Gå til innhold
Hundesonen.no

Jursvulst


Åste
 Share

Recommended Posts

Tispa mi har fått jursvulst som hun skal fjerne. Er det stor sannsynlighet at den er godartet? Hvor stor sannsynlighet er at den er ondartet, kreft?

Er det noen som har erfaringer med tisper med jursvulst her? Hvordan gikk det med deres tispe? Måtte den opereres? Var det noen komplikasjoner etterpå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Åste said:

Tispa mi har fått jursvulst som hun skal fjerne. Er det stor sannsynlighet at den er godartet? Hvor stor sannsynlighet er at den er ondartet, kreft?

Er det noen som har erfaringer med tisper med jursvulst her? Hvordan gikk det med deres tispe? Måtte den opereres? Var det noen komplikasjoner etterpå?

Var i samme situasjon for et noen måneder siden. Det dyrlegen fortalte oss var at den burde fjernes så snart som mulig, og de ønsket å ta det andre juret som delte blodbane for å minske risikoen for spredning dersom det var kreft.

Operasjonen gikk veldig fint. Hun måtte ha bandasje på i et par dager og gå kledd i body i 2 uker. Hadde et 13 cm langt operasjonssår nedover buken. De første dagene var hun litt slapp, men det virket ikke som hun hadde smerter. 2 uker senere var såret grodd og formen tilbake på topp.

I ettertid viste biopsien at kulen var godartet. 




 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kupper tråden litt ettersom det er samme tema... 10-åringen min har også fått et par jursvulster, men veterinæren tror ikke det er ondartet og mener ikke det er nødvendig å operere. Jeg derimot tenker at det er like greit å bare fjerne hele juret først som sist, mens hunden enda er frisk og sprek og tåler operasjon uten veldig stor risiko. Hva tenker dere om det? Argumenter for/imot?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Wilhelmina said:

Kupper tråden litt ettersom det er samme tema... 10-åringen min har også fått et par jursvulster, men veterinæren tror ikke det er ondartet og mener ikke det er nødvendig å operere. Jeg derimot tenker at det er like greit å bare fjerne hele juret først som sist, mens hunden enda er frisk og sprek og tåler operasjon uten veldig stor risiko. Hva tenker dere om det? Argumenter for/imot?

Hvordan kan veterinæren vite om de er godartet? Jeg er absolutt ikke ekspert på dette, men da min frøken fikk kul i juret var det ingen som kunne gjette seg til om det var kreft eller ikke. Som sagt fikk jeg beskjed at dersom det ikke ER kreft så vil den slags kuler ofte utvikle seg til å BLI kreft over tid.

Jeg tror kanskje jeg ville fått en second opinion i ditt tilfelle, eller i allefall snakket mer med den samme veterinæren om hvorfor de tror kulene er godartet, og hva de tenker om endringer over tid.
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutes ago, Pingeling said:

Hvordan kan veterinæren vite om de er godartet? Jeg er absolutt ikke ekspert på dette, men da min frøken fikk kul i juret var det ingen som kunne gjette seg til om det var kreft eller ikke. Som sagt fikk jeg beskjed at dersom det ikke ER kreft så vil den slags kuler ofte utvikle seg til å BLI kreft over tid.

Jeg tror kanskje jeg ville fått en second opinion i ditt tilfelle, eller i allefall snakket mer med den samme veterinæren om hvorfor de tror kulene er godartet, og hva de tenker om endringer over tid.

Nei jeg aner ikke hvordan veterinæren kom frem til den konklusjonen, det sa hen ikke noe om... Jeg har aldri hatt gammel hund før så jeg vet ingenting om slike "aldersdomsplager", men jeg tenker jo at det beste er å gjøre noe med det før det blir et problem? Dersom det f.eks. utvikler seg til kreft 2-3 år frem i tid er det jo slettes ikke sikkert min hund tåler operasjon på det tidspunktet... Tenker jeg får en second opinion ja, føler meg absolutt ikke trygg på at svulstene er godartede :fear:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundehunden vår ble operert for jursvulst da hun var 12 år. Hun overlevde operasjonen, men ble avlivet et års tid etterpå pga. en ny svulst, foran på brystet.

Med mindre man tar celleprøver er det vel mer eller mindre umulig å garantere at en svulst ikke er vondartet? Selv ville jeg ihvertfall fjernet alt slikt så raskt som overhodet mulig for å forhindre spredning av eventuell kreft.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelse, vekstkurve og om de var festet eller løse var punkter mine veterinærer brukte for å kalkulere sjansen for at de var god- eller ondartet. Men det kan ikke gi et trygt og klar svar, begge mente at det også nå var unormalt å ta celleprøve uten å operere ut svulstene samtidig.

Min tok ut to i april(?), en på størrelse med et riskorn og en på størrelse med en liten ert, antatt godartede men ikke testet. Ingen komplikasjoner, raskt oppe i fart igjen og ikke funnet noen flere kuler i ettertid :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Hei! Var inne for å se etter erfaringer da mitt 10 år gamle pelsbarn var inne til kirurgisk fjerning av jursvulster i går. Ser denne tråden ble satt opp i oktober, men mulig mine erfaringer kan være til hjelp! Hun hadde smerter etter operasjon men er i overraskende god form i dag! Må faktisk begrense henne litt ? Og dette til tross et stort operasjonssår..!

La meg til merke en kommentar med veterinær som antok godartet svulst og reagerte veldig på dette. Jenta mi hadde 2 små svulster og det var absolutt anbefalt å fjerne disse da det er 50/50 sjanse for godartet/ondartet - og dersom godartet kan det faktisk bli ondartet over tid. Så ville nok bedt om en second opinion der!

Til orginalposter: ser for meg at det er individuelt fra hund til hund, men så langt går det strålende her og krysser alt for at det fortsetter slik! Hun var spak og ga uttrykk for smerter i går. Hun fikk en litt sterkere type smertestillende tidlig kveld og på natt, men opplevde at også å hjelpe til med leieendring og gi kos hadde god effekt. Sov godt hele natten og var veldig lik seg selv til i morgenen! Dette er  erfaringer jeg har hittill - men kan oppdatere som tiden går om ønskelig ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, Stjerneskinn said:

Oppdaget helt nylig dette hos min hannhund og har time for undersøkelse torsdag. Ser dette liknende ut som dere har opplevd på deres tisper? Bildet viser en helt frisk og en som har endret farge og størrelse/form. 

639A7271-71A4-4D9E-BA22-CAF5CAC75478.jpeg

Nei, jursvulster ligger inni juret og er ikke synlige. Det der ser mest ut som «gammelhundvorter». Min hund har noen sånne også, men har ikke opplevd at de endrer størrelse og farge. Sikkert lurt å få en undersøkelse på det ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...