Gå til innhold
Hundesonen.no

Australsk kelpie? Eller noe helt annet?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei! 


Jeg er i drømmeland og sitter nå og funderer på hva slags hund jeg skal ha neste gang. Nå har jeg to schapendoestisper på 7 og 9 år, som jeg er veldig fornøyd med. De er miljøsterke hunder som er med meg overalt. Den ene er litt sensitiv til lyder og i mine øyne et lite nervevrak, men hun er absolutt ikke en problemhund så lenge jeg legger til rette for at hun skal slappe av og ha kontroll. Opp igjennom årene har vi vært innom det meste av hundesporter. Vi har gått kurs i alt fra gjeting til hverdagslydighet og agility. Ellers har vi prøvd spor og rally gjennom aktivitetshelger i raseklubben. Jeg har drevet med hundeutstilling og juniorhandling.

Alt dette har for meg vært veldig gøy og for hundene noe mindre gøy?. De er absolutt lærevillige, men har ikke det tempoet jeg ønsker i en hund. Eldste kan godt jazzes opp med en ball eller lignende, mens yngste har ingen forståelse for lek i det hele tatt. Aldri hatt. Misforstå meg rett, de er samarbeidsvillige hunder som blir med på kurs og imponerer, MEN de lever ikke for å arbeide. De må dras med ut hvis vi skal trene. Hadde de fått bestemme, hadde de ligget ute på tunet og solet seg hele dagen. Henger etter som slakt på tur og er fryktelig hjemmekjære. De er heller ikke glad i å bli skitne. Skogsturer f.eks. Eldste går nesten ikke av stien i det hele tatt, og hadde store vansker med å forstå hvorfor hun skulle ut i en gjørmete innhegning med sauer, når campingvogna sto 100 meter unna?. Nå skal det sies at hun har litt Anton-tendenser, så jeg gjerne kan stå på samme plass på tur i 20 minutter før hun blir med videre. Vi snur aldri, men hun er like sta hver gang. All denne negativiteten er selvsagt flisespikking fra min side, da de er ålreite hunder som har oppnådd mye. 

Selv er jeg glad i friluftsliv og lange turer i skog og mark. Det er lite motiverende å ta på seg sekken og legge i vei når  hvert fall én hund gjemmer seg under bordet og legger seg ned minst fire ganger på veien. Er jeg konsekvent og går på før hun legger seg ned, går det som regel bra. Men det er jo ikke det jeg vil bruke turen min på heller akkurat. For eldste har det jo gått i sneglefart siden hun var valp. Vi var på ferie i Luxembourg da hun var 13 mnd og flere lurte på om hun var 13 ÅR!!!!?. Sta og bedagelig. Jeg har fått mange rare blikk der jeg står i fullt turutstyr og prøver å lokke henne med meg med gode ord og godbiter. Neste hund bør være en hund med litt fart og spenning i. En hund som tenker "JA, det vil jeg!!!" når jeg spør om vi skal gå tur. Nå vet jeg at det er veldig individuelt med Schapendoesene altså. Min yngste stiller seg gledelig opp for å få på båndet, men det er ingen stor begeistring. Aldri vært.

Så første kriterie er en turkamerat. Og der er det jo mye å velge i. Jeg har tenkt litt på Berger Picard, men har konkludert med at jeg syns de er litt store og "tunge" i forhold til det jeg er vant til. Ikke er jeg helt på Sheltie heller, de syns jeg blir for små. Og ofte bjeffete av det jeg ser på utstillinger?. Retrievere og spanieler har ofte mye energi og er gira på en tur, men jeg er jo litt glad i Gruppe 1 rasene jeg da. Jeg liker å ha kontakt med hundene og at de ikke har så stor radius. 

Mitt andre kriterie er at jeg ønsker å konkurrere i lydighet eller bruks. Jeg har allerede meldt meg på et lite introkurs i lydighetssporten i en brukshundklubb i området, så jeg får et inntrykk av arbeidsmetoder allerede nå. Mine voksne hunder blir nok ikke noe stjerner der, men blir spennende å lære litt teori og sjekke ut miljøet?. En ny schapendoes er nok ikke utenkelig, men er jo litt spennende å prøve en ny rase også. Nøye valg av individ og trening på lek og moro blir viktig om neste hund skal være Schapendoes. Men jeg må være ærlig å si at jeg syns en del schapendoeser er litt surrehuer. Man må ha en god dose humor for å trene en schapendoes. De gjør jo litt som de vil. Det har jeg lest at Australsk kelpie også kan være litt slik. Er det noen her som har AK? Stemmer de at de gjør litt som de vil? Jeg har nemlig falt litt for AK og ser for meg at en AK kan være hunden jeg leter etter. Skal jeg ha en A kelpie skal jeg gå all inn for at det blir en god arbeidshund, samtidig som jeg har inntrykk av at de all over har lyst til å jobbe. Innbiller meg også at de har en større arbeidskapasitet enn det mine hunder har. Det blir fort mer et samarbeidsprosjekt enn at jeg må gjøre all jobben. Ellers har vi jo BC som et alternativ, men jeg har liksom et bilde i hodet på at kelpien er en mer robust hund?

