Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp 5mnd biter


Terriersnuppa
 Share

Recommended Posts

Hei! Valpen min er nå ca 5 mnd og har mistet alle melketennene. Tror ikke han har fått alle de nye jekslene og sånn, men alt foran er ferdig. Men han biter enda en del! Spesielt når han er veldig glad og gira. Det er mest napping og sånn i klær og hender, men hvis jeg gjør noe han ikke liker (grer så det lugger, holder han unna min mat som han vil ha, tar en leke når vi driver med apportering) så kan han bite ganske hardt i håndleddet mitt. Har ingen små barn, men eldre slektninger liker veldig dårlig denne bitingen og mener valpen burde vært trent ut av det for lengst. (Gjerne med straffemetoder som jeg ikke liker, som å påføre smerte). Det vil jeg ikke gjøre, men samtidig begynner valpen å bli ganske stor og det gjør vondt når han biter.. Hvor lenge kan man forvente/tolerere valpebiting? Kan dette ha blitt en vane for valpen? Han har alltid vært veldig på å tygge på ting, og bruker munnen mye... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har latt han bite "som han vil" så kan dette fort ha utviklet seg til en uvane. Samtidig klør det nok fortsatt hvis han ikke har fått alle tennene enda. Napping er uansett ikke typisk "klør i tennene"-biting, og det ville jeg prøvd å plukke av ham.

Anbefaler deg å søke på "valpebiting" på forumet her, så vil du finne en del råd. Det viktigste er å gi ham noe annet å bite på når det klør. Når han napper eller biter utenom det så kommandere ham inn i en annen adferd (sitt, legge seg på plassen, hente noe hvis han kan det, osv.). Det er også viktig å se i hvilke situasjoner han biter, og forutse og forebygge det.

Det går seg nok til, men viktig å ikke la det utvikle seg, særlig med en rase som fort bruker munnen mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, simira skrev:

Hvis du har latt han bite "som han vil" så kan dette fort ha utviklet seg til en uvane. Samtidig klør det nok fortsatt hvis han ikke har fått alle tennene enda. Napping er uansett ikke typisk "klør i tennene"-biting, og det ville jeg prøvd å plukke av ham.

Anbefaler deg å søke på "valpebiting" på forumet her, så vil du finne en del råd. Det viktigste er å gi ham noe annet å bite på når det klør. Når han napper eller biter utenom det så kommandere ham inn i en annen adferd (sitt, legge seg på plassen, hente noe hvis han kan det, osv.). Det er også viktig å se i hvilke situasjoner han biter, og forutse og forebygge det.

Det går seg nok til, men viktig å ikke la det utvikle seg, særlig med en rase som fort bruker munnen mye.

Vi har hele tiden vært strenge på at han ikke får lov å bite. Men jeg føler det er en slags opponering eller testing av grenser nå, hvis jeg sier "nei!" når han biter, så logrer han mens han biter enda verre og hardere. Jeg tror han tenker det er en lek... Prøver å avlede med leker, men de spytter han rett ut før han flyr tilbake på klær/hender.. 

 

Har lest mange av "bite-trådene" innpå her, men de er ofte om veldig unge valper. Min nærmer seg jo unghund-tiden... 

 

Det skjer absolutt mest i forbindelse med hilsing på andre folk, leking med meg og valpen, og på kvelden. Altså situasjoner der han er veldig glad, oppspilt og/eller overtrøtt. De to siste der takler vi fint, det er mest biting på andre som er problemet. Spesielt når de ikke reagerer slik jeg ber dem om (f. Eks ved å slutte å hilse, "neida, han kan få lov å bite meg" ?

Endret av Terriersnuppa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Metodene er gjerne uavhengig av alder. Som sagt er det viktig å forutse og forebygge situasjonene. Har han en biteraptus på kvelden? Gå ut en liten runde og jobb litt med triks i stedet for. Hvis det ikke funker å si "nei" så vet han ikke hva det betyr. Dropp det, og gå ut og lukk en dør bak deg, sett ham bak en grind så han ikke kommer seg bort til deg, eller lær ham å legge seg på plassen sin.

