Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken familiehund passer oss, førstegangseier


Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Vi er en familie på fem med barn i alderen 10, 13 og 16. Har tenkt en del på å få oss hund, men har lite erfaring med hund fra før og ønsker selvfølgelig å gjøre et riktig valg både for hunden og oss i forhold til rase.

Vi ønsker oss en frisk rase, i kategorien selskapshund. Den skal selvfølgelig få turer og lek, men vi går normalt ikke mange mil i marka.
Rasevelgeren til nkk foreslår hunder som papillon/phalene og Griffon-rasene.

Griffon-rasene ser fine ut, men jeg er i utgangspunktet skeptisk til hunder med kort nese grunnet ting jeg har lest om problemer med dette.

Har derfor sett mest på Papillon/Phalene og synes de ser flotte ut. Har blitt fortalt av noen at de krever veldig mye aktivisering, mens andre ser ut til å mene at de er innenfor normalen. Uten egen referanse er jeg derfor mest usikker på dette punktet. Vi ønsker jo en hund som er litt med, men samtidig som ferske hundeeiere er det jo lett å undervurdere hva som kreves...

Noen har også nevnt Bichon havanais, men det virker som det kan bli litt vel mye pelsarbeid

Er det andre ting vi bør tenke på, andre raser som bør vurderes?

 

På forhånd takk!

 

Skrevet

Så bra at dere ber om råd til rasevalg! Det er såklart mange ulike meninger og innspill, men det vil ihvertfall gi en pekepinn.

Først og fremst kan jeg advare om at valp og unghund er mye jobb, og det tar tid før hunden vil fungere som en "vanlig familiehund" uten ekstra trening og oppfølging. Valper er også barn som må lære seg rutiner og hva som er lov og ikke.

Jeg synes papillon høres ut som et fint valg. Det er en aktiv og morsom hund som gjerne er med på det meste, men ikke krever voldsomt mye. Generelt mener jeg at alle hunder uansett størrelse og rase bør få minimum en times aktivisering hver dag (i tillegg til korte tisseturer), en papillon vil nok også sette pris på litt aktivisering i form av søk, triksetrening og sånt, men trenger ikke å brukes aktivt i hundesport eller bruk/jakt for å trives.

Bichon-rasene er også gode valg. Om de klippes kort tror jeg ikke de krever så veldig mye mer enn papillon, de må børstes jevnlig.

Det er mange fine alternativer for dere. Det som er viktig er å sette seg godt inn i rasen, hva som er typiske utfordringer og arvelige sykdommer, og hva som regnes som god avl. Bruk raseklubbene, og snakk med oppdrettere. Særlig på små hunder er det mye dårlig avl for å tjene penger, og ikke minst smuglerhunder, så det kan være lurt å sjekke at foreldrehundene er registrerte i NKK, og gjerne at oppdretter er medlem av raseklubben. Det er ikke alltid raseklubben er like bra, så det er ikke nødvendigvis et problem om de ikke er det, men det hjelper ofte å ha en tilknytning.

Prøv gjerne å få møte begge foreldrehundene, men i det minste moren, og om mulig søsken eller tidligere kull fra samme foreldre. Eller ihvertfall spør hvordan de har vært. Du er ikke garantert å få informasjon om alt som er problematisk, men du får kanskje et inntrykk. Det er vanlig å besøke oppdretter, og da kan dere se om tispa virker trygg og rolig i eget hjem, og slik dere kunne tenke dere. Hun har naturlig nok en del innvirkning på hvordan valpene blir.

Andre raser kan være yorkshire terrier, chihuahua, pomeranian, japansk spisshund, kleinspitz, toy terrier. De fleste av disse bjeffer mer enn papillon, spisshundene krever børsting av pels.

Lykke til!

 

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet

Som Simira sier så burde alle hunder få minst 1 times aktivisering om dagen som voksen, samt en rask tisserunde morgen og kveld. Med det som utgangspunkt så vil de fleste selskapshunder være fornøyde! 

