Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2 til redning, terapi og rally


ebmille
 Share

Recommended Posts

Jeg søker hun nr 2. Fra før har jeg en Miniature american shepherd tispe. Hun er helt super i sportsarbeid! Lettlært, svært førerorientert og masse «go». Dessverre er hun en noe nervøs type med svak psyke. Det blir bedre og bedre med alderen, men hun er svært sensitiv og kan utagere mot det hun synes er skummelt. Ellers en perfekt hund for meg - det er bare at jeg så gjerne vil ha en jeg kan utdanne til noe «nyttig», som redningshund eller terapihund (store drømmen er å utdanne en lesehund som kan brukes som terapi og støtte i pedagogiske situasjoner i skolen, siden jeg selv er spesialpedagog og har lest forskning på effekten av dette). I tillegg må den være like førerorientert og glad i å jobbe som mas’en. Den skal kunne gå rally også. 
 

- Hunden må ikke være for stor (ca 30-50cm)

- Den må ikke kreve veldig mye pelsstell

- Den må tåle lange turer i skog og på fjellet, gjerne også trekke på ski

- Svært førerorientert og lettlært

- GOD psyke!! Den skal være mentalt avbalansert, slik at det er en «enkel jobb» å gjøre den miljøsterk (enklere enn mas’en i alle fall)

Raser jeg har tenkt på er springer (ulike typer, også ft bl.a), toller, aussie (men her er det for mye pels synes jeg), kelpie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at du først må bestemme deg for om du ønsker å bruke hunden til redning eller om du ønsker å bruke den som terapihund. Selv om det sikkert er individer av flere raser som kan passe til begge deler, så er det mye å be om av en hund at den skal egne seg godt til begge deler.

Skal du gå redning så ville jeg i alle fall forhørt meg veldig nøye før jeg bestemte meg. Det er fort to år med hardt arbeid og titusener kroner som skal til - da gjelder det for det første å finne rasen som passer deg og for det andre å finne rett oppdretter/linjer for den rasen du bestemmer deg for. Det er så kjedelig å plages eller å ikke komme i mål fordi man har kjøpt «feil» hund, og det er ikke et sted hvor man trener bare for gøy. Det er stor forskjell på å trene en retriever eller en spaniel og det å trene en form for gjeter til redningshund også. Ingen av de rasene du nevner er spesielt utbredt innen redning, men har møtt på alle bortsett fra kelpie. Du bør snakke godt med instruktører i ditt lokale lag om valg av rase før du bestemmer deg - de kan hjelpe deg både med valg av rase og kan fort ha innspill med tanke på oppdretter. De jeg ser flest av er labrador, golden, bc, schæfer og malle.

 

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg studerer spesialpedagogikk og ser etter en terapihund. Jeg har landet på retriever, spaniel eller puddel, men holder en knapp på labrador for egen del. Jeg har hatt aussie selv og når du har en usikker en, ville jeg vært svært nøye med å velge en rase som er solid og stødig sånn at den ikke blir påvirket av aussien. Særlig om du skal ha valp. 
 

Så kommer det an på hvor du jobber. Jeg vet en har jaktcocker i barnehagen pga hundens størrelse. Det blir vel generelt anbefalt at hunden ikke skal være i løftbar størrelse. 
 

Jeg vil anbefale deg å snakke med de du skal ta terapihundutdannelsen hos og høre hva de anbefaler. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg har overskudd til å gå noe i dybden nå, så kommer tillien med et godt poeng med at det er ganske stor forskjell på å trene gjeterhundrasene og retrievere/spaniels. Det er en feks en grunn til at jeg har retriever, og ikke schæfer, fordi det er en rase som ikke appellerer til meg. Utenom det så er det mange raser som kan fungere til redning så lenge de er lette å motivere og har en god balanse mellom å være selvstendig + styring, og ikke har noe i mot folk, men å kjøpe en velkjent rase som mange treningslag har erfaring med, er aldri dumt - da slipper man å stå alene for å finne opp kruttet på nytt. 
Per 1.januar 2021 var dette topp 10 godkjente raser i NRH
Labrador 52 
Schæfer 52
Golden 38
Border collie 25
Flat coated 22
Malle 16
Toller 13
Rottweiler 11
Chesepeak 9
Aussie 7

Hoppet her over blandingshund som kom et sted inni listen, siden det ikke er "en" rase. 

Terapihund, lesehund osv. er ikke noe jeg kan noe om, så det får noen andre uttale seg om.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har godkjent redningshund. Selv har jeg schäferhund(bruksvarianten), og er fornøyd med det. Som flere her skriver så er det viktig å velge den typen hund du selv trives med, både i arbeid og i hverdagen. Men, har man ambisjoner om å godkjenne redningshund så får man mye igjen for å velge en rase som har de rette egenskapene. Det er så mye kjekkere å jobbe med et individ som egner seg hvor man får god progresjon i treningen, enn å måtte jobbe i oppoverbakke hele tiden… 
 

Det er ganske få godkjente redningshunder av rasen (engelsk) springer spaniel. Det hadde definitivt ikke vært førstevalget mitt. Har sett en del problemer med at noen av jaktvarianten er for interesserte i fugl. Dvs. at å søke etter fugl overgår det å søke etter folk… Den vanlige springeren har jo blitt avlet mye for utseendet og lite for bruksegenskaper som hos mange andre raser. Er man heldig og finner rett individ(uansett variant) så kan man jo få det til, men føler at det ikke er det sikreste kortet. Springeren(spesielt utstillingsvarianten) vil jo kreve noe pelsstell. Selv ville jeg valgt jaktcocker til redning foran jaktspringer, men det er mye hund i liten kropp, og er nok ikke alle som ville være så godt egnet som terapihund vil jeg tro. Vet også at det har vært en godkjent welsh springer, men det var MYE jobb som lå bak og jeg synes dessverre at flere av welshene jeg møter er noe forsiktig og skeptisk til folk. Det er ikke et godt utgangspunkt verken som redningshund eller terapihund.

