Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor velge en hunderase som har tendens til å være aggresiv?


Grønn
 Share

Recommended Posts

I forbindelse med tråder der hundeangrep er nevnt tenker jeg litt på dette:

Hvorfor velge en hunderase som har tendens til å være aggresiv, mot mennesker eller andre hunder? 

Er det sånn at noen raser har mer tendens til aggresjon, angrep, biting enn andre?

Og er det riktig å beholde en hund som har vist seg å være skikkelig aggresiv?

 

(Og jeg la denne i debattkjelleren i tilfelle noen skulle oppleve spørsmålene mine som provoserende, men det er ikke meningen å provosere)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hva legger du i aggresjon?

Ingen hunder er bare aggressive. Noen raser har egenskaper som kan medføre aggresjon i gitte situasjoner eller om de kommer ut av kontroll. Alle hunder kan bli aggressive med feil håndtering.

Noen raser kan ha f.eks. samkjønnsaggresjon pga. dårlig avl, men i all hovedsak er ingen hunder eller raser aggressive i seg selv.

Å "vise seg" å være skikkelig aggressiv er jo også en definisjonssak. Begge mine kan utagere ganske heftig og bjeffe og kjefte i passeringer. Ridgebacken går likevel overens med de fleste, og ville neppe gjort noe mer enn å snuse og hilse om han kom seg løs. Gårdshunden ville kanskje bjeffet og kjeftet videre, men heller ikke han ville gått inn for å fysisk skade den andre hunden.

Den tammeste labradoren kan også finne på å bite dersom en unge stikker hånda i matskåla dens. Er den aggressiv da?

Jeg tenker jo at dersom en hund er aggressiv mot mennesker i den grad at den vil skade et tilfeldig menneske om den får mulighet så bør den avlives. Det samme om de trigges i situasjoner som lett kan oppstå og/eller er vanskelig å legge til rette eller kontrollere.

Men aggresjon er et verktøy, språksignaler, som i utgangspunktet kan være og har vært nyttig for hunder i vill tilstand, og sannsynligvis som tamdyr også. Så er det jo opp til oss mennesker å passe på at både hund og omgivelser er trygge.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som skrevet over, aggresjon kan være så mangt. Og om en hund utagerer mot folk eller andre hunder for eksempel ved passering så er det ofte på grunn av usikkerhet hos hunden eller dårlig håndtering/usikkerhet hos fører, gjerne en kombinasjon. 

Jeg har hatt presaer i mange år, en rase som sikkert mange mener har mer aggresjon enn andre raser osv. Den ene hannen jeg hadde, hadde mye vokt i seg og likte absolutt ikke hannhunder på samme størrelse som seg selv. Men han var en selvsikker og trygg hund, og jeg var veldig bevisst med hva jeg godtok og ikke rundt andre hunder. Så det skjedde flere ganger at andre hunder utagerte mot han, og han bare gikk forbi med stiv hale og murra litt, uten å gjøre noe mer ut av det. Mest sannsynlig delvis fordi han visste han ikke fikk lov av meg og delvis fordi han var så trygg at han gadd ikke svare fult ut. 

Så jeg tenker at ja, det kan være raser som er mer utsatt for å være aggressive i visse situasjoner enn andre. Men så lenge man har et individ som er stabilt og mentalt balansert, og at man har kontroll, så trenger det absolutt ikke være et problem. 

Også må man også se på hva som trigger aggresjonen i hunden. Hvor lav terskel har den på å reagere. Vi kan ikke forvente at alle hunder skal gå igjennom alle type uforutsette  situasjoner de kan bli utsatt for, uten noen gang å vise noe aggresjon. Det er dyr med instinkter vi har. Men jeg har selv avlivd en hund jeg mente hadde for lav terskel for å gå over i aggresjon, og jeg har hatt andre hunder som har reagert med aggresjon i situasjoner hvor jeg forstår hvorfor de har reagert, og synes at det er akseptabelt. 

