Gå til innhold
Hundesonen.no

Raser som er «store hunder i små forpakninger»


Stjerneskinn
 Share

Recommended Posts

 

Generelt raser folk som foretrekker å eie store/middels hunder gjerne tyr til når de av ulike grunner nedgraderer i str. Er det noen raser som går igjen her?

Helst så små at de passer innunder mål å få bli med i kabinen: «De maksimale målene for bur/bag er 40 x 25 x 23 cm. Buret/bagen kan veie maksimalt 8 kg, inkludert dyret.»

Og dere som selv eier store/middels hunder, hva ville dere valgt om dere hadde måttet valgt en liten en som kunne bitt med på reiser neste gang? 

(Har ingen planer om dette, men hvem vet om vi som pensjonister ønsker vinterleilighet på Kypros f.eks ?)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Stjerneskinn skrev:

 

Generelt raser folk som foretrekker å eie store/middels hunder gjerne tyr til når de av ulike grunner nedgraderer i str. Er det noen raser som går igjen her?

Jeg skjønner spørsmålet ditt. Jeg er også nysgjerrig på hvilke raser de går for. Men litt annen bakgrunn her: etter å ha båret en cavalier opp 3 trapper etter en operasjon,(uten å ha verken krefter eller helse til det) og når dyrlegen samtidig påpekte at jeg måtte velge en sunnere rase neste gang, ble det lett for meg å velge en mini.

Men har likevel lyst til å nevne hundefolkets fordommer: en cavalier er en liten hund , ok. Men en yorkie er en mini, ikke ok, en så liten hund vekker mange fordommer hos folk. Ubegripelig for meg, men for all del, noe kan ha gått meg hus forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Nemi1 said:

Men har likevel lyst til å nevne hundefolkets fordommer: en cavalier er en liten hund , ok. Men en yorkie er en mini, ikke ok, en så liten hund vekker mange fordommer hos folk. Ubegripelig for meg, men for all del, noe kan ha gått meg hus forbi.


Det blir litt som at folk har fordommer mot Staffen. Det finnes mange flotte staffer som går godt overens med andre hunder selv etter 3-årsalderen, men hundeaggresjon er vanlig hos rasen.

Veldig mange minier er engstelige, uansett hvor flink eier har vært med sosialisering og trening. Det tas ikke nok hensyn til mentalitet i avlen, rett og slett. Dersom du spør folk med fordommer om å beskrive hvordan miniatyrhunder generelt oppfører seg, så vil du nok høre mange si at de er bjeffete, ypper mot andre hunder (fryktaggresjon) og jukker (stress).

Jeg synes det er merkbar forskjell før- og etter Paris Hilton (tror jeg det var) sin miniatyr-trend. Den plutselige populariteten og skyhøye priser førte til veldig mye useriøs avl, og det sliter mange av rasene med fremdeles. Jeg skulle veldig gjerne sett at mentaltesting av avlshunder ble normalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns alle som har små hunder skryter av at de er store hunder i liten forpakning ?  Skal de inn i kabinen blir de fryktelig små.. En italiener kunne man vel kanskje klart å leve med eller en papillon om det var krav at de skal kunne være med inn på fly. Ellers Bedlington terrier eller helst corgi eller dachs selv om de to siste er krøplinger

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chihuahua og til nød pomeranian og bittesmå yorkier er vel de eneste som går inn i kabinen. Andre «miniraser» som papillon, bichon, toypuddel er for store for en flybag. Hunden skal kunne bevege seg inni der. Tror mange har brent seg på på dårlig størrelsesberegning i tankene når de har skaffet seg hund med flyreiser i tankene.

Chihuahua har forøvrig et ufortjent dårlig rykte synes jeg. Vel så mye som avl, så handler det nok også mye om at svært mange av dem har blitt «ødelagt» av uerfarne og kunnskapsløse mennesker som intetanende har gjort masse grove feil med dem gjennom pregingsvinduet, og i tillegg har dårlig kontakt/relasjon med hunden fordi de ikke forstår hundens behov og heller ikke kan lese hundespråk.

