Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken familiehund passer oss, førstegangseier


_te_
 Share

Recommended Posts

Hei,

Vi er en familie på fem med barn i alderen 10, 13 og 16. Har tenkt en del på å få oss hund, men har lite erfaring med hund fra før og ønsker selvfølgelig å gjøre et riktig valg både for hunden og oss i forhold til rase.

Vi ønsker oss en frisk rase, i kategorien selskapshund. Den skal selvfølgelig få turer og lek, men vi går normalt ikke mange mil i marka.
Rasevelgeren til nkk foreslår hunder som papillon/phalene og Griffon-rasene.

Griffon-rasene ser fine ut, men jeg er i utgangspunktet skeptisk til hunder med kort nese grunnet ting jeg har lest om problemer med dette.

Har derfor sett mest på Papillon/Phalene og synes de ser flotte ut. Har blitt fortalt av noen at de krever veldig mye aktivisering, mens andre ser ut til å mene at de er innenfor normalen. Uten egen referanse er jeg derfor mest usikker på dette punktet. Vi ønsker jo en hund som er litt med, men samtidig som ferske hundeeiere er det jo lett å undervurdere hva som kreves...

Noen har også nevnt Bichon havanais, men det virker som det kan bli litt vel mye pelsarbeid

Er det andre ting vi bør tenke på, andre raser som bør vurderes?

 

På forhånd takk!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at dere ber om råd til rasevalg! Det er såklart mange ulike meninger og innspill, men det vil ihvertfall gi en pekepinn.

Først og fremst kan jeg advare om at valp og unghund er mye jobb, og det tar tid før hunden vil fungere som en "vanlig familiehund" uten ekstra trening og oppfølging. Valper er også barn som må lære seg rutiner og hva som er lov og ikke.

Jeg synes papillon høres ut som et fint valg. Det er en aktiv og morsom hund som gjerne er med på det meste, men ikke krever voldsomt mye. Generelt mener jeg at alle hunder uansett størrelse og rase bør få minimum en times aktivisering hver dag (i tillegg til korte tisseturer), en papillon vil nok også sette pris på litt aktivisering i form av søk, triksetrening og sånt, men trenger ikke å brukes aktivt i hundesport eller bruk/jakt for å trives.

Bichon-rasene er også gode valg. Om de klippes kort tror jeg ikke de krever så veldig mye mer enn papillon, de må børstes jevnlig.

Det er mange fine alternativer for dere. Det som er viktig er å sette seg godt inn i rasen, hva som er typiske utfordringer og arvelige sykdommer, og hva som regnes som god avl. Bruk raseklubbene, og snakk med oppdrettere. Særlig på små hunder er det mye dårlig avl for å tjene penger, og ikke minst smuglerhunder, så det kan være lurt å sjekke at foreldrehundene er registrerte i NKK, og gjerne at oppdretter er medlem av raseklubben. Det er ikke alltid raseklubben er like bra, så det er ikke nødvendigvis et problem om de ikke er det, men det hjelper ofte å ha en tilknytning.

Prøv gjerne å få møte begge foreldrehundene, men i det minste moren, og om mulig søsken eller tidligere kull fra samme foreldre. Eller ihvertfall spør hvordan de har vært. Du er ikke garantert å få informasjon om alt som er problematisk, men du får kanskje et inntrykk. Det er vanlig å besøke oppdretter, og da kan dere se om tispa virker trygg og rolig i eget hjem, og slik dere kunne tenke dere. Hun har naturlig nok en del innvirkning på hvordan valpene blir.

Andre raser kan være yorkshire terrier, chihuahua, pomeranian, japansk spisshund, kleinspitz, toy terrier. De fleste av disse bjeffer mer enn papillon, spisshundene krever børsting av pels.

Lykke til!

 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Simira sier så burde alle hunder få minst 1 times aktivisering om dagen som voksen, samt en rask tisserunde morgen og kveld. Med det som utgangspunkt så vil de fleste selskapshunder være fornøyde! 

Da kan det være lurt å tenke på hva dere foretrekker med tanke på andre ting. Foretrekker dere røyting eller klipping? Hvor mye pelsstell er greit? En lettlært hund kan være raskere å trene enn en sta/treg rase, men til gjengjeld vil de lettlærte trenger mer mental stimuli resten av livet. Hvor viktig er bjeffing? Ingen LIKER bjeffing, men hvor viktig det er varierer fra familie til familie.

Det å få seg hund kan være veldig lett og veldig vanskelig på en gang. De eierne som går på en stor smell etter å ha fått seg hund er som regel de som ikke har lest seg opp godt nok på forhånd. Tar man seg tid og gjør litt research, så kan man komme veldig langt med det.






 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for gode svar så langt.