Sørg for at han får nok aktivitet ellers. Han er på vei inn i unghundperioden, og de har uendelig med energi og vilje. Selv om det kan virke som at ting går like fort ut av hodet som inn, så løsner det plutselig en dag og sitter. Terp på de enkle tingene, og gi ham nok variasjon og adspredelse, så hjelper det også på energiutslippene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å si "nei!" er generelt sett veldig hit-and-miss på valpebiting. Selv bruker jeg alltid aktiv ignorering: Sitter valpen på fanget og biter, så er det rett ned på gulvet mens jeg krysser armene og ser i taket. Gjør den det når jeg går, så stopper jeg, krysser armene og ser i taket. Jeg snur gjerne ryggen til også.

Poenget er at valpen skal lære at biting = kjedelig. Når arsaken til nappingen er å få oppmerksomhet, så blir "nei!" en morsom erte-lek for valpen. Hver gang denne leken skjer, så forsterkes adferden. Og som Simira sier: treningen er helt uavhengig alder. Unngå situasjoner hvor du vet at det kommer til å skje, og aldri la han oppnå det han ønsker med den negative adferden.

Dersom du prøver dette så må du være klar over at han kommer ikke til å gi seg med en gang, og den første uken kan det hende det tar flere minutter før han gir opp.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Suksessoppskriften min (funker på nesten alle hunder) er å sette i et valpehyl når jeg synes hunden bruker munnen med for mye kraft. Det er et språk de forstår. Et skikkelig høyfrekvent klynkehyl, et såret ansiktsuttrykk og en sosial avvisning i form av å snu seg bort. 
 

Eneste hunden det ikke funket på var en chihuahuavalp, som rett og slett ble tent av den makten og gikk inn for the kill. Da måtte jeg ta bur (eller grind eller dør) i bruk for å effektivisere den sosiale avvisningen tydeligere. Det tok litt tid, men hun lærte etterhvert. Veldig, veldig greit at det var en chi-valp på noen gram, og ikke en 5 mnd rottweiler-valp som reagerte sånn på smertehyl. ..skjønt tennene er jo skarpere jo mindre valpen er ?

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss tolererer vi ikke valpebiting overhodet, og begynner å jobbe med det fra dag 1.

Avleding med leker og annet gøy kan fort føre til at atferden forsterkes, siden det i praksis ofte blir en slags belønning for det hunden driver med. Om han ikke har lært seg å respektere kommandoen "nei", ville jeg begynt der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Rimfrosthuldra said:

Hos oss tolererer vi ikke valpebiting overhodet, og begynner å jobbe med det fra dag 1.

Avleding med leker og annet gøy kan fort føre til at atferden forsterkes, siden det i praksis ofte blir en slags belønning for det hunden driver med. Om han ikke har lært seg å respektere kommandoen "nei", ville jeg begynt der.

Hva gjør dere da for å lindre smerter og ubehag i forbindelse med tannfelling og nye tenner?

Har dere opplevd at valpebiting har blitt et problem som følge av "belønning" tidligere, eller kjenner noen som har det? For det har jeg aldri hørt om før.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, simira skrev:

Hva gjør dere da for å lindre smerter og ubehag i forbindelse med tannfelling og nye tenner?

Har dere opplevd at valpebiting har blitt et problem som følge av "belønning" tidligere, eller kjenner noen som har det? For det har jeg aldri hørt om før.

Lar hunden tygge på andre ting enn mennesker. :)  Og ja, vi prøver å ikke forsterke uønsket atferd ved å belønne de med leker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden tygger på besøkende, ville jeg rett og slett trent masse på å ta kontakt, holde kontakt og å bli hos deg til den får annen beskjed. Hvis de må konsentrere seg om deg vil de ofte bli rolige nok etter en liten stund til at de klarer å hilse på et en mer konstruktiv måte. Hvis det er en veldig sosial hund (eller blir veldig oppspilt av annen grunn), må du fram med sterke saker som pølse, kjøttboller, fiskekaker ol. Ikke still med kjipe godbiter. Og husk, øv på ta kontakt, holde kontakt og å bli hos deg når det bare er dere to i starten, hvis han ikke klarer det når dere er alene vil han aldri klare det når det kommer besøk.