Jeg mener at en mentalt sterk hund, uansett rase, skal ha såpass høy terskel for å reagere med aggresjon at de kun gjør det om de blir ordentlig trigget. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:
1 time siden, simira skrev:

Tja, hva legger du i aggresjon?

Dette!

Minien bjeffer lett, og det kan virkelig være irriterende, enda mer irriterende er det når andre hundeeiere høylydt definerer dette som sinne eller aggresjon. Handler ikke om det i det hele tatt, han har (som hørt på Fra bølle til bestevenn, bare stor intimsone) Neida,joda, han vil helst komme seg unna andre hunder enn de vi kjenner.

Og om vi står langt ute i grøften og slenger rundt med godbiter, så er det alltid en hundeeier i nærheten som MÅÅ hilse og slepper ut hele flexilina. Jippi...

Aggresjon eller ikke aggresjon... noen ganger lurer jeg på om andre hundeeiere har glede av at vi ikke lykkes

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler om en hel personlighet, man kan dessverre ikke plukke ut hvilke trekk man liker i en rase/gruppe og at det uten bekostning fjerne deres mot og tendens til å skulle svare tilbake på tiltale (ikke trekke seg unna en konfrontasjon).

Man får velge rase etter egenskaper man jevnt over liker og som passer ens livsstil. Noen raser skal være temperamentsfulle (det står f.eks i rasestandarden til rasen jeg har). Det sagt betyr jo ikke det det samme som å være ustabil.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Nemi1 skrev:

 

Uffda, det er jo ikke greit gjort av andre hundeeiere.

Har ikke tenkt så mye over hva jeg legger i begrepet aggresjon. Men her tenkte jeg vel først og fremst på hunder jeg faktisk trenger å være redd for at angriper hunder eller mennesker hvis den kommer løs mot meg. Og da tenker jeg på biting.

Det kan hende det er helt irrasjonelt, men hvis det kommer en løs hund mot oss i skogen blir jeg glad hvis jeg ser at det er en fuglehund. Min (lille) erfaring er at de stort sett bare bøyer av og er opptatt med sitt. Og jeg er glad for at jeg aldri har møtt løse schæfere eller staffer/mastiffer (andre brede hunder med store hoder :) ) S

Endret av Grønn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Grønn skrev:

Uffda, det er jo ikke greit gjort av andre hundeeiere.

Har ikke tenkt så mye over hva jeg legger i begrepet aggresjon. Men her tenkte jeg vel først og fremst på hunder jeg faktisk trenger å være redd for at angriper hunder eller mennesker hvis den kommer løs mot meg. Og da tenker jeg på biting.

Det kan hende det er helt irrasjonelt, men hvis det kommer en løs hund mot oss i skogen blir jeg glad hvis jeg ser at det er en fuglehund. Min (lille) erfaring er at de stort sett bare bøyer av og er opptatt med sitt. Og jeg er glad for at jeg aldri har møtt løse schæfere eller staffer/mastiffer (andre brede hunder med store hoder :) ) S

D e ingen hunderaser som e aggressive. D e vi som eiere som skal forme hundens oppvekst. En Chihuahua kan man tolke som aggressiv f e.k for mye dulling å ingen bruk av form fir å lete seg å bruke nesen. Nese,øre,øyne e d hunder lever etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mona Jacobsen skrev:

D e ingen hunderaser som e aggressive. D e vi som eiere som skal forme hundens oppvekst. En Chihuahua kan man tolke som aggressiv f e.k for mye dulling å ingen bruk av form fir å lete seg å bruke nesen. Nese,øre,øyne e d hunder lever etter.

Ingen form for å ha lært seg å bruke nesen sku d stå ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Mona Jacobsen said:

D e ingen hunderaser som e aggressive. D e vi som eiere som skal forme hundens oppvekst. En Chihuahua kan man tolke som aggressiv f e.k for mye dulling å ingen bruk av form fir å lete seg å bruke nesen. Nese,øre,øyne e d hunder lever etter.

