Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp 5mnd biter


Terriersnuppa
 Share

Recommended Posts

Hei! Valpen min er nå ca 5 mnd og har mistet alle melketennene. Tror ikke han har fått alle de nye jekslene og sånn, men alt foran er ferdig. Men han biter enda en del! Spesielt når han er veldig glad og gira. Det er mest napping og sånn i klær og hender, men hvis jeg gjør noe han ikke liker (grer så det lugger, holder han unna min mat som han vil ha, tar en leke når vi driver med apportering) så kan han bite ganske hardt i håndleddet mitt. Har ingen små barn, men eldre slektninger liker veldig dårlig denne bitingen og mener valpen burde vært trent ut av det for lengst. (Gjerne med straffemetoder som jeg ikke liker, som å påføre smerte). Det vil jeg ikke gjøre, men samtidig begynner valpen å bli ganske stor og det gjør vondt når han biter.. Hvor lenge kan man forvente/tolerere valpebiting? Kan dette ha blitt en vane for valpen? Han har alltid vært veldig på å tygge på ting, og bruker munnen mye... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har latt han bite "som han vil" så kan dette fort ha utviklet seg til en uvane. Samtidig klør det nok fortsatt hvis han ikke har fått alle tennene enda. Napping er uansett ikke typisk "klør i tennene"-biting, og det ville jeg prøvd å plukke av ham.

Anbefaler deg å søke på "valpebiting" på forumet her, så vil du finne en del råd. Det viktigste er å gi ham noe annet å bite på når det klør. Når han napper eller biter utenom det så kommandere ham inn i en annen adferd (sitt, legge seg på plassen, hente noe hvis han kan det, osv.). Det er også viktig å se i hvilke situasjoner han biter, og forutse og forebygge det.

Det går seg nok til, men viktig å ikke la det utvikle seg, særlig med en rase som fort bruker munnen mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, simira skrev:

Hvis du har latt han bite "som han vil" så kan dette fort ha utviklet seg til en uvane. Samtidig klør det nok fortsatt hvis han ikke har fått alle tennene enda. Napping er uansett ikke typisk "klør i tennene"-biting, og det ville jeg prøvd å plukke av ham.

Anbefaler deg å søke på "valpebiting" på forumet her, så vil du finne en del råd. Det viktigste er å gi ham noe annet å bite på når det klør. Når han napper eller biter utenom det så kommandere ham inn i en annen adferd (sitt, legge seg på plassen, hente noe hvis han kan det, osv.). Det er også viktig å se i hvilke situasjoner han biter, og forutse og forebygge det.

Det går seg nok til, men viktig å ikke la det utvikle seg, særlig med en rase som fort bruker munnen mye.

Vi har hele tiden vært strenge på at han ikke får lov å bite. Men jeg føler det er en slags opponering eller testing av grenser nå, hvis jeg sier "nei!" når han biter, så logrer han mens han biter enda verre og hardere. Jeg tror han tenker det er en lek... Prøver å avlede med leker, men de spytter han rett ut før han flyr tilbake på klær/hender.. 

 

Har lest mange av "bite-trådene" innpå her, men de er ofte om veldig unge valper. Min nærmer seg jo unghund-tiden... 

 

Det skjer absolutt mest i forbindelse med hilsing på andre folk, leking med meg og valpen, og på kvelden. Altså situasjoner der han er veldig glad, oppspilt og/eller overtrøtt. De to siste der takler vi fint, det er mest biting på andre som er problemet. Spesielt når de ikke reagerer slik jeg ber dem om (f. Eks ved å slutte å hilse, "neida, han kan få lov å bite meg" ?

Endret av Terriersnuppa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Metodene er gjerne uavhengig av alder. Som sagt er det viktig å forutse og forebygge situasjonene. Har han en biteraptus på kvelden? Gå ut en liten runde og jobb litt med triks i stedet for. Hvis det ikke funker å si "nei" så vet han ikke hva det betyr. Dropp det, og gå ut og lukk en dør bak deg, sett ham bak en grind så han ikke kommer seg bort til deg, eller lær ham å legge seg på plassen sin.