Nå vet jeg ikke hvilken rase du har, men ut fra nikket ditt antar jeg at det er en terrier? Dersom det er en av de mer energiske terrierne som lett koker litt i topplokket, vil du nok ha et stoort utbytte av å trene en del selvkontroll-øvelser med hunden. Les litt om «it’s yer choice» og lignende. Å trene mye på å kunne ta kontakt og holde kontakt, i mange ulike situasjoner, vil også være gull for å avlede og ta fokus bort fra andre ting.

Når det gjelder leking, er noen hunder veldig glade i fysisk lek. Den beste leken er gjerne å henge i folk og fysisk knuffing. Ikke spesielt hyggelig når de biter hardt. Først og fremst: Jeg anbefaler å leke mye med valper, de har behov for det og det er god aktivisering. Kjører man flere skikkelige økter med lek hver dag reduserer man episodene der valpen selv kommer og tar initiativ til dette, som den gjerne gjør ved ankelbiting eller snappe etter en hånd. Jeg leker mye til hundene er 2-3 år og naturlig får mindre interesse for det.
For det andre, valper som liker fysisk lek, vil alltid finne det mye morsommere å henge i hender og klær enn å leke med leker. Derfor må man bygge verdi for leker, vise dem at leker er kule. Jeg bruker denne metoden: Når jeg sitter på gulvet med leken og hunden viser interesse for leken, roser jeg mye og leker aktivt. Når hunden slår over på å bite i meg, blir jeg helt passiv. Straks den viser interesse for leken igjen, om det så bare er å se på den i starten, tar jeg tak i leken og leker videre. Mine valper har ikke trengt mange repetisjoner før de skjønner hva som lønner seg. Bite i eier = null lek, bite i leke = lek.
For det tredje, hvis dette er en energisk terrier er noen ganger ikke problemet at de ikke vet hva som er rett, men at de blir så sinnssykt gira at de glemmer alt de tidligere har lært (også kalt overslagshandlinger). De går for høyt i stressnivå og mister litt kontakten med hva de faktisk driver med og hvor hardt de faktisk biter. Svaret i dette tilfellet er å finne balansen mellom å kunne leke, men ikke på en måte som drar hunden for høyt opp i stress slik at det fører til overslagshandlinger. For noen er det selve aktiviteten lek, og da gjelder det å leke litt roligere når man ser hunden blir litt for oppspilt. I andre tilfeller er det spesifikke leketøy. En av mine terriere mistet det fullstendig av snøballer og pipeleker, så det unngikk vi naturligvis.

Et annet tips dersom den driver med vilkårlig ankelbiting og snapping etter hender, bli helt passiv. De aller fleste hunder synes ikke det er morsomt hvis du ikke hever stemmen, ikke beveger deg eller gir den motstand ved å prøve å få den til å slippe. Målet deres er å få i gang litt action, ikke gi dem det. Dersom den er en av disse få rakkerne som likevell synes det er megagøy å dra i deg når du er passiv, har jeg to videre tips: 1. be dem slippe med litt lav og bøs stemme, beveg deg fortsatt ikke. Ofte slutter de og lurer på hva dette er forno'. 2. Kan de noen kommandoer kan du be dem gjøre noe annet. Vær derimot forsiktig med denne, for noen hunder kobler: bølling = får oppmerksomhet og noe å gjøre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 hours ago, Rimfrosthuldra said:

Om han ikke har lært seg å respektere kommandoen "nei", ville jeg begynt der.

"Nei" er bare konstruktivt når det betyr "utfør alternativ atferd", men det forutsetter jo at hunden har lært hvilken atferd som forventes i situasjonen. Å si "nei" til en valp som klør i tennene uten å tilby et alternativt utløp fører bare til stress og frustrasjon.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Rimfrosthuldra said:

Lar hunden tygge på andre ting enn mennesker. :)  Og ja, vi prøver å ikke forsterke uønsket atferd ved å belønne de med leker.

Jeg spurte ikke hva dere gjør, jeg spør om dere har opplevd at det har blitt et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, Rimfrosthuldra said:

Hos oss tolererer vi ikke valpebiting overhodet, og begynner å jobbe med det fra dag 1.

Avleding med leker og annet gøy kan fort føre til at atferden forsterkes, siden det i praksis ofte blir en slags belønning for det hunden driver med. Om han ikke har lært seg å respektere kommandoen "nei", ville jeg begynt der.

