Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor velge en hunderase som har tendens til å være aggresiv?


Grønn
 Share

Recommended Posts

I forbindelse med tråder der hundeangrep er nevnt tenker jeg litt på dette:

Hvorfor velge en hunderase som har tendens til å være aggresiv, mot mennesker eller andre hunder? 

Er det sånn at noen raser har mer tendens til aggresjon, angrep, biting enn andre?

Og er det riktig å beholde en hund som har vist seg å være skikkelig aggresiv?

 

(Og jeg la denne i debattkjelleren i tilfelle noen skulle oppleve spørsmålene mine som provoserende, men det er ikke meningen å provosere)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hva legger du i aggresjon?

Ingen hunder er bare aggressive. Noen raser har egenskaper som kan medføre aggresjon i gitte situasjoner eller om de kommer ut av kontroll. Alle hunder kan bli aggressive med feil håndtering.

Noen raser kan ha f.eks. samkjønnsaggresjon pga. dårlig avl, men i all hovedsak er ingen hunder eller raser aggressive i seg selv.

Å "vise seg" å være skikkelig aggressiv er jo også en definisjonssak. Begge mine kan utagere ganske heftig og bjeffe og kjefte i passeringer. Ridgebacken går likevel overens med de fleste, og ville neppe gjort noe mer enn å snuse og hilse om han kom seg løs. Gårdshunden ville kanskje bjeffet og kjeftet videre, men heller ikke han ville gått inn for å fysisk skade den andre hunden.

Den tammeste labradoren kan også finne på å bite dersom en unge stikker hånda i matskåla dens. Er den aggressiv da?

Jeg tenker jo at dersom en hund er aggressiv mot mennesker i den grad at den vil skade et tilfeldig menneske om den får mulighet så bør den avlives. Det samme om de trigges i situasjoner som lett kan oppstå og/eller er vanskelig å legge til rette eller kontrollere.

Men aggresjon er et verktøy, språksignaler, som i utgangspunktet kan være og har vært nyttig for hunder i vill tilstand, og sannsynligvis som tamdyr også. Så er det jo opp til oss mennesker å passe på at både hund og omgivelser er trygge.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som skrevet over, aggresjon kan være så mangt. Og om en hund utagerer mot folk eller andre hunder for eksempel ved passering så er det ofte på grunn av usikkerhet hos hunden eller dårlig håndtering/usikkerhet hos fører, gjerne en kombinasjon. 

Jeg har hatt presaer i mange år, en rase som sikkert mange mener har mer aggresjon enn andre raser osv. Den ene hannen jeg hadde, hadde mye vokt i seg og likte absolutt ikke hannhunder på samme størrelse som seg selv. Men han var en selvsikker og trygg hund, og jeg var veldig bevisst med hva jeg godtok og ikke rundt andre hunder. Så det skjedde flere ganger at andre hunder utagerte mot han, og han bare gikk forbi med stiv hale og murra litt, uten å gjøre noe mer ut av det. Mest sannsynlig delvis fordi han visste han ikke fikk lov av meg og delvis fordi han var så trygg at han gadd ikke svare fult ut. 

Så jeg tenker at ja, det kan være raser som er mer utsatt for å være aggressive i visse situasjoner enn andre. Men så lenge man har et individ som er stabilt og mentalt balansert, og at man har kontroll, så trenger det absolutt ikke være et problem. 

Også må man også se på hva som trigger aggresjonen i hunden. Hvor lav terskel har den på å reagere. Vi kan ikke forvente at alle hunder skal gå igjennom alle type uforutsette  situasjoner de kan bli utsatt for, uten noen gang å vise noe aggresjon. Det er dyr med instinkter vi har. Men jeg har selv avlivd en hund jeg mente hadde for lav terskel for å gå over i aggresjon, og jeg har hatt andre hunder som har reagert med aggresjon i situasjoner hvor jeg forstår hvorfor de har reagert, og synes at det er akseptabelt. 

