Gå til innhold
Hundesonen.no

Halsbånd vs sele


BlackPoodle
 Share

Recommended Posts

Hei?

Dette blir mitt første innlegg her så jeg håper jeg gjør det riktig. Rett på sak:

Jeg har en valp på 4 måneder og vi har akkurat begynt på valpekurs. Frem til igår har vi kun brukt sele på på han og han har hatt litt tendenser til å trekke i båndet. Vi har prøvd å øve mye uten hell. På valpekurset i går sa intstruktøren at det var lurt å prøve å bare bruke halsbåndet fordi det er mer følsomt og kan være enklere å lære seg til å ikke trekke i båndet. Da prøvde vi ut dette og det ser ut til å gå veldig bra.  På de turene vi har gått hittil har han gått så fint og han trekker så og si ikke. Egentlig har jeg jo tenkt at vi ALDRI skulle bruke kun halsbånd fordi det ikke var bra for hunden, men dersom hunden går pent og slutter helt å trekke kan det vel ikke være skadelig?  Det vil jo ikke bli noe belastning for nakken dersom han ikke trekker i det hele tatt? Eventuelt kan man kanskje gå tilbake til sele dersom han slutter helt å trekke.

 

Hva tenker dere?

Hilsen fersk valpemamma?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har til dels rett. Så lenge hunden ikke trekker i båndet har det ingenting å si hvordan det er festet, i sele eller halsbånd. Det som er med valper og unghunder er at de jo gjerne ikke går pent hele tiden, og faren for at de plutselig hopper hit eller dit er ganske stor.

Jeg ville vekslet mellom sele og halsbånd, og hatt på sele når han får lov til å snuse fritt rundt, og det er greit å trekke litt. Særlig om dere bruker langt bånd eller langline. Og så hatt på halsbånd og vært helt konsekvent på at han ikke får trekke, når han skal gå pent, f.eks. langs vei, transportetapper og sånt.

Selv om det gjør jobben så er jo dette med at halsbånd er mer følsomt nettopp et argument for å ikke bruke det, i mine øyne... men som sagt, så lenge hunden ikke trekker særlig så er det jo ikke skadelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at hunder trekker mindre i halsbånd er jo nettopp at det er ubehagelig, så personlig synes jeg vel det er en litt tvilsom teknikk for å lære hunden å gå pent. Jeg har aldri brukt halsband på min 10-åring og ser ærlig talt ikke noe poeng i å bruke annet enn sele. Derimot veksler jeg mellom ulike seler til ulike aktiviteter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, simira skrev:

Du har til dels rett. Så lenge hunden ikke trekker i båndet har det ingenting å si hvordan det er festet, i sele eller halsbånd. Det som er med valper og unghunder er at de jo gjerne ikke går pent hele tiden, og faren for at de plutselig hopper hit eller dit er ganske stor.

Jeg ville vekslet mellom sele og halsbånd, og hatt på sele når han får lov til å snuse fritt rundt, og det er greit å trekke litt. Særlig om dere bruker langt bånd eller langline. Og så hatt på halsbånd og vært helt konsekvent på at han ikke får trekke, når han skal gå pent, f.eks. langs vei, transportetapper og sånt.

Selv om det gjør jobben så er jo dette med at halsbånd er mer følsomt nettopp et argument for å ikke bruke det, i mine øyne... men som sagt, så lenge hunden ikke trekker særlig så er det jo ikke skadelig.

Hmm, du sier noe der. En valp er jo veldig ivrig og det kan ikke unngås at det trekkes i båndet av og til. Men da kan jeg jo prøve som du sier og bytte på litt. Gå egne "treningsturer" og turer der han kan kose seg litt mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Grunnen til at hunder trekker mindre i halsbånd er jo nettopp at det er ubehagelig, så personlig synes jeg vel det er en litt tvilsom teknikk for å lære hunden å gå pent. Jeg har aldri brukt halsband på min 10-åring og ser ærlig talt ikke noe poeng i å bruke annet enn sele. Derimot veksler jeg mellom ulike seler til ulike aktiviteter.

Det er jo dette jeg også har tvilt på. Instruktøren på kurset sa " det er hunden som selv gjør at det blir vondt, det er ikke dere som påfører den skade".  Fikk litt bakoversveis jeg! Jeg vil jo at den skal forbinde tur med kos og glede.. ikke smerte. 

Endret av Valpemamma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, det er ihvertfall en bekreftelse på at dere ikke bør ta alt denne instruktøren sier for god fisk. Nei, dere påfører kanskje ikke hunden skade, men de fleste hunder vil ikke skjønne at det er det at den strammer båndet som gjør vondt.

Jeg tenker det er helt greit å bruke halsbånd til gå pent-trening, fordi det er lettere å skille. Men ikke krev at en 4 mnd gammel valp skal gå med slakt bånd en hel tur. Ha på både sele og halsbånd, la valpen sose og snuse fra seg, og så ta 5-10 minutters økter i løpet av turen der du klipser båndet over på halsbåndet og hunden må gå pent/ikke stramme båndet. Det er mye lettere for deg å være konsekvent og for hunden å skille på kravene som stilles.