Dette blir litt ullent siden du ikke kommer med konkrete metoder. Dersom du ikke tolererer valpebiting; hva gjør du når valpen biter?

Poenget med avledning er jo å komme forut bitingen ved å avlede når du vet at valpen er i bitehumør, eller å gjøre det på et vis hvor valpen ikke føler at den blir belønnet, men at leken (som biting gjerne er) endrer seg til en annen form for lek. Jeg har aldri opplevd at valper får bitingen forsterket av dette.

Jeg aldri lært en eneste hund "nei." De har lært det av seg selv fordi jeg automatisk bruker det i noen situasjoner, og det har blitt et form for "kontakt/følg med" ord. Det er mye greiere å si ting som "gå ned," "kom hit," "gå i stua," osv. Hvordan bruker du å lære inn "nei" som kommando?"

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, finnes det folk som ikke lærer bikkja "nei"? Det høres tungvint ut! Måten(e) vi selv har brukt er vel bare de vanlige, nokså intuitive, dvs. si NEI med "streng" stemme og om nødvendig fjerne den fysisk når den biter/stanse den i det den gjør, osv. :)  (Og nei, vi verken slår eller sparker hundene våre altså, som noen nå sikkert ser for seg. ;) )

 

En hund på 5 mnd som biter "ganske hardt i håndleddet" når man gjør noe den ikke liker, trenger nok litt klarere beskjeder enn dulling og dilling med leker. Og det er fult mulig å sette seg i respekt uten å måtte ty til gamledagers voldelige metoder. Litt streng stemme og kroppspråk traumtiserer ikke en frisk hund. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Rimfrosthuldra said:

Jøss, finnes det folk som ikke lærer bikkja "nei"? Det høres tungvint ut! Måten(e) vi selv har brukt er vel bare de vanlige, nokså intuitive, dvs. si NEI med "streng" stemme og om nødvendig fjerne den fysisk når den biter/stanse den i det den gjør, osv. :)  (Og nei, vi verken slår eller sparker hundene våre altså, som noen nå sikkert ser for seg. ;) )

 

En hund på 5 mnd som biter "ganske hardt i håndleddet" når man gjør noe den ikke liker, trenger nok litt klarere beskjeder enn dulling og dilling med leker. Og det er fult mulig å sette seg i respekt uten å måtte ty til gamledagers voldelige metoder. Litt streng stemme og kroppspråk traumtiserer ikke en frisk hund. :)


Du har heller ikke aktivt lært den "nei," du bare bruker ordet og hunden lærer seg å lese humøret ditt. Det samme gjør jeg.

"Nei (ikke hopp opp), gå ned." "Nei (ikke gå dit), kom hit." "Nei (ikke virr rundt), sitt." "Nei (ikke spis på den bæsjen), æsj." "Nei (ikke ta sokken), slipp." Jeg forventer ikke at hunden skal gjette seg til det som står i parantes, derfor bruker jeg en ordentlig kommando på hva jeg ønsker. "Nei" betyr lite uten kontekst.

Jeg har aldri skjønt greia med å bruke sinnastemme på noen som enda ikke har lært hva som er lov og ikke lov. Å være streng i stemmen er ikke å "gi klar beskjed" når hunden ikke forstår ordene du bruker. Og dersom du i tillegg bruker samme ordet i mange forskjellige settinger og tonefall, så er sannsynligheten for misforståelser stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder forstår gjerne hva man mener på tone og kroppsspråk. Men med en valp og unghund så kan det bli veldig mye "nei", og jeg bruker redirigering og alternativ adferd så langt som mulig. "Nei" er latskap de gangene jeg bare ikke gidder, men nå er det snakk om to under begge over 10 år som gjør ugang for å få oppmerksomhet i så fall. Med valp og unghund er jeg mye nøyere på å være konsekvent på det.

Etter min mening er det mye mer hjelpsomt å lære de hva de skal gjøre, heller enn hva de ikke skal gjøre. Å redirigere til leker når de biter på ting er helt fint, leker har ihvertfall mine lov til å bite på hele livet, men å gå etter dem og si "nei" til alt annet de skulle prøve å bite på blir frustrerende for alle.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...