Chi’er fra et godt oppdrett i erfarne eller kunnskapsrike hender kan være knallfine hunder.

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Maskot skrev:

Chihuahua har forøvrig et ufortjent dårlig rykte synes jeg. Vel så mye som avl, så handler det nok også mye om at svært mange av dem har blitt «ødelagt» av uerfarne og kunnskapsløse mennesker som intetanende har gjort masse grove feil med dem gjennom pregingsvinduet, og i tillegg har dårlig kontakt/relasjon med hunden fordi de ikke forstår hundens behov og heller ikke kan lese hundespråk.

Chi’er fra et godt oppdrett i erfarne eller kunnskapsrike hender kan være knallfine hunder.

Som innehaver av bl.a nevnte rase, så er jeg både enig og uenig :)  Rasens popularitet fikk et ekstremt oppsving da frk.Hilton og andre kjendisnek begynte å bruke chi som tilbehør til mer eller mindre manglende bekledning.

Popularitet og særdeles en slik brå og voldsom popularitetsøkning er aldri av det gode når det gjelder hunder. Plutselig fikk man solgt alt som hadde puls , var chi eller var mix’et med chi og det til voldsomme priser også. En inntjeningsmulighet svært mange ikke lot gå fra seg..

Rasen både  har/hadde tildels store helsemessige utfordringer før denne eksplosive etterspørselen kom og da man plutselig ikke kunne mette markedets etterspørsel, var denslags bagateller helt unødvendig å bry seg med, solgt fikk man okke som.

Helt klart blir mange chi’er ikke behandlet som hunder eller ansett for å ha behov som mosjon/opplevelser som andre hunder har men det er ikke til å stikke under en stol at mentalt sett, er ikke alt like bra i utgangspunktet.
 

Men, når det er sagt; Det er en utpreget feiloppfatning ute og går om at chi’ ( og andre miniraser) er løsningen hvis man ikke gidder turgåing og den slags styr men likevel vil ha hund. Hvilket er helt feil!  Hvis man behandler en hund som en sofapute som ikke trenger stimulans, så er det ikke bare elendig hundehold men også en forklaring på hvorfor så mange tilsynelatende er ‘sprø’. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutes ago, Maskot said:

Chihuahua og til nød pomeranian og bittesmå yorkier er vel de eneste som går inn i kabinen. Andre «miniraser» som papillon, bichon, toypuddel er for store for en flybag. Hunden skal kunne bevege seg inni der. Tror mange har brent seg på på dårlig størrelsesberegning i tankene når de har skaffet seg hund med flyreiser i tankene.

Cavalieren min går helt fint inn i en flybag, og hun kan snu seg i den uten problem. Nå er hun liten for rasen da, men allikevel langt i fra noen miniatyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutes ago, Wilhelmina said:

Cavalieren min går helt fint inn i en flybag, og hun kan snu seg i den uten problem. Nå er hun liten for rasen da, men allikevel langt i fra noen miniatyr.

Ja, jeg trodde ikke de måtte være knøttsmå, kjenner også til noen med dvergpuddeltispe som reiser mye med fly (liten, men betydelig større enn en chi). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutes ago, Wilhelmina said:

Cavalieren min går helt fint inn i en flybag, og hun kan snu seg i den uten problem. Nå er hun liten for rasen da, men allikevel langt i fra noen miniatyr.

Vektmessig også?

Jeg hater uttrykket stor hund i liten kropp. Det betyr bare at små hunder er hunder de også, med behov, instinkter og energi. At de bjeffer "fordi de tror de er en rottweiler"??? Hvor mye bjeffer rottweilere til vanlig?