Sørg for at han får nok aktivitet ellers. Han er på vei inn i unghundperioden, og de har uendelig med energi og vilje. Selv om det kan virke som at ting går like fort ut av hodet som inn, så løsner det plutselig en dag og sitter. Terp på de enkle tingene, og gi ham nok variasjon og adspredelse, så hjelper det også på energiutslippene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å si "nei!" er generelt sett veldig hit-and-miss på valpebiting. Selv bruker jeg alltid aktiv ignorering: Sitter valpen på fanget og biter, så er det rett ned på gulvet mens jeg krysser armene og ser i taket. Gjør den det når jeg går, så stopper jeg, krysser armene og ser i taket. Jeg snur gjerne ryggen til også.

Poenget er at valpen skal lære at biting = kjedelig. Når arsaken til nappingen er å få oppmerksomhet, så blir "nei!" en morsom erte-lek for valpen. Hver gang denne leken skjer, så forsterkes adferden. Og som Simira sier: treningen er helt uavhengig alder. Unngå situasjoner hvor du vet at det kommer til å skje, og aldri la han oppnå det han ønsker med den negative adferden.

Dersom du prøver dette så må du være klar over at han kommer ikke til å gi seg med en gang, og den første uken kan det hende det tar flere minutter før han gir opp.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Suksessoppskriften min (funker på nesten alle hunder) er å sette i et valpehyl når jeg synes hunden bruker munnen med for mye kraft. Det er et språk de forstår. Et skikkelig høyfrekvent klynkehyl, et såret ansiktsuttrykk og en sosial avvisning i form av å snu seg bort. 
 

Eneste hunden det ikke funket på var en chihuahuavalp, som rett og slett ble tent av den makten og gikk inn for the kill. Da måtte jeg ta bur (eller grind eller dør) i bruk for å effektivisere den sosiale avvisningen tydeligere. Det tok litt tid, men hun lærte etterhvert. Veldig, veldig greit at det var en chi-valp på noen gram, og ikke en 5 mnd rottweiler-valp som reagerte sånn på smertehyl. ..skjønt tennene er jo skarpere jo mindre valpen er ?

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss tolererer vi ikke valpebiting overhodet, og begynner å jobbe med det fra dag 1.

Avleding med leker og annet gøy kan fort føre til at atferden forsterkes, siden det i praksis ofte blir en slags belønning for det hunden driver med. Om han ikke har lært seg å respektere kommandoen "nei", ville jeg begynt der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Rimfrosthuldra said:

Hos oss tolererer vi ikke valpebiting overhodet, og begynner å jobbe med det fra dag 1.

Avleding med leker og annet gøy kan fort føre til at atferden forsterkes, siden det i praksis ofte blir en slags belønning for det hunden driver med. Om han ikke har lært seg å respektere kommandoen "nei", ville jeg begynt der.

Hva gjør dere da for å lindre smerter og ubehag i forbindelse med tannfelling og nye tenner?

Har dere opplevd at valpebiting har blitt et problem som følge av "belønning" tidligere, eller kjenner noen som har det? For det har jeg aldri hørt om før.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, simira skrev:

Hva gjør dere da for å lindre smerter og ubehag i forbindelse med tannfelling og nye tenner?

Har dere opplevd at valpebiting har blitt et problem som følge av "belønning" tidligere, eller kjenner noen som har det? For det har jeg aldri hørt om før.

Lar hunden tygge på andre ting enn mennesker. :)  Og ja, vi prøver å ikke forsterke uønsket atferd ved å belønne de med leker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden tygger på besøkende, ville jeg rett og slett trent masse på å ta kontakt, holde kontakt og å bli hos deg til den får annen beskjed. Hvis de må konsentrere seg om deg vil de ofte bli rolige nok etter en liten stund til at de klarer å hilse på et en mer konstruktiv måte. Hvis det er en veldig sosial hund (eller blir veldig oppspilt av annen grunn), må du fram med sterke saker som pølse, kjøttboller, fiskekaker ol. Ikke still med kjipe godbiter. Og husk, øv på ta kontakt, holde kontakt og å bli hos deg når det bare er dere to i starten, hvis han ikke klarer det når dere er alene vil han aldri klare det når det kommer besøk.