Jeg mener at en mentalt sterk hund, uansett rase, skal ha såpass høy terskel for å reagere med aggresjon at de kun gjør det om de blir ordentlig trigget. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:
1 time siden, simira skrev:

Tja, hva legger du i aggresjon?

Dette!

Minien bjeffer lett, og det kan virkelig være irriterende, enda mer irriterende er det når andre hundeeiere høylydt definerer dette som sinne eller aggresjon. Handler ikke om det i det hele tatt, han har (som hørt på Fra bølle til bestevenn, bare stor intimsone) Neida,joda, han vil helst komme seg unna andre hunder enn de vi kjenner.

Og om vi står langt ute i grøften og slenger rundt med godbiter, så er det alltid en hundeeier i nærheten som MÅÅ hilse og slepper ut hele flexilina. Jippi...

Aggresjon eller ikke aggresjon... noen ganger lurer jeg på om andre hundeeiere har glede av at vi ikke lykkes

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler om en hel personlighet, man kan dessverre ikke plukke ut hvilke trekk man liker i en rase/gruppe og at det uten bekostning fjerne deres mot og tendens til å skulle svare tilbake på tiltale (ikke trekke seg unna en konfrontasjon).

Man får velge rase etter egenskaper man jevnt over liker og som passer ens livsstil. Noen raser skal være temperamentsfulle (det står f.eks i rasestandarden til rasen jeg har). Det sagt betyr jo ikke det det samme som å være ustabil.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Nemi1 skrev:

 

Uffda, det er jo ikke greit gjort av andre hundeeiere.

Har ikke tenkt så mye over hva jeg legger i begrepet aggresjon. Men her tenkte jeg vel først og fremst på hunder jeg faktisk trenger å være redd for at angriper hunder eller mennesker hvis den kommer løs mot meg. Og da tenker jeg på biting.

Det kan hende det er helt irrasjonelt, men hvis det kommer en løs hund mot oss i skogen blir jeg glad hvis jeg ser at det er en fuglehund. Min (lille) erfaring er at de stort sett bare bøyer av og er opptatt med sitt. Og jeg er glad for at jeg aldri har møtt løse schæfere eller staffer/mastiffer (andre brede hunder med store hoder :) ) S

Endret av Grønn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Grønn skrev:

Uffda, det er jo ikke greit gjort av andre hundeeiere.

Har ikke tenkt så mye over hva jeg legger i begrepet aggresjon. Men her tenkte jeg vel først og fremst på hunder jeg faktisk trenger å være redd for at angriper hunder eller mennesker hvis den kommer løs mot meg. Og da tenker jeg på biting.

Det kan hende det er helt irrasjonelt, men hvis det kommer en løs hund mot oss i skogen blir jeg glad hvis jeg ser at det er en fuglehund. Min (lille) erfaring er at de stort sett bare bøyer av og er opptatt med sitt. Og jeg er glad for at jeg aldri har møtt løse schæfere eller staffer/mastiffer (andre brede hunder med store hoder :) ) S

D e ingen hunderaser som e aggressive. D e vi som eiere som skal forme hundens oppvekst. En Chihuahua kan man tolke som aggressiv f e.k for mye dulling å ingen bruk av form fir å lete seg å bruke nesen. Nese,øre,øyne e d hunder lever etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mona Jacobsen skrev:

D e ingen hunderaser som e aggressive. D e vi som eiere som skal forme hundens oppvekst. En Chihuahua kan man tolke som aggressiv f e.k for mye dulling å ingen bruk av form fir å lete seg å bruke nesen. Nese,øre,øyne e d hunder lever etter.

Ingen form for å ha lært seg å bruke nesen sku d stå ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Mona Jacobsen said:

D e ingen hunderaser som e aggressive. D e vi som eiere som skal forme hundens oppvekst. En Chihuahua kan man tolke som aggressiv f e.k for mye dulling å ingen bruk av form fir å lete seg å bruke nesen. Nese,øre,øyne e d hunder lever etter.

