Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor velge en hunderase som har tendens til å være aggresiv?


Recommended Posts

Skrevet

I forbindelse med tråder der hundeangrep er nevnt tenker jeg litt på dette:

Hvorfor velge en hunderase som har tendens til å være aggresiv, mot mennesker eller andre hunder? 

Er det sånn at noen raser har mer tendens til aggresjon, angrep, biting enn andre?

Og er det riktig å beholde en hund som har vist seg å være skikkelig aggresiv?

 

(Og jeg la denne i debattkjelleren i tilfelle noen skulle oppleve spørsmålene mine som provoserende, men det er ikke meningen å provosere)

 

Skrevet

Tja, hva legger du i aggresjon?

Ingen hunder er bare aggressive. Noen raser har egenskaper som kan medføre aggresjon i gitte situasjoner eller om de kommer ut av kontroll. Alle hunder kan bli aggressive med feil håndtering.

Noen raser kan ha f.eks. samkjønnsaggresjon pga. dårlig avl, men i all hovedsak er ingen hunder eller raser aggressive i seg selv.

Å "vise seg" å være skikkelig aggressiv er jo også en definisjonssak. Begge mine kan utagere ganske heftig og bjeffe og kjefte i passeringer. Ridgebacken går likevel overens med de fleste, og ville neppe gjort noe mer enn å snuse og hilse om han kom seg løs. Gårdshunden ville kanskje bjeffet og kjeftet videre, men heller ikke han ville gått inn for å fysisk skade den andre hunden.

Den tammeste labradoren kan også finne på å bite dersom en unge stikker hånda i matskåla dens. Er den aggressiv da?

Jeg tenker jo at dersom en hund er aggressiv mot mennesker i den grad at den vil skade et tilfeldig menneske om den får mulighet så bør den avlives. Det samme om de trigges i situasjoner som lett kan oppstå og/eller er vanskelig å legge til rette eller kontrollere.

Men aggresjon er et verktøy, språksignaler, som i utgangspunktet kan være og har vært nyttig for hunder i vill tilstand, og sannsynligvis som tamdyr også. Så er det jo opp til oss mennesker å passe på at både hund og omgivelser er trygge.

 

  • Like 2
Skrevet

Som skrevet over, aggresjon kan være så mangt. Og om en hund utagerer mot folk eller andre hunder for eksempel ved passering så er det ofte på grunn av usikkerhet hos hunden eller dårlig håndtering/usikkerhet hos fører, gjerne en kombinasjon. 

Jeg har hatt presaer i mange år, en rase som sikkert mange mener har mer aggresjon enn andre raser osv. Den ene hannen jeg hadde, hadde mye vokt i seg og likte absolutt ikke hannhunder på samme størrelse som seg selv. Men han var en selvsikker og trygg hund, og jeg var veldig bevisst med hva jeg godtok og ikke rundt andre hunder. Så det skjedde flere ganger at andre hunder utagerte mot han, og han bare gikk forbi med stiv hale og murra litt, uten å gjøre noe mer ut av det. Mest sannsynlig delvis fordi han visste han ikke fikk lov av meg og delvis fordi han var så trygg at han gadd ikke svare fult ut. 

Så jeg tenker at ja, det kan være raser som er mer utsatt for å være aggressive i visse situasjoner enn andre. Men så lenge man har et individ som er stabilt og mentalt balansert, og at man har kontroll, så trenger det absolutt ikke være et problem. 

Også må man også se på hva som trigger aggresjonen i hunden. Hvor lav terskel har den på å reagere. Vi kan ikke forvente at alle hunder skal gå igjennom alle type uforutsette  situasjoner de kan bli utsatt for, uten noen gang å vise noe aggresjon. Det er dyr med instinkter vi har. Men jeg har selv avlivd en hund jeg mente hadde for lav terskel for å gå over i aggresjon, og jeg har hatt andre hunder som har reagert med aggresjon i situasjoner hvor jeg forstår hvorfor de har reagert, og synes at det er akseptabelt. 

Jeg mener at en mentalt sterk hund, uansett rase, skal ha såpass høy terskel for å reagere med aggresjon at de kun gjør det om de blir ordentlig trigget. 