Nå vet jeg ikke hvilken rase du har, men ut fra nikket ditt antar jeg at det er en terrier? Dersom det er en av de mer energiske terrierne som lett koker litt i topplokket, vil du nok ha et stoort utbytte av å trene en del selvkontroll-øvelser med hunden. Les litt om «it’s yer choice» og lignende. Å trene mye på å kunne ta kontakt og holde kontakt, i mange ulike situasjoner, vil også være gull for å avlede og ta fokus bort fra andre ting.

Når det gjelder leking, er noen hunder veldig glade i fysisk lek. Den beste leken er gjerne å henge i folk og fysisk knuffing. Ikke spesielt hyggelig når de biter hardt. Først og fremst: Jeg anbefaler å leke mye med valper, de har behov for det og det er god aktivisering. Kjører man flere skikkelige økter med lek hver dag reduserer man episodene der valpen selv kommer og tar initiativ til dette, som den gjerne gjør ved ankelbiting eller snappe etter en hånd. Jeg leker mye til hundene er 2-3 år og naturlig får mindre interesse for det.
For det andre, valper som liker fysisk lek, vil alltid finne det mye morsommere å henge i hender og klær enn å leke med leker. Derfor må man bygge verdi for leker, vise dem at leker er kule. Jeg bruker denne metoden: Når jeg sitter på gulvet med leken og hunden viser interesse for leken, roser jeg mye og leker aktivt. Når hunden slår over på å bite i meg, blir jeg helt passiv. Straks den viser interesse for leken igjen, om det så bare er å se på den i starten, tar jeg tak i leken og leker videre. Mine valper har ikke trengt mange repetisjoner før de skjønner hva som lønner seg. Bite i eier = null lek, bite i leke = lek.
For det tredje, hvis dette er en energisk terrier er noen ganger ikke problemet at de ikke vet hva som er rett, men at de blir så sinnssykt gira at de glemmer alt de tidligere har lært (også kalt overslagshandlinger). De går for høyt i stressnivå og mister litt kontakten med hva de faktisk driver med og hvor hardt de faktisk biter. Svaret i dette tilfellet er å finne balansen mellom å kunne leke, men ikke på en måte som drar hunden for høyt opp i stress slik at det fører til overslagshandlinger. For noen er det selve aktiviteten lek, og da gjelder det å leke litt roligere når man ser hunden blir litt for oppspilt. I andre tilfeller er det spesifikke leketøy. En av mine terriere mistet det fullstendig av snøballer og pipeleker, så det unngikk vi naturligvis.

Et annet tips dersom den driver med vilkårlig ankelbiting og snapping etter hender, bli helt passiv. De aller fleste hunder synes ikke det er morsomt hvis du ikke hever stemmen, ikke beveger deg eller gir den motstand ved å prøve å få den til å slippe. Målet deres er å få i gang litt action, ikke gi dem det. Dersom den er en av disse få rakkerne som likevell synes det er megagøy å dra i deg når du er passiv, har jeg to videre tips: 1. be dem slippe med litt lav og bøs stemme, beveg deg fortsatt ikke. Ofte slutter de og lurer på hva dette er forno'. 2. Kan de noen kommandoer kan du be dem gjøre noe annet. Vær derimot forsiktig med denne, for noen hunder kobler: bølling = får oppmerksomhet og noe å gjøre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 hours ago, Rimfrosthuldra said:

Om han ikke har lært seg å respektere kommandoen "nei", ville jeg begynt der.

"Nei" er bare konstruktivt når det betyr "utfør alternativ atferd", men det forutsetter jo at hunden har lært hvilken atferd som forventes i situasjonen. Å si "nei" til en valp som klør i tennene uten å tilby et alternativt utløp fører bare til stress og frustrasjon.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Rimfrosthuldra said:

Lar hunden tygge på andre ting enn mennesker. :)  Og ja, vi prøver å ikke forsterke uønsket atferd ved å belønne de med leker.

Jeg spurte ikke hva dere gjør, jeg spør om dere har opplevd at det har blitt et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, Rimfrosthuldra said:

Hos oss tolererer vi ikke valpebiting overhodet, og begynner å jobbe med det fra dag 1.

Avleding med leker og annet gøy kan fort føre til at atferden forsterkes, siden det i praksis ofte blir en slags belønning for det hunden driver med. Om han ikke har lært seg å respektere kommandoen "nei", ville jeg begynt der.