Da kan det være lurt å tenke på hva dere foretrekker med tanke på andre ting. Foretrekker dere røyting eller klipping? Hvor mye pelsstell er greit? En lettlært hund kan være raskere å trene enn en sta/treg rase, men til gjengjeld vil de lettlærte trenger mer mental stimuli resten av livet. Hvor viktig er bjeffing? Ingen LIKER bjeffing, men hvor viktig det er varierer fra familie til familie.

Det å få seg hund kan være veldig lett og veldig vanskelig på en gang. De eierne som går på en stor smell etter å ha fått seg hund er som regel de som ikke har lest seg opp godt nok på forhånd. Tar man seg tid og gjør litt research, så kan man komme veldig langt med det.






 

  • Thanks 1
Skrevet

Takker for gode svar så langt.

Flere gode ting å tenke på fra dere begge her. Litt av problemet med noen av disse spørsmålene er jo selvfølgelig at vi ikke har levd med en hund før, og dermed ikke helt vet. 

Har lest mye, og tror vi er mentalt forberedt på det meste av dette. Har avtalt med noen vi kjenner om å låne deres hund litt for å ihvertfall få noe førstehåndserfaring med å ha hund i hus før vi tar det endelige valget.

Heller så langt i retning papillon fortsatt, men hadde ikke tenkt på at en bichon kan klippes kort - så det må tenkes på. Ser også ut som det er flere oppdrettere av bichon havanais i Rogaland, noe som gjør det lettere å besøke oppdretter. Med papillon ser det ut som vi må et godt stykke av sted for å finne oppdretter.

 

Skrevet

Ta gjerne en tur på en utstilling hvis dere får anledning, og titt på ulike hunderaser. Kanskje dukker det opp noe dere ikke har tenkt på som dere har sansen for. Da kan dere også snakke litt med eiere og oppdrettere, og kanskje få hilse på noen eksemplarer av de ulike rasene.

Skrevet (endret)

Veldig lurt å passe hund før man forplikter seg i opptil 16 år fremover, og gjerne rasen man er intr i for å også bli litt kjent med den og hvordan stell rasen krever (dette er tross alt veldig vanskelig å forestille seg før man har fått noen erfaring med det, hårhunder som bichonrasene f.eks krever jo mye stell), men ellers er de generelt ukompliserte til hunder å være. (Selv om alle raser selvsagt kan få div utfordringer.)

Endret av Stjerneskinn
  • Like 1
Skrevet

Mitt høyst personlige inntrykk er at bichon kanskje egner seg bedre til en hel familie enn papillon gjør. De virker mer sosiale, av typen som vil hilse på fremmede på gata og interaktere med «hvemsomhelst» som kommer på besøk, mens de papillonene jeg har møtt er mer sånn «enmannshunder» som holder seg med den som har høyest rang i flokken og er uinteresserte i andre. ..men jeg har ikke møtt så mange. Om det er genetiske trekk ved rasene og ikke bare de få individene jeg har møtt som er litt spesielle, så kan det kanskje bøtes på ved at alle i familien forer, steller og går tur med paipllonen sånn ca like mye? 

  • Like 1
Skrevet
2 hours ago, Maskot said:

mens de papillonene jeg har møtt er mer sånn «enmannshunder» som holder seg med den som har høyest rang i flokken og er uinteresserte i andre. ..men jeg har ikke møtt så mange. Om det er genetiske trekk ved rasene og ikke bare de få individene jeg har møtt som er litt spesielle, så kan det kanskje bøtes på ved at alle i familien forer, steller og går tur med paipllonen sånn ca like mye? 

Det har jeg ikke hørt om papillion før? Men jeg har hørt at de kan være reserverte overfor fremmede, og det stemmer på den nedi gata fra meg. Han reagerer sånn som basenjien min når han treffer folk: snuser på hånda til de som tar kontakt, men etter det er han ferdig og ignorerer den fremmede mens han venter på at turen går videre.