Mitt tredje kriterie er lite pelsstell. Jeg er veldig glad i den rufsete stilen som Schapendoes har, men de drar jo med seg hele skogen inn etter en tur. Om høsten blir pelsen sandete og våt. For å ikke snakke om borrene som setter seg fast nå om dagen. Hvis jeg skal ha en arbeidshund så skal pelsen være aller siste bekymring. 

 

Håper det kom frem i innlegget at jeg har lyst til å drive med hund, ikke bare ha hund. Hundene jeg har i dag er livlige og samarbeidsvillige, men mangler det lille ekstra. Jeg kjenner dem godt, så  de er beskrevet fra mitt veldig subjektive synspunkt. De er absolutt ikke problematiske på noe vis. Antar at hundeførere her forstår hva jeg mener?

Noen som har forslag?

 

 

 

 

 

Endret av idan.k
Skrevet

Helt fantasisk beskrivelse av hundene dine! Fin, humoristisk og kjærlig. Jeg har ikke noe vettugt å bidra med på rasefronten, men jeg tror jeg hadde blitt sjarmert i senk av hundene dine. 

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, Pingeling skrev:

Helt fantasisk beskrivelse av hundene dine! Fin, humoristisk og kjærlig. Jeg har ikke noe vettugt å bidra med på rasefronten, men jeg tror jeg hadde blitt sjarmert i senk av hundene dine. 

Hehe, ja, de er sjarmerende hunder med masse personlighet. Skal helt sikkert ha en til i hus i fremtiden, men hadde vært moro å prøve noe litt mer eksplosivt uten for mange egne meninger. Akkurat der tror jeg kelpien er litt lik egentlig. At de gjør litt som de vil. 

Jeg har sett litt på jaktcocker og jaktlabrador, men er så glad i gjeterhunder?

Skrevet

Gå for gjeterhund om det er det du helst vil, virker som om det er det du faktisk ønsker deg utifra beskrivelse også. Det er ikke «min type hund», men av det jeg har hørt er kelpie og aussie det mest sikre av de mtp nerver, men viktig å være nøye på oppdretter uansett. 

  • Like 1
Skrevet

Kjenner ikke til dem selv, men instruktøren jeg var på kurs med i helga som var har Pyreneisk gjeterhund med korthåret hode. Fikk inntrykk av at det var aktive hunder som var kjekke å jobbe med. 

Du kan jo nesten ha "det du vil" utifra det du beskriver, alt ettersom hva du trives best med i hverdagen. Hadde prøvd å ta kontakt med lokale hundeklubber å kanskje spør om du kan få se på noen treninger eller noe og se om noe av det folket har faller i smak. Og såklart oppdrettere. Hundefolk liker jo generelt å snakke om hundene sine, så burde vær mulig å få litt first hand info slik. Jeg vet at for min del har væremåten enormt mye å si for om det er noe jeg trives med å bo med. Mange raser jeg synes er dritkule, men som jeg aldri i verden hadde orket i hverdagen min f.eks. 

Rett individ av korthåret collie hadde nok også godt kunne passet inn hos deg, men det kommer jo igjen an på hvilken intensitet du ønsker i treningen. Det er jo ikke en border collie/malle liksom. Og jeg er jo ikke akkurat objektiv akkurat nå, nyforelska i rasen som jeg er. :lol: Superduper turkompis er hun hvertfall, aldri opplevd henne si "nei" til noe som helst vi har funnet på. Er alltid klar for å være med ut om hun får lov etc. 

  • Like 1
Skrevet
8 timer siden, Rocket skrev:

Kjenner ikke til dem selv, men instruktøren jeg var på kurs med i helga som var har Pyreneisk gjeterhund med korthåret hode. Fikk inntrykk av at det var aktive hunder som var kjekke å jobbe med. 

Du kan jo nesten ha "det du vil" utifra det du beskriver, alt ettersom hva du trives best med i hverdagen. Hadde prøvd å ta kontakt med lokale hundeklubber å kanskje spør om du kan få se på noen treninger eller noe og se om noe av det folket har faller i smak. Og såklart oppdrettere. Hundefolk liker jo generelt å snakke om hundene sine, så burde vær mulig å få litt first hand info slik. Jeg vet at for min del har væremåten enormt mye å si for om det er noe jeg trives med å bo med. Mange raser jeg synes er dritkule, men som jeg aldri i verden hadde orket i hverdagen min f.eks. 