Dette blir litt ullent siden du ikke kommer med konkrete metoder. Dersom du ikke tolererer valpebiting; hva gjør du når valpen biter?

Poenget med avledning er jo å komme forut bitingen ved å avlede når du vet at valpen er i bitehumør, eller å gjøre det på et vis hvor valpen ikke føler at den blir belønnet, men at leken (som biting gjerne er) endrer seg til en annen form for lek. Jeg har aldri opplevd at valper får bitingen forsterket av dette.

Jeg aldri lært en eneste hund "nei." De har lært det av seg selv fordi jeg automatisk bruker det i noen situasjoner, og det har blitt et form for "kontakt/følg med" ord. Det er mye greiere å si ting som "gå ned," "kom hit," "gå i stua," osv. Hvordan bruker du å lære inn "nei" som kommando?"

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, finnes det folk som ikke lærer bikkja "nei"? Det høres tungvint ut! Måten(e) vi selv har brukt er vel bare de vanlige, nokså intuitive, dvs. si NEI med "streng" stemme og om nødvendig fjerne den fysisk når den biter/stanse den i det den gjør, osv. :)  (Og nei, vi verken slår eller sparker hundene våre altså, som noen nå sikkert ser for seg. ;) )

 

En hund på 5 mnd som biter "ganske hardt i håndleddet" når man gjør noe den ikke liker, trenger nok litt klarere beskjeder enn dulling og dilling med leker. Og det er fult mulig å sette seg i respekt uten å måtte ty til gamledagers voldelige metoder. Litt streng stemme og kroppspråk traumtiserer ikke en frisk hund. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Rimfrosthuldra said:

Jøss, finnes det folk som ikke lærer bikkja "nei"? Det høres tungvint ut! Måten(e) vi selv har brukt er vel bare de vanlige, nokså intuitive, dvs. si NEI med "streng" stemme og om nødvendig fjerne den fysisk når den biter/stanse den i det den gjør, osv. :)  (Og nei, vi verken slår eller sparker hundene våre altså, som noen nå sikkert ser for seg. ;) )

 

En hund på 5 mnd som biter "ganske hardt i håndleddet" når man gjør noe den ikke liker, trenger nok litt klarere beskjeder enn dulling og dilling med leker. Og det er fult mulig å sette seg i respekt uten å måtte ty til gamledagers voldelige metoder. Litt streng stemme og kroppspråk traumtiserer ikke en frisk hund. :)


Du har heller ikke aktivt lært den "nei," du bare bruker ordet og hunden lærer seg å lese humøret ditt. Det samme gjør jeg.

"Nei (ikke hopp opp), gå ned." "Nei (ikke gå dit), kom hit." "Nei (ikke virr rundt), sitt." "Nei (ikke spis på den bæsjen), æsj." "Nei (ikke ta sokken), slipp." Jeg forventer ikke at hunden skal gjette seg til det som står i parantes, derfor bruker jeg en ordentlig kommando på hva jeg ønsker. "Nei" betyr lite uten kontekst.

Jeg har aldri skjønt greia med å bruke sinnastemme på noen som enda ikke har lært hva som er lov og ikke lov. Å være streng i stemmen er ikke å "gi klar beskjed" når hunden ikke forstår ordene du bruker. Og dersom du i tillegg bruker samme ordet i mange forskjellige settinger og tonefall, så er sannsynligheten for misforståelser stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder forstår gjerne hva man mener på tone og kroppsspråk. Men med en valp og unghund så kan det bli veldig mye "nei", og jeg bruker redirigering og alternativ adferd så langt som mulig. "Nei" er latskap de gangene jeg bare ikke gidder, men nå er det snakk om to under begge over 10 år som gjør ugang for å få oppmerksomhet i så fall. Med valp og unghund er jeg mye nøyere på å være konsekvent på det.

Etter min mening er det mye mer hjelpsomt å lære de hva de skal gjøre, heller enn hva de ikke skal gjøre. Å redirigere til leker når de biter på ting er helt fint, leker har ihvertfall mine lov til å bite på hele livet, men å gå etter dem og si "nei" til alt annet de skulle prøve å bite på blir frustrerende for alle.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...