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, simira skrev:
1 time siden, simira skrev:

Tja, hva legger du i aggresjon?

Dette!

Minien bjeffer lett, og det kan virkelig være irriterende, enda mer irriterende er det når andre hundeeiere høylydt definerer dette som sinne eller aggresjon. Handler ikke om det i det hele tatt, han har (som hørt på Fra bølle til bestevenn, bare stor intimsone) Neida,joda, han vil helst komme seg unna andre hunder enn de vi kjenner.

Og om vi står langt ute i grøften og slenger rundt med godbiter, så er det alltid en hundeeier i nærheten som MÅÅ hilse og slepper ut hele flexilina. Jippi...

Aggresjon eller ikke aggresjon... noen ganger lurer jeg på om andre hundeeiere har glede av at vi ikke lykkes

 

 

 

Skrevet

Det handler om en hel personlighet, man kan dessverre ikke plukke ut hvilke trekk man liker i en rase/gruppe og at det uten bekostning fjerne deres mot og tendens til å skulle svare tilbake på tiltale (ikke trekke seg unna en konfrontasjon).

Man får velge rase etter egenskaper man jevnt over liker og som passer ens livsstil. Noen raser skal være temperamentsfulle (det står f.eks i rasestandarden til rasen jeg har). Det sagt betyr jo ikke det det samme som å være ustabil.

  • Like 1
Skrevet (endret)
10 minutter siden, Nemi1 skrev:

 

Uffda, det er jo ikke greit gjort av andre hundeeiere.

Har ikke tenkt så mye over hva jeg legger i begrepet aggresjon. Men her tenkte jeg vel først og fremst på hunder jeg faktisk trenger å være redd for at angriper hunder eller mennesker hvis den kommer løs mot meg. Og da tenker jeg på biting.

Det kan hende det er helt irrasjonelt, men hvis det kommer en løs hund mot oss i skogen blir jeg glad hvis jeg ser at det er en fuglehund. Min (lille) erfaring er at de stort sett bare bøyer av og er opptatt med sitt. Og jeg er glad for at jeg aldri har møtt løse schæfere eller staffer/mastiffer (andre brede hunder med store hoder :) ) S

Endret av Grønn
Skrevet
7 timer siden, Grønn skrev:

Uffda, det er jo ikke greit gjort av andre hundeeiere.

Har ikke tenkt så mye over hva jeg legger i begrepet aggresjon. Men her tenkte jeg vel først og fremst på hunder jeg faktisk trenger å være redd for at angriper hunder eller mennesker hvis den kommer løs mot meg. Og da tenker jeg på biting.

Det kan hende det er helt irrasjonelt, men hvis det kommer en løs hund mot oss i skogen blir jeg glad hvis jeg ser at det er en fuglehund. Min (lille) erfaring er at de stort sett bare bøyer av og er opptatt med sitt. Og jeg er glad for at jeg aldri har møtt løse schæfere eller staffer/mastiffer (andre brede hunder med store hoder :) ) S

D e ingen hunderaser som e aggressive. D e vi som eiere som skal forme hundens oppvekst. En Chihuahua kan man tolke som aggressiv f e.k for mye dulling å ingen bruk av form fir å lete seg å bruke nesen. Nese,øre,øyne e d hunder lever etter.

Skrevet
Akkurat nå, Mona Jacobsen skrev:

D e ingen hunderaser som e aggressive. D e vi som eiere som skal forme hundens oppvekst. En Chihuahua kan man tolke som aggressiv f e.k for mye dulling å ingen bruk av form fir å lete seg å bruke nesen. Nese,øre,øyne e d hunder lever etter.

Ingen form for å ha lært seg å bruke nesen sku d stå ?

Skrevet
4 hours ago, Mona Jacobsen said:

D e ingen hunderaser som e aggressive. D e vi som eiere som skal forme hundens oppvekst. En Chihuahua kan man tolke som aggressiv f e.k for mye dulling å ingen bruk av form fir å lete seg å bruke nesen. Nese,øre,øyne e d hunder lever etter.