Flere gode ting å tenke på fra dere begge her. Litt av problemet med noen av disse spørsmålene er jo selvfølgelig at vi ikke har levd med en hund før, og dermed ikke helt vet. 

Har lest mye, og tror vi er mentalt forberedt på det meste av dette. Har avtalt med noen vi kjenner om å låne deres hund litt for å ihvertfall få noe førstehåndserfaring med å ha hund i hus før vi tar det endelige valget.

Heller så langt i retning papillon fortsatt, men hadde ikke tenkt på at en bichon kan klippes kort - så det må tenkes på. Ser også ut som det er flere oppdrettere av bichon havanais i Rogaland, noe som gjør det lettere å besøke oppdretter. Med papillon ser det ut som vi må et godt stykke av sted for å finne oppdretter.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta gjerne en tur på en utstilling hvis dere får anledning, og titt på ulike hunderaser. Kanskje dukker det opp noe dere ikke har tenkt på som dere har sansen for. Da kan dere også snakke litt med eiere og oppdrettere, og kanskje få hilse på noen eksemplarer av de ulike rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig lurt å passe hund før man forplikter seg i opptil 16 år fremover, og gjerne rasen man er intr i for å også bli litt kjent med den og hvordan stell rasen krever (dette er tross alt veldig vanskelig å forestille seg før man har fått noen erfaring med det, hårhunder som bichonrasene f.eks krever jo mye stell), men ellers er de generelt ukompliserte til hunder å være. (Selv om alle raser selvsagt kan få div utfordringer.)

Endret av Stjerneskinn
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt høyst personlige inntrykk er at bichon kanskje egner seg bedre til en hel familie enn papillon gjør. De virker mer sosiale, av typen som vil hilse på fremmede på gata og interaktere med «hvemsomhelst» som kommer på besøk, mens de papillonene jeg har møtt er mer sånn «enmannshunder» som holder seg med den som har høyest rang i flokken og er uinteresserte i andre. ..men jeg har ikke møtt så mange. Om det er genetiske trekk ved rasene og ikke bare de få individene jeg har møtt som er litt spesielle, så kan det kanskje bøtes på ved at alle i familien forer, steller og går tur med paipllonen sånn ca like mye? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Maskot said:

mens de papillonene jeg har møtt er mer sånn «enmannshunder» som holder seg med den som har høyest rang i flokken og er uinteresserte i andre. ..men jeg har ikke møtt så mange. Om det er genetiske trekk ved rasene og ikke bare de få individene jeg har møtt som er litt spesielle, så kan det kanskje bøtes på ved at alle i familien forer, steller og går tur med paipllonen sånn ca like mye? 

Det har jeg ikke hørt om papillion før? Men jeg har hørt at de kan være reserverte overfor fremmede, og det stemmer på den nedi gata fra meg. Han reagerer sånn som basenjien min når han treffer folk: snuser på hånda til de som tar kontakt, men etter det er han ferdig og ignorerer den fremmede mens han venter på at turen går videre.

Men alle hunder har lett for å få seg en "favoritt" dersom en i familien er mye mer aktiv med hunden enn de andre. Hvis en av tenåringene blir superinteressert i hund, begynner med hundesport og trening flere dager i uka, masse ros og godbiter...vel, da vil sannsynligvis den tenåringen bli favoritten i huset, enten de får seg papillion eller bichon. Så jeg tror det er vanskelig å bedømme.

Dette er et område hvor jeg tenker at man må sette sin lit til oppdretter også. Dersom de vet at hunden skal til en familie på fem, så håper jeg at oppdretter velger en av de mer sosiale i kullet.



 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Et oppfølgingsspørsmål, fant følgende utsagn for papillon/phalene (https://www.facebook.com/notes/papillon-phalene-norge-nmhk/papillonphalene/305242652893530/):

Sitat


Hanhund eller tispe:

Det er ingen stor forskjell på hanhunder og tisper. Noen vil si at en hanhund har mer personlighet enn en tispe, men det er mye øyet som ser. En hanhund røyter noe mindre enn en tispe, og den får heller ikke løpetid. Skal man kun ha en hund som familiehund eller muligens  litt til utstilling, bør man velge en hanhund.

 

Dette ser ut til å være en gammel tekst, og ikke noe jeg finner på nkk eller noe, men er jo greit å sjekke om om noen har synspunkter på dette. Jeg lurer på er om ikke en hannhund vil trekkes etter eventuelle tisper som har løpetid hele tiden? Med en tispe vet man vel når man må være på vakt? Ser ut som om det er lettere å finne hannhunder der ute, så hadde vært greit å vite litt om dette er noe å tenke på eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med hanhund vs tispe er veldig en smakssak, og du finner noen tråder på forumet om det. Noen raser har større forskjeller på kjønn, men papillon er ikke en av dem. Tendensene er gjerne at hanhunder markerer mye ute, er såklart interessert i løpetisper, noen slutter å spise i perioder, kan stikke av, osv. Tispene har løpetid, og da må man være obs på løse hanhunder som kommer, og så varierer det en del hvordan tispene er i løpetiden. Noen er hormonelle og grinete kortere eller lengre tid av perioden.