 

Den rette tolleren kan nok være et godt valg. Er flere godkjente tollere i NRH, men har dessverre også sett litt ymse når det gjelder gemytt og bruksegenskaper på disse. Men finner du riktig hund så kan du få et godt emne her. Størrelsesmessig så bør den passe godt til dine ønsker.

 

Foruten de rasene du har nevnt så ville jeg vurdert en labrador (tispe). Finner du en god labrador med den rette motoren og ikke minst avknappen, så kan du få både en fantastisk redningshund og en super terapihund. Men som flere her har nevnt så er det ikke alle hunder som egner seg til begge deler. Det krever jo den riktige kombinasjonen av motor og ro. Jeg ville nok funnet ut av hva du brenner mest for. Og hvis du ikke har erfaring med redningshund så ville jeg oppsøkt miljøet og spurt om du f.eks. kan være med som observatør på trening. Jeg synes jo at å trene redningshund er noe av det kjekkeste som finnes, men det er jo ingen grunn til å skaffe seg hund med stor motor til redning hvis det egentlig var en rolig terapihund du ville ha. 

 

 

 

Endret av Artemis
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det sjekkes med endoskopi (tror jeg)  min får tørrfor av id foret, han er også kresen men har spist det bra!    oppdater gjerne etter dere har vært hos vet! Man blir jo litt i overkant interessert i magegreier🤣  
    • Takk for erfaringen!  Han skal til dyrlegen på mandag og sjekke om han har kronisk bukspyttkjertelbetennelse, jeg kan høre om de også kan sjekke for IBD (det er vel kronisk betennelse i tarmen?). Sjekker man det også med blodprøve, mon tro? Hunden min får også godbiter med lite fett, helst kokt kylling, ja! Han er dessverre litt kresen, så våtfor har ikke gått helt veien her hjemme. Men han spiser ok med tørrfor, Royal Canin gastrointestinal low fat.
    • Jeg har en tre år gammel hannhund som hadde av og på diaré og magetrøbbel fra han var liten. Det ble gradvis hyppigere og værre for hver gang.    Siste runde hadde han blodig diaré, oppkast og var veldig slapp med feber. Det var også mistenkt magesår. Han ble behandlet og vi kom igjennom det og nå er det vedlikehold som gjelder.  For min sin del så er stress den værste triggeren, spesielt naboens tispe under løpetid, men også lange treningssamlinger. så min er kastrert nå i håp om å hjelpe på den type stress.  Broren hans har hatt lignende problemer, så vi har forsøkt samme løsning.    ID tørrfor (low fat) Godbiter (så lav fett som mulig) - Adventure Nuggies som de selger på normal/rema. Eller kokt kyllingfilet.  Får suppe ved trening eller lange turer med mye vann og litt id pate eller andre ting. Slik at magen aldri blir helt tom.  Zoolac Zoolac Zoolac! Ved det minste tegn til løs mage, og forebyggende før, under og etter samlinger.  Vi har *bank i bordet* ikke hatt episoder siden januar nå🤞 Er din sjekket for IBD? 
    • Hei,  Vi har en cocker spaniel hannhund på litt over ett år. Fra han var liten, slet han med periodevis diaré - som viste seg å være bukspyttkjertelbetennelse. Vi har siden dette gått på for med lavt fettinnhold (7%) og han får bare godbiter med lite fett. Vi har likevel stadig episoder hvor han er litt dårlig i magen, typisk slimete avføring. Det kan ikke måle seg med perioden hvor han var skikkelig dårlig, men det er kjedelig at det ikke blir helt 100% bra selv om vi går på diettfor. Har selvsagt vært hos dyrlegen, som tok blodprøver en gang han var "frisk" som ikke viste tegn til kronisk bukspyttkjertelbetennelse.  Jeg har lest om mulighetene for å tilføre tørket bukspyttkjertel i maten, også nevnt av dyrlegen, for å "bøte" på svikten i bukspyttkjertelen. Har noen erfaringer med dette?  
    • Jeg hadde to veldig dyre runder med min. Først fikk hun livmorbetennelse, og det kom på godt over 100k. Deretter fikk hun kreft, og det ble en god sum der også med CT, operasjon, rehab osv. Jeg har tatt ut mye mer på forsikringen enn jeg betalte inn i løpet av hundens levetid. Det sagt, så kommer du knapt inn døra i en akutt situasjon med 20-30k. Jeg ville gått for høyest mulig dekning, og heller valgt høy egenandel for å få ned prisen. Jeg tenker at forsikring er for de tilfellene det virkelig går til h*lvete, ikke for "småting".
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...