Det siste der er ikke helt riktig. Det henger forsåvidt kanskje litt sammen med en diskusjon på forumet her i forrige uke, om hvor mye hunder tåler. På grunn av dårlig avl er det raser og individer som sliter med dårlig mentalitet, og derfor ikke tåler mange dårlige erfaringer før det vil forme dem. Mens en sunn og stødig hund kan bli skambitt av en annen og bare riste det av seg.

Men å gi hunder passe mengde riktig aktivisering er en viktig del av å unngå de fleste typer adferd som oppfattes som problematiske for oss mennesker, absolutt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Grønn skrev:

I forbindelse med tråder der hundeangrep er nevnt tenker jeg litt på dette:

Hvorfor velge en hunderase som har tendens til å være aggresiv, mot mennesker eller andre hunder? 

Er det sånn at noen raser har mer tendens til aggresjon, angrep, biting enn andre?

Og er det riktig å beholde en hund som har vist seg å være skikkelig aggresiv?

 

(Og jeg la denne i debattkjelleren i tilfelle noen skulle oppleve spørsmålene mine som provoserende, men det er ikke meningen å provosere)

 

 

Årsaken til at enkelte velger å kjøpe raser som er kjent for å "være aggressive" (eller som folk synes ser skumle ut) er nok at disse rasene ofte har mange gode egenskaper. Noen av de gjør det ofte godt som brukshunder, og andre er rett og slett bare veldig fine "familiehunder".

Også har man selvsagt den lille håndfullen fjols som kjøper seg disse rasene fordi de er tiltrukket av rasens rykte og "skummelhet", og som bruker hunden som en slags penisforlenger og skremmeverktøy. Og atter andre skaffer seg krevende raser uten å vite hva de går til, og ender opp med mer hund enn de klarer å takle. :icon_confused: 

 

3 timer siden, Mona Jacobsen skrev:

Ingen form for å ha lært seg å bruke nesen sku d stå ?

 

Nå høres jeg sikkert gammel og grinete ut, men SMS-språk er noe herk å lese. Det hadde vært lettere å forstå deg om du droppet de hjemmesnekra forkortelsene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Mona Jacobsen said:

D e ingen hunderaser som e aggressive. D e vi som eiere som skal forme hundens oppvekst. En Chihuahua kan man tolke som aggressiv f e.k for mye dulling å ingen bruk av form fir å lete seg å bruke nesen. Nese,øre,øyne e d hunder lever etter.

Ingen raser SKAL være aggresive, men det er forskjell på hva en rase er genestisk utsatt for. Den mest vanlige form for aggresjon er fryktaggresjon, og noen raser er mer engestelig. Noen på grunn av dårlig avlsarbeid, men størrelsen gjør dem også mer utsatt for farer. Når man er så liten som en Chihuahua, så er det ikke lett å skille mellom irrasjonell frykt (som vi kaller angst på mennesker), og rasjonell frykt som er viktig for overlevelse.

Noen raser har en  adferd som gjør at de ikke tåler dårlig behandling og gamle metoder så godt. Min rase vil ofte reagere med aggresjon dersom folk prøver seg med alpha-metoder, mens andre raser vil finne seg i det og heller dempe enn å møte aggresjon med aggresjon. Der kan man si at aggresjonen er menneskeskapt ved bruk av dårlige meotder, men det endrer ikke faktum at rasen er mer predisponert for det enn andre.

Og noen raser er avlet til oppgaver som krever en viss skarphet, f.eks. vokter-raser som skulle beskytte gård eller dyr.

Jeg synes det er farlig å ikke ta hensyn til hunderasenes iboende egenskaper. Dersom folk som kjøper Staff ignorerer at rasen er mer utsatt for hundeaggresjon, så mener jeg det er uansvarlig hundehold som setter andre i fare.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Rimfrosthuldra skrev:

 

Årsaken til at enkelte velger å kjøpe raser som er kjent for å "være aggressive" (eller som folk synes ser skumle ut) er nok at disse rasene ofte har mange gode egenskaper. Noen av de gjør det ofte godt som brukshunder, og andre er rett og slett bare veldig fine "familiehunder".