Men alle hunder har lett for å få seg en "favoritt" dersom en i familien er mye mer aktiv med hunden enn de andre. Hvis en av tenåringene blir superinteressert i hund, begynner med hundesport og trening flere dager i uka, masse ros og godbiter...vel, da vil sannsynligvis den tenåringen bli favoritten i huset, enten de får seg papillion eller bichon. Så jeg tror det er vanskelig å bedømme.

Dette er et område hvor jeg tenker at man må sette sin lit til oppdretter også. Dersom de vet at hunden skal til en familie på fem, så håper jeg at oppdretter velger en av de mer sosiale i kullet.



 

  • Thanks 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Et oppfølgingsspørsmål, fant følgende utsagn for papillon/phalene (https://www.facebook.com/notes/papillon-phalene-norge-nmhk/papillonphalene/305242652893530/):

Sitat


Hanhund eller tispe:

Det er ingen stor forskjell på hanhunder og tisper. Noen vil si at en hanhund har mer personlighet enn en tispe, men det er mye øyet som ser. En hanhund røyter noe mindre enn en tispe, og den får heller ikke løpetid. Skal man kun ha en hund som familiehund eller muligens  litt til utstilling, bør man velge en hanhund.

 

Dette ser ut til å være en gammel tekst, og ikke noe jeg finner på nkk eller noe, men er jo greit å sjekke om om noen har synspunkter på dette. Jeg lurer på er om ikke en hannhund vil trekkes etter eventuelle tisper som har løpetid hele tiden? Med en tispe vet man vel når man må være på vakt? Ser ut som om det er lettere å finne hannhunder der ute, så hadde vært greit å vite litt om dette er noe å tenke på eller ikke.

Skrevet

Dette med hanhund vs tispe er veldig en smakssak, og du finner noen tråder på forumet om det. Noen raser har større forskjeller på kjønn, men papillon er ikke en av dem. Tendensene er gjerne at hanhunder markerer mye ute, er såklart interessert i løpetisper, noen slutter å spise i perioder, kan stikke av, osv. Tispene har løpetid, og da må man være obs på løse hanhunder som kommer, og så varierer det en del hvordan tispene er i løpetiden. Noen er hormonelle og grinete kortere eller lengre tid av perioden.

Mange mener at hanhunder er enklere og at tisper er mer komplekse i tankegangen, jeg er tilbøyelig til å være enig der, selv om det såklart ikke er snakk om voldsomme forskjeller. Hannene kan være mer territorielle og bråkete, mens tispene er verre hvis de først er agressive i en situasjon.

Igjen er nok det beste å møte flere individer av rasen, besøke en oppdretter eller dra på utstilling, så dere får litt ulike inntrykk.

  • Like 1
Skrevet
43 minutes ago, _te_ said:

Et oppfølgingsspørsmål, fant følgende utsagn for papillon/phalene (https://www.facebook.com/notes/papillon-phalene-norge-nmhk/papillonphalene/305242652893530/):

Dette ser ut til å være en gammel tekst, og ikke noe jeg finner på nkk eller noe, men er jo greit å sjekke om om noen har synspunkter på dette. Jeg lurer på er om ikke en hannhund vil trekkes etter eventuelle tisper som har løpetid hele tiden? Med en tispe vet man vel når man må være på vakt? Ser ut som om det er lettere å finne hannhunder der ute, så hadde vært greit å vite litt om dette er noe å tenke på eller ikke.

Jeg tenkte aldri jeg måtte være "på vakt" av den grunn med hannhund. Men ja, du vet når tispene har løpetid, og da er jeg så klart ekstra obs. De blør i tre uker (vanligvis 2 ganger i året, men det varierer), og de har som regel ganske tydelig adferdsendring. Det blir på mange måter tispeeiere sitt ansvar å holde seg unna andre hunder nettopp fordi man er klar over når de er løpske. Man tar ikke med løpske tisper på frislipp områder og den slags.