Jobb også med å belønne frivillig kontakt på tur, så hunden ser interessen i å holde seg meg deg og ikke bare snuse overalt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi slet med trekking på tur før vi begynte å gi MYE ros og godbiter for å gå fint, og belønning hver gang han ser på oss (lettere hvis man har gjort en del kontakttrening på forhånd). Dette har vi holdt på med nesten helt siden vi fikk ham og han er 5 mnd nå og går ikke perfekt, men mye bedre! Det er nok en lang prosess man må ha tålmodighet med. Har med klikker og godbiter hver gang vi går ut slik at jeg kan merke når han gjør gode valg :) På valpekurset vi var på anbefalte de å feste kobbelet i festet foran på selen, altså på brystet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å lære en hund å gå pent i bånd kan være noe av det aller vanskeligste med mange hunder. Antar det er fordi trekkegenskaper ble fremelsket i tidlig selektiv avl, og så har vi ikke fått avlet det bort igjen, så mange hunder eeelsker å trekke, og vil gjøre det uavhengig av om det er ubehagelig å kveles av halsbåndet. Familieretriveren vår trakk som en profesjonell sledehund selv med helstrup (på 80-tallet, før internett, og folk flest visste ikke bedre enn å prøve sånne metoder). Det var ikke uvanlig å bruke kjettinghalsbånd med pigger inni på den tiden, de ble solgt i vanlige dyrebutikker, noe som burde si litt om hvor glade hunder kan være i å trekke, og hvor vanskelig det kan være å trene det bort. 

Jeg er forholdsvis godt «utdannet» på hverdagslydighet, og er ikke fremmed for å bruke sele med frontfeste eller grime, fordi jeg ikke gidder kampene med stans og snu i motsatt retning hver gang valpen trekker. Hunder som er opptatte av å følge et spor kan det kanskje funke fint på, fordi de opplever det helt sikkert som kjipt å bli avbrutt i det, men en veldig førerorientert og høyt gira ADHD-type hund kan ta det som en gøyal lek, og da kan det ta ****** lang tid før hunden evt. forstår tegninga, og man ender til slutt på grime allikevel, i ren desperasjon, fordi ingen av metodene fra bruksanvisningene fungerte ordentlig, ble jeg fortalt av en venn ?

Mine høyst personlige «oppskrifter» til valp av stor, tung og sterk rase, som ikke under noen omstendighet kan få lov til å oppdage at trekking er en mulighet, men må hjernevaskes til å tro det rett og slett ikke går pga universets fysikklover, er sele med frontfeste til uformelle turer med valp og grime (med kort bånd) til gå-pent-trening. I tillegg til å benytte disse støttehjulene mange sikkert mener man burde klare seg uten, vil jeg sjelden og aldri bare «gå tur», men trene masse underveis, slik at hunden har noe mer spennende enn bare «fremover» og luktene i grøftekanten å fokusere på. Min plan er å få printet inn at tur i all hovedsak er en (kreativ) lydighetstrenings- og transportetappe bort til nesearbeidsområdet. Om denne måten å gå tur på er dyremishandling eller ei strides de lærde litt om. Forrige hunden min syntes samhandling med og oppgaver fra meg var mye mer spennende og mer lønnsomt enn å vimse og snuse. Not even once brukte jeg en eneste «metode» annet enn kontakt og oppgaver hun opplevde å mestre for å få henne sånn. Antakelig flaks med individ. Ikke alle er like enkle.

Den andre alternative «oppskriften» min, ved bruk av halsbånd eller vanlig gåsele, er å hyle som en valp gjør når et søsken biter for hardt dersom båndet blir for stramt. Helt greit for meg om hunden tror den påfører vennen sin sterke smerter ved å trekke mer etter at båndet har strammet seg. Better safe than sorry med en svær rase. 

Det viktigste er at man er konsekvent og tålmodig uansett metode man velger. Har hunden opplevd at noe er mulig, så vil det ta lang tid før den glemmer at: «Ja, men dette gikk jo før? Jeg prøver igjen! ..og igjen!»
 

 

Endret av Maskot
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tenker helt rett, og det er veldig fint at du sjekker litt rundt når det er ting instruktører eller andre hundeeiere sier som skurrer litt.

Det er mange nakkeskader ute å går på grunn av halsbånd. Selv hunder som går pent vil noen ganger rykke til, enten av feilvurdering av lengden eller ting som trigger jaktlyst, hilsebehov, eller rett og slett skremmer den. Og det er heller ikke sikkert at den nye treninga fungerer etterhvert som valpen blir komfortabel med halsbånd. 

Og nå skal vi inn i en "farlig" tid. Sklir du på isen så veiver du automatisk med armene for å forhindre fall, og noen av de rykkene det har blitt å båndet hos oss ville vært stygge dersom jeg brukte halsbånd. Noen raser er også ekstra sårbare.

Jeg tenker sånn at dersom det tar et par mnd. ekstra (i verste fall) å få hunden til å gå pent med sele, så er det likevel verdt det mot at valpen skal slippe ubehag og skaderisiko.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...