Det siste der er ikke helt riktig. Det henger forsåvidt kanskje litt sammen med en diskusjon på forumet her i forrige uke, om hvor mye hunder tåler. På grunn av dårlig avl er det raser og individer som sliter med dårlig mentalitet, og derfor ikke tåler mange dårlige erfaringer før det vil forme dem. Mens en sunn og stødig hund kan bli skambitt av en annen og bare riste det av seg.

Men å gi hunder passe mengde riktig aktivisering er en viktig del av å unngå de fleste typer adferd som oppfattes som problematiske for oss mennesker, absolutt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Grønn skrev:

I forbindelse med tråder der hundeangrep er nevnt tenker jeg litt på dette:

Hvorfor velge en hunderase som har tendens til å være aggresiv, mot mennesker eller andre hunder? 

Er det sånn at noen raser har mer tendens til aggresjon, angrep, biting enn andre?

Og er det riktig å beholde en hund som har vist seg å være skikkelig aggresiv?

 

(Og jeg la denne i debattkjelleren i tilfelle noen skulle oppleve spørsmålene mine som provoserende, men det er ikke meningen å provosere)

 

 

Årsaken til at enkelte velger å kjøpe raser som er kjent for å "være aggressive" (eller som folk synes ser skumle ut) er nok at disse rasene ofte har mange gode egenskaper. Noen av de gjør det ofte godt som brukshunder, og andre er rett og slett bare veldig fine "familiehunder".

Også har man selvsagt den lille håndfullen fjols som kjøper seg disse rasene fordi de er tiltrukket av rasens rykte og "skummelhet", og som bruker hunden som en slags penisforlenger og skremmeverktøy. Og atter andre skaffer seg krevende raser uten å vite hva de går til, og ender opp med mer hund enn de klarer å takle. :icon_confused: 

 

3 timer siden, Mona Jacobsen skrev:

Ingen form for å ha lært seg å bruke nesen sku d stå ?

 

Nå høres jeg sikkert gammel og grinete ut, men SMS-språk er noe herk å lese. Det hadde vært lettere å forstå deg om du droppet de hjemmesnekra forkortelsene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Mona Jacobsen said:

D e ingen hunderaser som e aggressive. D e vi som eiere som skal forme hundens oppvekst. En Chihuahua kan man tolke som aggressiv f e.k for mye dulling å ingen bruk av form fir å lete seg å bruke nesen. Nese,øre,øyne e d hunder lever etter.

Ingen raser SKAL være aggresive, men det er forskjell på hva en rase er genestisk utsatt for. Den mest vanlige form for aggresjon er fryktaggresjon, og noen raser er mer engestelig. Noen på grunn av dårlig avlsarbeid, men størrelsen gjør dem også mer utsatt for farer. Når man er så liten som en Chihuahua, så er det ikke lett å skille mellom irrasjonell frykt (som vi kaller angst på mennesker), og rasjonell frykt som er viktig for overlevelse.

Noen raser har en  adferd som gjør at de ikke tåler dårlig behandling og gamle metoder så godt. Min rase vil ofte reagere med aggresjon dersom folk prøver seg med alpha-metoder, mens andre raser vil finne seg i det og heller dempe enn å møte aggresjon med aggresjon. Der kan man si at aggresjonen er menneskeskapt ved bruk av dårlige meotder, men det endrer ikke faktum at rasen er mer predisponert for det enn andre.

Og noen raser er avlet til oppgaver som krever en viss skarphet, f.eks. vokter-raser som skulle beskytte gård eller dyr.

Jeg synes det er farlig å ikke ta hensyn til hunderasenes iboende egenskaper. Dersom folk som kjøper Staff ignorerer at rasen er mer utsatt for hundeaggresjon, så mener jeg det er uansvarlig hundehold som setter andre i fare.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Rimfrosthuldra skrev:

 

Årsaken til at enkelte velger å kjøpe raser som er kjent for å "være aggressive" (eller som folk synes ser skumle ut) er nok at disse rasene ofte har mange gode egenskaper. Noen av de gjør det ofte godt som brukshunder, og andre er rett og slett bare veldig fine "familiehunder".