Hannhunder er gjerne mer hormonelle enn tisper i puberteten. Det er derfor man ser så mange unge hannhunder av store, aktive raser til omplassering: eier tror hunden er voksen, og tenker at de kan ikke leve med den typen adferd i 10 år. Men det er rett og slett en del av oppveksten, på lik linje med valpebiting og tissing på gulvet. De roer seg. Så klart vil en hannhund reagere dersom den får hilse på en løpsk tispe, men normale hannhunder håndterer dette bra.

Jeg hadde hannhund før, og sverget på å alltid ha hannhund. Da jeg flyttet hjemmefra sto jeg på venteliste hos en oppdretter for hannhund. 9 små valper ble født, og 8 av dem var tisper. Hannhunden var lovet bort til andre, så da sto jeg der: tispe eller ingen valp. Da ble valget lett.

Etter 4 tisper så må jeg si at løpetid er rett og slett noe dritt. Basenjien min spiser tispetruser, så her må gulvtepper bort, sofaen må dekkes til, og jeg bruker håndduk hver gang hun vil sitte på fanget.

Det er fordeler og ulemper med begge kjønn, men jeg tenker at valget står mellom løpetid eller en heftigere unghundfase + hindre markering på andres eiendom (postkasser, hekker, osv.) 

Skrevet

Haha @Pingeling, du tippet akkurat vekten i retning hannhund igjen for min del. :P Jeg vil ikke ha løpetid, men jeg tenker det må jo være mulig å leve med. Nå er jo de fleste både hanner og tisper levelige i løpetiden, og så hører man om de slitsomme unntakene såklart, men neimen om jeg vet.

  • Haha 1
Skrevet
1 minute ago, simira said:

Haha @Pingeling, du tippet akkurat vekten i retning hannhund igjen for min del. :P Jeg vil ikke ha løpetid, men jeg tenker det må jo være mulig å leve med. Nå er jo de fleste både hanner og tisper levelige i løpetiden, og så hører man om de slitsomme unntakene såklart, men neimen om jeg vet.

Whooops, sorry! ?

Skrevet
30 minutes ago, simira said:

Haha @Pingeling, du tippet akkurat vekten i retning hannhund igjen for min del. :P Jeg vil ikke ha løpetid, men jeg tenker det må jo være mulig å leve med. Nå er jo de fleste både hanner og tisper levelige i løpetiden, og så hører man om de slitsomme unntakene såklart, men neimen om jeg vet.

Det er fullt mulig med enkle tisper også ;) Min blør omtrent ikke og er veldig flink til å holde seg ren, så blodflekker ser jeg en gang i skuddåret. Ikke endrer hun atferd nevneverdig heller, den eneste måten jeg merker løpetid er at hun skal snuse og pisse hver femte meter ute. Men sånn er jo hannhunder hele tiden :P

Skrevet
26 minutes ago, Wilhelmina said:

Det er fullt mulig med enkle tisper også ;)  Men sånn er jo hannhunder hele tiden :P

Nei, det er jo nettopp det som er poenget. De er, heldigvis, ikke det. Nå er nok mine noe modererte pga. kastrering, selv om de ikke har glemt "gamle kunster" siden de begge ble kastrert veldig sent. Men det er heldigvis ikke normalen blant hanhunder jeg kjenner heller. Antageligvis like vanlig som at løpetispene ikke vasker seg og griser overalt. ;)

  • Like 2
Skrevet
1 hour ago, Wilhelmina said:

Det er fullt mulig med enkle tisper også ;) Min blør omtrent ikke og er veldig flink til å holde seg ren, så blodflekker ser jeg en gang i skuddåret. Ikke endrer hun atferd nevneverdig heller, den eneste måten jeg merker løpetid er at hun skal snuse og pisse hver femte meter ute. Men sånn er jo hannhunder hele tiden :P

Basenjien er ironisk nok ganske enkel med tanke på blod, bortsett fra at hun ikke kan ha tispetruse. Som basenjier flest er hun katteaktig renslig hele året. Det hjelper dessverre ikke når hun ligger på sofaen og det "samler seg opp" blod mens hun sover. Med en gang hun setter seg opp eller reiser seg så kan det dryppe. For å gjøre det enda bedre så er hun typen som vasker opp etter seg. Funker bra på gulvet, men på stoffer blir det bare gnidd utover. ? Dette skjer ikke ofte, men det skal ikke mange gangene til før et gulvteppe eller sofatrekk blir ødelagt. 