Lancashire heeler, dvergpinscher, papillon, chihuahua og enkelte toy terriere er raser som kan ha ganske mye driv og kapasitet, og fortsatt gå på fly. Yorkie også forsåvidt. Havanaise står på listen min, ikke så mye driv kanskje selv om det er en allsidig hund. Dvergpuddel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, simira said:

Vektmessig også?

Jeg hater uttrykket stor hund i liten kropp. Det betyr bare at små hunder er hunder de også, med behov, instinkter og energi. At de bjeffer "fordi de tror de er en rottweiler"??? Hvor mye bjeffer rottweilere til vanlig?

Lancashire heeler, dvergpinscher, papillon, chihuahua og enkelte toy terriere er raser som kan ha ganske mye driv og kapasitet, og fortsatt gå på fly. Yorkie også forsåvidt. Havanaise står på listen min, ikke så mye driv kanskje selv om det er en allsidig hund. Dvergpuddel?

Ja, ja, jeg er ikke helt enig i det, mange av de mindre rasene har sin egne væremåte en del annerledes enn store hunder generelt, selv om de i samme gruppe jo kan sammenliknes litt på tross av str. Nå digger jeg hunder av alle str, da, foretrekker litt str bare av praktiske grunner.

Men alt kommer jo uansett til hva man selv foretrekker, hadde bare vært kult om det var noen raser som generelt gikk igjen. Men de små pudlene er jo hvertfall veldig allsidige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutes ago, Sjøfugl said:

Syns det er en ordentlig tøff og kul liten hund. 

Nettopp. Det er IKKE en liten hund i stor innpakning. Og det du beskriver gjelder faktisk de aller fleste små raser. De kommer litt til kort når det gjelder trekk og kløv, men ellers greier de det meste i egen kapasitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, simira skrev:

Nettopp. Det er IKKE en liten hund i stor innpakning. Og det du beskriver gjelder faktisk de aller fleste små raser. De kommer litt til kort når det gjelder trekk og kløv, men ellers greier de det meste i egen kapasitet.

Ja, enig i det - har etterhvert som jeg har blitt kjent med ulike små hunderaser sett at alle sammen (i hvert fall de som ikke er helt mikro) kan gjøre mye mer enn imaget deres tilsier. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutes ago, QUEST said:

Sånn bortsett fra ‘reisebiten/liten nok’ , så ble jeg nysgjerrig på hva folk egentlig legger i begrepet; ‘stor hund i liten forpakning’? :)

Jeg tenker mye hund i liten pakke. JRT, f.eks. Masse energi, høyt driv, sterke meninger og høyt mot. Se for deg en JRT på størrelse med en schäfer ? Ikke stor hund i liten innpakning, men mye hund i liten forpakning. 

  • Like 1
  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Maskot skrev:

Jeg tenker mye hund i liten pakke. JRT, f.eks. Masse energi, høyt driv, sterke meninger og høyt mot. Se for deg en JRT på størrelse med en schäfer ? Ikke stor hund i liten innpakning, men mye hund i liten forpakning. 

Bruker samme definisjonen selv men ser jo av tråden at begrepet brukes på ulike måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg oppfatter at folk flest mener er at den lille hunden deres er "like tøff" som en stor hund og kan gjøre nesten alt det samme som en stor hund kan gjøre. Og at den krever (minst) like mye som en stor hund.

Hundefolk mener ofte at det er MYE hund i liten kropp.

Ingen av delene er feil som sådan, men hva er problemet med å la en liten være en liten hund? Jeg synes uttrykket bygger oppunder myten om at en liten hund er mindre aktiv, krevende eller viktig enn en stor hund, og at det må forklares at akkurat denne hunden/rasen faktisk er en ordentlig hund. Den samme myten som gjør at folk skaffer seg chihuahua, lærer den å gå på kattedo og mener at den ikke trenger å gå tur. Eller unnskylder yorkiens gneldring med at den tror den er en rottweiler. Eller som tror at en bichon ikke kan bite noen.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, QUEST said:

Sånn bortsett fra ‘reisebiten/liten nok’ , så ble jeg nysgjerrig på hva folk egentlig legger i begrepet; ‘stor hund i liten forpakning’? :)

Jeg tenker i samme retning som @Maskot her, en liten som er «mye hund» og mener ikke noe negativt med små hunder. Nå er det jo også større raser som generelt ikke har mye drifter/driv også.