Også har man selvsagt den lille håndfullen fjols som kjøper seg disse rasene fordi de er tiltrukket av rasens rykte og "skummelhet", og som bruker hunden som en slags penisforlenger og skremmeverktøy. Og atter andre skaffer seg krevende raser uten å vite hva de går til, og ender opp med mer hund enn de klarer å takle. :icon_confused: 

 

 

Nå høres jeg sikkert gammel og grinete ut, men SMS-språk er noe herk å lese. Det hadde vært lettere å forstå deg om du droppet de hjemmesnekra forkortelsene.

Okey?Jo takk for d du

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Pingeling skrev:

Ingen raser SKAL være aggresive, men det er forskjell på hva en rase er genestisk utsatt for. Den mest vanlige form for aggresjon er fryktaggresjon, og noen raser er mer engestelig. Noen på grunn av dårlig avlsarbeid, men størrelsen gjør dem også mer utsatt for farer. Når man er så liten som en Chihuahua, så er det ikke lett å skille mellom irrasjonell frykt (som vi kaller angst på mennesker), og rasjonell frykt som er viktig for overlevelse.

Noen raser har en  adferd som gjør at de ikke tåler dårlig behandling og gamle metoder så godt. Min rase vil ofte reagere med aggresjon dersom folk prøver seg med alpha-metoder, mens andre raser vil finne seg i det og heller dempe enn å møte aggresjon med aggresjon. Der kan man si at aggresjonen er menneskeskapt ved bruk av dårlige meotder, men det endrer ikke faktum at rasen er mer predisponert for det enn andre.

Og noen raser er avlet til oppgaver som krever en viss skarphet, f.eks. vokter-raser som skulle beskytte gård eller dyr.

Jeg synes det er farlig å ikke ta hensyn til hunderasenes iboende egenskaper. Dersom folk som kjøper Staff ignorerer at rasen er mer utsatt for hundeaggresjon, så mener jeg det er uansvarlig hundehold som setter andre i fare.

 

??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9/24/2021 at 9:37 PM, Grønn skrev:

Det kan hende det er helt irrasjonelt, men hvis det kommer en løs hund mot oss i skogen blir jeg glad hvis jeg ser at det er en fuglehund. Min (lille) erfaring er at de stort sett bare bøyer av og er opptatt med sitt. Og jeg er glad for at jeg aldri har møtt løse schæfere eller staffer/mastiffer (andre brede hunder med store hoder :) ) S

Jeg syns ikke det er irrasjonelt, jeg har samme innstilling selv. Enkelte raser/mix’er ønsker jeg ikke å møte på, når jeg har hundene med. Basert på erfaring. 

På 9/25/2021 at 9:51 AM, Rimfrosthuldra skrev:

Også har man selvsagt den lille håndfullen fjols som kjøper seg disse rasene fordi de er tiltrukket av rasens rykte og "skummelhet", og som bruker hunden som en slags penisforlenger og skremmeverktøy. Og atter andre skaffer seg krevende raser uten å vite hva de går til, og ender opp med mer hund enn de klarer å takle. :icon_confused: 

Ja fjolsene finns absolutt men jeg tror den siste andelen er større.. De som ikke har peiling på hva de får i hus, eller innbiller seg at alt kan fikses med ‘sosialisering’..:sleep: Funker  gjerne fint det, helt til hunden kommer i en viss alder og plutselig ikke er så omgjengelig lenger, ‘uheldigvis’  delte  den naboens lille ‘Fluffy’ i to ..


Legger til at jeg har ikke noe i mot at folk skaffer seg ‘farlige’ raser, så lenge de vet hva de får i hende, oppfyller rasens behov og er seg sitt ansvar bevisst. Det kan fungere helt utmerket å ha ‘farlig’ ( her mest tenkt som rase/mix som er kjent for aggresjon mot andre hunder) rase i ett nabolag, bare man vet hva man har og tar forhåndsregler deretter :)

 

 

Endret av QUEST
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...