Jeg vet ikke om dette er korthårsproblematikk? Mulig blodet blir fanget opp i pelsen til langhårede hunder lenge nok til at de får vasket seg?

Skrevet
8 minutes ago, Pingeling said:

Jeg vet ikke om dette er korthårsproblematikk? Mulig blodet blir fanget opp i pelsen til langhårede hunder lenge nok til at de får vasket seg?

Det kan godt hende lang pels hjelper litt i noen tilfeller, men jeg har vært borti ekstremt grisete langhårete tisper også. Jeg passet en gang en løpetispe av samme rase som min, og det var virkelig i helt motsatt ende av skalaen… Hun blødde sånne mengder at man nesten ikke skulle tro det var mulig med en såpass liten hund, og selv om hun gikk med truse og truseinnlegg var det blod overalt. Hvis det er normalen skjønner jeg godt at mange ikke vil ha tispe :fear:

Skrevet
15 minutes ago, Wilhelmina said:

Det kan godt hende lang pels hjelper litt i noen tilfeller, men jeg har vært borti ekstremt grisete langhårete tisper også. Jeg passet en gang en løpetispe av samme rase som min, og det var virkelig i helt motsatt ende av skalaen… Hun blødde sånne mengder at man nesten ikke skulle tro det var mulig med en såpass liten hund, og selv om hun gikk med truse og truseinnlegg var det blod overalt. Hvis det er normalen skjønner jeg godt at mange ikke vil ha tispe :fear:

Vel, etter å ha hatt 4 tisper så vil jeg si at det IKKE er normalen. Heldigvis! Kanskje renslige langhårede tisper er enklere enn renslige korthårde tisper, mens hos de som ikke er så renslige er det omvendt, siden de korthårede ikke kliner like mye til i pelsen.

Hmm, etter all denne blodpraten så er jeg redd vi kan ha skremt bort stakkars Te. ?

Skrevet (endret)

Har hatt tispe som bokstavelig talt aldri blødde, og har en nå (labrador) som blør som en gris. Det er mye pes med sistnevnte, må vaske gulvet hver dag og dekke til alt av sofaputer osv. ? Det skjer to, tre ganger i året, og varer i flere uker.

På den annen side slipper man jokking og markering og "kåthet" og andre mer eller mindre ekle ting som man risikerer med hannhund. ? Men slikt kan heldigvis begrenses ved å kastrere (noe man forsåvidt også kan gjøre med tisper selvsagt, men det er et større inngrep).

Jeg foretrekker personlig tisper selv, mener å merke at de har "mer" personlighet, men sånt er nok ganske subjektivt. :) 

Endret av Rimfrosthuldra
Skrevet
2 timer siden, Pingeling skrev:

Hmm, etter all denne blodpraten så er jeg redd vi kan ha skremt bort stakkars Te. ?

Ikke så lettskremt da... ?

Men konklusjonen jeg kan trekke er vel at det ikke er et klart svar på hannhund kontra tispe, og at det er veldig forskjellig selv innen samme rase ?

 

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet (endret)

Jeg har hatt tre tisper og to hanner, og synes tispenes løpetid veid opp mot hannhundenes kroniske snusing, markeringer og ignorering av mine meninger på tur, fordi de alltid er på tispejakt utendørs, utslukker hverandre. Det er fordeler og ulemper med begge kjønn. Mine tisper blødde sparsomt og holdt seg selv rene, så slapp prakkes med truser. Et pledd i sofaen var tilstrekkelig.

Endret av Maskot

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...