bruker jeg en ordentlig kommando på hva jeg ønsker. "Nei" betyr lite uten kontekst.

Jeg har aldri skjønt greia med å bruke sinnastemme på noen som enda ikke har lært hva som er lov og ikke lov. Å være streng i stemmen er ikke å "gi klar beskjed" når hunden ikke forstår ordene du bruker. Og dersom du i tillegg bruker samme ordet i mange forskjellige settinger og tonefall, så er sannsynligheten for misforståelser stor.

Skrevet

Hunder forstår gjerne hva man mener på tone og kroppsspråk. Men med en valp og unghund så kan det bli veldig mye "nei", og jeg bruker redirigering og alternativ adferd så langt som mulig. "Nei" er latskap de gangene jeg bare ikke gidder, men nå er det snakk om to under begge over 10 år som gjør ugang for å få oppmerksomhet i så fall. Med valp og unghund er jeg mye nøyere på å være konsekvent på det.

Etter min mening er det mye mer hjelpsomt å lære de hva de skal gjøre, heller enn hva de ikke skal gjøre. Å redirigere til leker når de biter på ting er helt fint, leker har ihvertfall mine lov til å bite på hele livet, men å gå etter dem og si "nei" til alt annet de skulle prøve å bite på blir frustrerende for alle.

  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...