Men spm var uansett mer hva folk som gjerne har drevet med større raser generelt gjerne velger av små hunder (når det av div grunner er mer praktisk å gå ned i str), eller hva folk her som eier medium/store ville valgt om de skulle hatt liten istedenfor. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutes ago, Stjerneskinn said:

Jeg tenker i samme retning som @Maskot her, en liten som er «mye hund» og mener ikke noe negativt med små hunder. Nå er det jo også større raser som generelt ikke har mye drifter/driv også.

Men spm var uansett mer hva folk som gjerne har drevet med større raser generelt gjerne velger av små hunder (når det av div grunner er mer praktisk å gå ned i str), eller hva folk her som eier medium/store ville valgt om de skulle hatt liten istedenfor. 

Jeg er litt forelsket i dverg-/toypuddel og bichon frisee, men ser folk klage på vanskelig pels. Papillon kan kanskje være et alternativ til de, eller en JRT fra linjer hvor de har fått bort hihundaggressiviteten. Var ikke så veldig fornøyd med den tøff-i-trynet hihund-attituden i JRT/BC-blandingen min. Liker intelligente og lettlærte hunder, men samarbeidsorientert og med lite selvstendighet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk jeg kjenner til som hadde større hunder før har gått over til veldig mye forskjellig. Papillon, lundehund, corgi, sheltie, dvergpinscher, DSG, affenpinscher, schipperke, kleinspitz, japansk spisshund, pomme, chihuahua, JRT, border terrier, yorkie, italiener, basenji, shiba og lista fortsetter.

Noen velger liten rase innenfor rasegruppen de har holdt før eller som ligner i egenskaper, noen bytter bevisst fordi de er "ferdige" med sin rasegruppe og vil ha noe enklere eller mer spennende.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Maskot said:

Jeg er litt forelsket i dverg-/toypuddel og bichon frisee, men ser folk klage på vanskelig pels. Papillon kan kanskje være et alternativ til de, eller en JRT fra linjer hvor de har fått bort hihundaggressiviteten. Var ikke så veldig fornøyd med den tøff-i-trynet hihund-attituden i JRT/BC-blandingen min. Liker intelligente og lettlærte hunder, men samarbeidsorientert og med lite selvstendighet. 

JRT virker ekstremt delt som rase av de jeg kjenner, mange er veldig typisk terriere mens noen jeg kjenner er noen puser som ordentlig lar seg pille på nesa uten å svare tilbake (stikk i strid med de andre feisty og mer høyaktive).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 hours ago, Maskot said:

Jeg tenker mye hund i liten pakke. JRT, f.eks. Masse energi, høyt driv, sterke meninger og høyt mot. Se for deg en JRT på størrelse med en schäfer ? Ikke stor hund i liten innpakning, men mye hund i liten forpakning. 

Den rasen ville vært forbudt i Norge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det slår meg hvor feil det ordtaket er ifh hva som menes med det. Som en generell regel (med noen unntak), så er jo store hunder generelt mye enklere og greiere enn de små, pga mer selektiv avl på de store rasene. En grei og trivelig, omgjengelig, intelligent, lettmedgjørlig og rolig liten hund med lav byttedrift og lav kjønnsdrift blir da en «stor hund i liten kropp», mens en hyperaktiv, hyperseksuell, småaggressiv og generelt vanskelig stor hund blir en «liten hund i stor kropp»? ?

..og så har vi «medium hund i medium kropp», som golden retriever, f.eks. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...