Mange mener at hanhunder er enklere og at tisper er mer komplekse i tankegangen, jeg er tilbøyelig til å være enig der, selv om det såklart ikke er snakk om voldsomme forskjeller. Hannene kan være mer territorielle og bråkete, mens tispene er verre hvis de først er agressive i en situasjon.

Igjen er nok det beste å møte flere individer av rasen, besøke en oppdretter eller dra på utstilling, så dere får litt ulike inntrykk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutes ago, _te_ said:

Et oppfølgingsspørsmål, fant følgende utsagn for papillon/phalene (https://www.facebook.com/notes/papillon-phalene-norge-nmhk/papillonphalene/305242652893530/):

Dette ser ut til å være en gammel tekst, og ikke noe jeg finner på nkk eller noe, men er jo greit å sjekke om om noen har synspunkter på dette. Jeg lurer på er om ikke en hannhund vil trekkes etter eventuelle tisper som har løpetid hele tiden? Med en tispe vet man vel når man må være på vakt? Ser ut som om det er lettere å finne hannhunder der ute, så hadde vært greit å vite litt om dette er noe å tenke på eller ikke.

Jeg tenkte aldri jeg måtte være "på vakt" av den grunn med hannhund. Men ja, du vet når tispene har løpetid, og da er jeg så klart ekstra obs. De blør i tre uker (vanligvis 2 ganger i året, men det varierer), og de har som regel ganske tydelig adferdsendring. Det blir på mange måter tispeeiere sitt ansvar å holde seg unna andre hunder nettopp fordi man er klar over når de er løpske. Man tar ikke med løpske tisper på frislipp områder og den slags.

Hannhunder er gjerne mer hormonelle enn tisper i puberteten. Det er derfor man ser så mange unge hannhunder av store, aktive raser til omplassering: eier tror hunden er voksen, og tenker at de kan ikke leve med den typen adferd i 10 år. Men det er rett og slett en del av oppveksten, på lik linje med valpebiting og tissing på gulvet. De roer seg. Så klart vil en hannhund reagere dersom den får hilse på en løpsk tispe, men normale hannhunder håndterer dette bra.

Jeg hadde hannhund før, og sverget på å alltid ha hannhund. Da jeg flyttet hjemmefra sto jeg på venteliste hos en oppdretter for hannhund. 9 små valper ble født, og 8 av dem var tisper. Hannhunden var lovet bort til andre, så da sto jeg der: tispe eller ingen valp. Da ble valget lett.

Etter 4 tisper så må jeg si at løpetid er rett og slett noe dritt. Basenjien min spiser tispetruser, så her må gulvtepper bort, sofaen må dekkes til, og jeg bruker håndduk hver gang hun vil sitte på fanget.

Det er fordeler og ulemper med begge kjønn, men jeg tenker at valget står mellom løpetid eller en heftigere unghundfase + hindre markering på andres eiendom (postkasser, hekker, osv.) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha @Pingeling, du tippet akkurat vekten i retning hannhund igjen for min del. :P Jeg vil ikke ha løpetid, men jeg tenker det må jo være mulig å leve med. Nå er jo de fleste både hanner og tisper levelige i løpetiden, og så hører man om de slitsomme unntakene såklart, men neimen om jeg vet.

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, simira said:

Haha @Pingeling, du tippet akkurat vekten i retning hannhund igjen for min del. :P Jeg vil ikke ha løpetid, men jeg tenker det må jo være mulig å leve med. Nå er jo de fleste både hanner og tisper levelige i løpetiden, og så hører man om de slitsomme unntakene såklart, men neimen om jeg vet.

Whooops, sorry! ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutes ago, simira said:

Haha @Pingeling, du tippet akkurat vekten i retning hannhund igjen for min del. :P Jeg vil ikke ha løpetid, men jeg tenker det må jo være mulig å leve med. Nå er jo de fleste både hanner og tisper levelige i løpetiden, og så hører man om de slitsomme unntakene såklart, men neimen om jeg vet.