Det siste der er ikke helt riktig. Det henger forsåvidt kanskje litt sammen med en diskusjon på forumet her i forrige uke, om hvor mye hunder tåler. På grunn av dårlig avl er det raser og individer som sliter med dårlig mentalitet, og derfor ikke tåler mange dårlige erfaringer før det vil forme dem. Mens en sunn og stødig hund kan bli skambitt av en annen og bare riste det av seg.

Men å gi hunder passe mengde riktig aktivisering er en viktig del av å unngå de fleste typer adferd som oppfattes som problematiske for oss mennesker, absolutt.

  • Like 2
Skrevet
17 timer siden, Grønn skrev:

I forbindelse med tråder der hundeangrep er nevnt tenker jeg litt på dette:

Hvorfor velge en hunderase som har tendens til å være aggresiv, mot mennesker eller andre hunder? 

Er det sånn at noen raser har mer tendens til aggresjon, angrep, biting enn andre?

Og er det riktig å beholde en hund som har vist seg å være skikkelig aggresiv?

 

(Og jeg la denne i debattkjelleren i tilfelle noen skulle oppleve spørsmålene mine som provoserende, men det er ikke meningen å provosere)

 

 

Årsaken til at enkelte velger å kjøpe raser som er kjent for å "være aggressive" (eller som folk synes ser skumle ut) er nok at disse rasene ofte har mange gode egenskaper. Noen av de gjør det ofte godt som brukshunder, og andre er rett og slett bare veldig fine "familiehunder".

Også har man selvsagt den lille håndfullen fjols som kjøper seg disse rasene fordi de er tiltrukket av rasens rykte og "skummelhet", og som bruker hunden som en slags penisforlenger og skremmeverktøy. Og atter andre skaffer seg krevende raser uten å vite hva de går til, og ender opp med mer hund enn de klarer å takle. :icon_confused: 

 

3 timer siden, Mona Jacobsen skrev:

Ingen form for å ha lært seg å bruke nesen sku d stå ?

 

Nå høres jeg sikkert gammel og grinete ut, men SMS-språk er noe herk å lese. Det hadde vært lettere å forstå deg om du droppet de hjemmesnekra forkortelsene.

  • Like 2
Skrevet
4 hours ago, Mona Jacobsen said:

D e ingen hunderaser som e aggressive. D e vi som eiere som skal forme hundens oppvekst. En Chihuahua kan man tolke som aggressiv f e.k for mye dulling å ingen bruk av form fir å lete seg å bruke nesen. Nese,øre,øyne e d hunder lever etter.

Ingen raser SKAL være aggresive, men det er forskjell på hva en rase er genestisk utsatt for. Den mest vanlige form for aggresjon er fryktaggresjon, og noen raser er mer engestelig. Noen på grunn av dårlig avlsarbeid, men størrelsen gjør dem også mer utsatt for farer. Når man er så liten som en Chihuahua, så er det ikke lett å skille mellom irrasjonell frykt (som vi kaller angst på mennesker), og rasjonell frykt som er viktig for overlevelse.

Noen raser har en  adferd som gjør at de ikke tåler dårlig behandling og gamle metoder så godt. Min rase vil ofte reagere med aggresjon dersom folk prøver seg med alpha-metoder, mens andre raser vil finne seg i det og heller dempe enn å møte aggresjon med aggresjon. Der kan man si at aggresjonen er menneskeskapt ved bruk av dårlige meotder, men det endrer ikke faktum at rasen er mer predisponert for det enn andre.

Og noen raser er avlet til oppgaver som krever en viss skarphet, f.eks. vokter-raser som skulle beskytte gård eller dyr.

Jeg synes det er farlig å ikke ta hensyn til hunderasenes iboende egenskaper. Dersom folk som kjøper Staff ignorerer at rasen er mer utsatt for hundeaggresjon, så mener jeg det er uansvarlig hundehold som setter andre i fare.

 

  • Like 1
Skrevet
12 timer siden, Rimfrosthuldra skrev:

 

Årsaken til at enkelte velger å kjøpe raser som er kjent for å "være aggressive" (eller som folk synes ser skumle ut) er nok at disse rasene ofte har mange gode egenskaper. Noen av de gjør det ofte godt som brukshunder, og andre er rett og slett bare veldig fine "familiehunder".