Også har man selvsagt den lille håndfullen fjols som kjøper seg disse rasene fordi de er tiltrukket av rasens rykte og "skummelhet", og som bruker hunden som en slags penisforlenger og skremmeverktøy. Og atter andre skaffer seg krevende raser uten å vite hva de går til, og ender opp med mer hund enn de klarer å takle. :icon_confused: 

 

 

Nå høres jeg sikkert gammel og grinete ut, men SMS-språk er noe herk å lese. Det hadde vært lettere å forstå deg om du droppet de hjemmesnekra forkortelsene.

Okey?Jo takk for d du

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Pingeling skrev:

Ingen raser SKAL være aggresive, men det er forskjell på hva en rase er genestisk utsatt for. Den mest vanlige form for aggresjon er fryktaggresjon, og noen raser er mer engestelig. Noen på grunn av dårlig avlsarbeid, men størrelsen gjør dem også mer utsatt for farer. Når man er så liten som en Chihuahua, så er det ikke lett å skille mellom irrasjonell frykt (som vi kaller angst på mennesker), og rasjonell frykt som er viktig for overlevelse.

Noen raser har en  adferd som gjør at de ikke tåler dårlig behandling og gamle metoder så godt. Min rase vil ofte reagere med aggresjon dersom folk prøver seg med alpha-metoder, mens andre raser vil finne seg i det og heller dempe enn å møte aggresjon med aggresjon. Der kan man si at aggresjonen er menneskeskapt ved bruk av dårlige meotder, men det endrer ikke faktum at rasen er mer predisponert for det enn andre.

Og noen raser er avlet til oppgaver som krever en viss skarphet, f.eks. vokter-raser som skulle beskytte gård eller dyr.

Jeg synes det er farlig å ikke ta hensyn til hunderasenes iboende egenskaper. Dersom folk som kjøper Staff ignorerer at rasen er mer utsatt for hundeaggresjon, så mener jeg det er uansvarlig hundehold som setter andre i fare.

 

??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9/24/2021 at 9:37 PM, Grønn skrev:

Det kan hende det er helt irrasjonelt, men hvis det kommer en løs hund mot oss i skogen blir jeg glad hvis jeg ser at det er en fuglehund. Min (lille) erfaring er at de stort sett bare bøyer av og er opptatt med sitt. Og jeg er glad for at jeg aldri har møtt løse schæfere eller staffer/mastiffer (andre brede hunder med store hoder :) ) S

Jeg syns ikke det er irrasjonelt, jeg har samme innstilling selv. Enkelte raser/mix’er ønsker jeg ikke å møte på, når jeg har hundene med. Basert på erfaring. 

På 9/25/2021 at 9:51 AM, Rimfrosthuldra skrev:

Også har man selvsagt den lille håndfullen fjols som kjøper seg disse rasene fordi de er tiltrukket av rasens rykte og "skummelhet", og som bruker hunden som en slags penisforlenger og skremmeverktøy. Og atter andre skaffer seg krevende raser uten å vite hva de går til, og ender opp med mer hund enn de klarer å takle. :icon_confused: 

Ja fjolsene finns absolutt men jeg tror den siste andelen er større.. De som ikke har peiling på hva de får i hus, eller innbiller seg at alt kan fikses med ‘sosialisering’..:sleep: Funker  gjerne fint det, helt til hunden kommer i en viss alder og plutselig ikke er så omgjengelig lenger, ‘uheldigvis’  delte  den naboens lille ‘Fluffy’ i to ..


Legger til at jeg har ikke noe i mot at folk skaffer seg ‘farlige’ raser, så lenge de vet hva de får i hende, oppfyller rasens behov og er seg sitt ansvar bevisst. Det kan fungere helt utmerket å ha ‘farlig’ ( her mest tenkt som rase/mix som er kjent for aggresjon mot andre hunder) rase i ett nabolag, bare man vet hva man har og tar forhåndsregler deretter :)

 

 

Endret av QUEST
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...