Det er fullt mulig med enkle tisper også ;) Min blør omtrent ikke og er veldig flink til å holde seg ren, så blodflekker ser jeg en gang i skuddåret. Ikke endrer hun atferd nevneverdig heller, den eneste måten jeg merker løpetid er at hun skal snuse og pisse hver femte meter ute. Men sånn er jo hannhunder hele tiden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutes ago, Wilhelmina said:

Det er fullt mulig med enkle tisper også ;)  Men sånn er jo hannhunder hele tiden :P

Nei, det er jo nettopp det som er poenget. De er, heldigvis, ikke det. Nå er nok mine noe modererte pga. kastrering, selv om de ikke har glemt "gamle kunster" siden de begge ble kastrert veldig sent. Men det er heldigvis ikke normalen blant hanhunder jeg kjenner heller. Antageligvis like vanlig som at løpetispene ikke vasker seg og griser overalt. ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Wilhelmina said:

Det er fullt mulig med enkle tisper også ;) Min blør omtrent ikke og er veldig flink til å holde seg ren, så blodflekker ser jeg en gang i skuddåret. Ikke endrer hun atferd nevneverdig heller, den eneste måten jeg merker løpetid er at hun skal snuse og pisse hver femte meter ute. Men sånn er jo hannhunder hele tiden :P

Basenjien er ironisk nok ganske enkel med tanke på blod, bortsett fra at hun ikke kan ha tispetruse. Som basenjier flest er hun katteaktig renslig hele året. Det hjelper dessverre ikke når hun ligger på sofaen og det "samler seg opp" blod mens hun sover. Med en gang hun setter seg opp eller reiser seg så kan det dryppe. For å gjøre det enda bedre så er hun typen som vasker opp etter seg. Funker bra på gulvet, men på stoffer blir det bare gnidd utover. ? Dette skjer ikke ofte, men det skal ikke mange gangene til før et gulvteppe eller sofatrekk blir ødelagt. 

Jeg vet ikke om dette er korthårsproblematikk? Mulig blodet blir fanget opp i pelsen til langhårede hunder lenge nok til at de får vasket seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutes ago, Pingeling said:

Jeg vet ikke om dette er korthårsproblematikk? Mulig blodet blir fanget opp i pelsen til langhårede hunder lenge nok til at de får vasket seg?

Det kan godt hende lang pels hjelper litt i noen tilfeller, men jeg har vært borti ekstremt grisete langhårete tisper også. Jeg passet en gang en løpetispe av samme rase som min, og det var virkelig i helt motsatt ende av skalaen… Hun blødde sånne mengder at man nesten ikke skulle tro det var mulig med en såpass liten hund, og selv om hun gikk med truse og truseinnlegg var det blod overalt. Hvis det er normalen skjønner jeg godt at mange ikke vil ha tispe :fear:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutes ago, Wilhelmina said:

Det kan godt hende lang pels hjelper litt i noen tilfeller, men jeg har vært borti ekstremt grisete langhårete tisper også. Jeg passet en gang en løpetispe av samme rase som min, og det var virkelig i helt motsatt ende av skalaen… Hun blødde sånne mengder at man nesten ikke skulle tro det var mulig med en såpass liten hund, og selv om hun gikk med truse og truseinnlegg var det blod overalt. Hvis det er normalen skjønner jeg godt at mange ikke vil ha tispe :fear:

Vel, etter å ha hatt 4 tisper så vil jeg si at det IKKE er normalen. Heldigvis! Kanskje renslige langhårede tisper er enklere enn renslige korthårde tisper, mens hos de som ikke er så renslige er det omvendt, siden de korthårede ikke kliner like mye til i pelsen.

Hmm, etter all denne blodpraten så er jeg redd vi kan ha skremt bort stakkars Te. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt tispe som bokstavelig talt aldri blødde, og har en nå (labrador) som blør som en gris. Det er mye pes med sistnevnte, må vaske gulvet hver dag og dekke til alt av sofaputer osv. ? Det skjer to, tre ganger i året, og varer i flere uker.

På den annen side slipper man jokking og markering og "kåthet" og andre mer eller mindre ekle ting som man risikerer med hannhund. ? Men slikt kan heldigvis begrenses ved å kastrere (noe man forsåvidt også kan gjøre med tisper selvsagt, men det er et større inngrep).

Jeg foretrekker personlig tisper selv, mener å merke at de har "mer" personlighet, men sånt er nok ganske subjektivt. :) 

Endret av Rimfrosthuldra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Pingeling skrev:

Hmm, etter all denne blodpraten så er jeg redd vi kan ha skremt bort stakkars Te. ?

Ikke så lettskremt da... ?

Men konklusjonen jeg kan trekke er vel at det ikke er et klart svar på hannhund kontra tispe, og at det er veldig forskjellig selv innen samme rase ?

 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tre tisper og to hanner, og synes tispenes løpetid veid opp mot hannhundenes kroniske snusing, markeringer og ignorering av mine meninger på tur, fordi de alltid er på tispejakt utendørs, utslukker hverandre. Det er fordeler og ulemper med begge kjønn. Mine tisper blødde sparsomt og holdt seg selv rene, så slapp prakkes med truser. Et pledd i sofaen var tilstrekkelig.

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...