Også har man selvsagt den lille håndfullen fjols som kjøper seg disse rasene fordi de er tiltrukket av rasens rykte og "skummelhet", og som bruker hunden som en slags penisforlenger og skremmeverktøy. Og atter andre skaffer seg krevende raser uten å vite hva de går til, og ender opp med mer hund enn de klarer å takle. :icon_confused: 

 

 

Nå høres jeg sikkert gammel og grinete ut, men SMS-språk er noe herk å lese. Det hadde vært lettere å forstå deg om du droppet de hjemmesnekra forkortelsene.

Okey?Jo takk for d du

Skrevet
12 timer siden, Pingeling skrev:

Ingen raser SKAL være aggresive, men det er forskjell på hva en rase er genestisk utsatt for. Den mest vanlige form for aggresjon er fryktaggresjon, og noen raser er mer engestelig. Noen på grunn av dårlig avlsarbeid, men størrelsen gjør dem også mer utsatt for farer. Når man er så liten som en Chihuahua, så er det ikke lett å skille mellom irrasjonell frykt (som vi kaller angst på mennesker), og rasjonell frykt som er viktig for overlevelse.

Noen raser har en  adferd som gjør at de ikke tåler dårlig behandling og gamle metoder så godt. Min rase vil ofte reagere med aggresjon dersom folk prøver seg med alpha-metoder, mens andre raser vil finne seg i det og heller dempe enn å møte aggresjon med aggresjon. Der kan man si at aggresjonen er menneskeskapt ved bruk av dårlige meotder, men det endrer ikke faktum at rasen er mer predisponert for det enn andre.

Og noen raser er avlet til oppgaver som krever en viss skarphet, f.eks. vokter-raser som skulle beskytte gård eller dyr.

Jeg synes det er farlig å ikke ta hensyn til hunderasenes iboende egenskaper. Dersom folk som kjøper Staff ignorerer at rasen er mer utsatt for hundeaggresjon, så mener jeg det er uansvarlig hundehold som setter andre i fare.

 

??

Skrevet (endret)
På 9/24/2021 at 9:37 PM, Grønn skrev:

Det kan hende det er helt irrasjonelt, men hvis det kommer en løs hund mot oss i skogen blir jeg glad hvis jeg ser at det er en fuglehund. Min (lille) erfaring er at de stort sett bare bøyer av og er opptatt med sitt. Og jeg er glad for at jeg aldri har møtt løse schæfere eller staffer/mastiffer (andre brede hunder med store hoder :) ) S

Jeg syns ikke det er irrasjonelt, jeg har samme innstilling selv. Enkelte raser/mix’er ønsker jeg ikke å møte på, når jeg har hundene med. Basert på erfaring. 

På 9/25/2021 at 9:51 AM, Rimfrosthuldra skrev:

Også har man selvsagt den lille håndfullen fjols som kjøper seg disse rasene fordi de er tiltrukket av rasens rykte og "skummelhet", og som bruker hunden som en slags penisforlenger og skremmeverktøy. Og atter andre skaffer seg krevende raser uten å vite hva de går til, og ender opp med mer hund enn de klarer å takle. :icon_confused: 

Ja fjolsene finns absolutt men jeg tror den siste andelen er større.. De som ikke har peiling på hva de får i hus, eller innbiller seg at alt kan fikses med ‘sosialisering’..:sleep: Funker  gjerne fint det, helt til hunden kommer i en viss alder og plutselig ikke er så omgjengelig lenger, ‘uheldigvis’  delte  den naboens lille ‘Fluffy’ i to ..


Legger til at jeg har ikke noe i mot at folk skaffer seg ‘farlige’ raser, så lenge de vet hva de får i hende, oppfyller rasens behov og er seg sitt ansvar bevisst. Det kan fungere helt utmerket å ha ‘farlig’ ( her mest tenkt som rase/mix som er kjent for aggresjon mot andre hunder) rase i ett nabolag, bare man vet hva man har og tar forhåndsregler deretter :)

 

 

Endret av QUEST
  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...