Rett individ av korthåret collie hadde nok også godt kunne passet inn hos deg, men det kommer jo igjen an på hvilken intensitet du ønsker i treningen. Det er jo ikke en border collie/malle liksom. Og jeg er jo ikke akkurat objektiv akkurat nå, nyforelska i rasen som jeg er. :lol: Superduper turkompis er hun hvertfall, aldri opplevd henne si "nei" til noe som helst vi har funnet på. Er alltid klar for å være med ut om hun får lov etc. 

Tusen takk! Pyreneisk gjeterhund skal jeg sjekke ut. Og korthåret collie? Hvor høye er de ca? Har inntrykk av at de er så store, men mulig jeg tar feil?

 

Skrevet

Korthåret collie er 51 - 61 cm. De er ikke store, men større enn kelpie. 

Min hannhund er middelsstor - 58 cm høy og veier 25 kg. Tispa mi var 54 cm og veide ca. 23 kg. 

  • Like 1
Skrevet
16 minutter siden, mowgli skrev:

Korthåret collie er 51 - 61 cm. De er ikke store, men større enn kelpie. 

Min hannhund er middelsstor - 58 cm høy og veier 25 kg. Tispa mi var 54 cm og veide ca. 23 kg. 

Mine Schapendoeser er ca 41 cm. Kelpiene er vel målt til 46-51 for hanner og 43-48 cm for tispene. Opptil 61 blir litt stort for meg, men aldri si aldri:)

Skrevet

Mange som hadde AK her inne før, om du gjør et søk vil du nok finne mange tråder om dem.

Det er veldig store forskjeller på målsetningene til oppdretterne innenfor samme rase. Du finner folk som avler hunder mot konkurranse og mot utstilling, så det er veldig store variasjoner mellom linjer hvordan hundene er både i hverdagen og i arbeid, det samme gjelder AK. Du får også her hunder som ikke har så mye mer å gå på en en aktiv schapendoes. Så det lureste er å oppsøke den typen i rasen du vil ha, ikke se så mye på hva som sies om rasen som helhet.

Det viktigste hvis du vil ha en brukshund, er å se på linjer som brukes og har noe å vise til. Se på resultater innen brukshundsportene, LP, redning ol., gode resultater i rallylydighet sier litt mindre om hvor gode bikkjene er til brukshundsport. Kjøp aldri hund etter foreldre som ikke har noe å vise til, eller der søsken, tanter/onkler og besteforeldre heller ikke har prestert særlig godt, bare dette kriteriet gjør at svært mange raser utgår som helhet.

  • Like 1
Skrevet
On 9/24/2021 at 9:45 AM, simira said:

@RocketGhita?

Jeg tenkte også på pyrre, men kjenner ikke rasen godt nok til å anbefale. Kan være verdt å sjekke ut.

Jepp! :D 

On 9/24/2021 at 9:48 AM, idan.k said:

Tusen takk! Pyreneisk gjeterhund skal jeg sjekke ut. Og korthåret collie? Hvor høye er de ca? Har inntrykk av at de er så store, men mulig jeg tar feil?

 

Det varierer, frøkna mi er ca 55 i høyde og 19kg akkurat nå. Hadde Beagle på ca 40cm og 18ish kg før og jeg synes ikke det er veldig stor forskjell, men så ønsket jeg noe hakket høyere denne gang da! :lol: 
Oppdretteren min har ei tispe som er ganske lita ifht resten av gjengen, aner ikke presis høyde på henne da, men oppleves en del mindre. Men det er jo ingen garanti for hvilken størrelse de ender opp som, selv om du prøver finne valp etter mindre foreldre. 
Har ikke møtt nok rene Kelpie og BC tisper til at jeg klarer å sammenligne ifht høyde på dem og mi frøken. Men sånn rent ifht standard så sier jo kelpie: Hannhunder46 - 51 cm Tisper: 43 - 48 cm og BC: Hannhunder ideal: 53 cm Tisper: Litt mindre. 
Så korthåret collie er nok hakket større enn det du har nevnt ja med sine Hannhunder: 56-61 cm Tisper: 51-56 cm. 

  • Like 1
Skrevet
På 9/25/2021 at 1:46 PM, Tyttebæra skrev:

Mange som hadde AK her inne før, om du gjør et søk vil du nok finne mange tråder om dem.

Det er veldig store forskjeller på målsetningene til oppdretterne innenfor samme rase. Du finner folk som avler hunder mot konkurranse og mot utstilling, så det er veldig store variasjoner mellom linjer hvordan hundene er både i hverdagen og i arbeid, det samme gjelder AK. Du får også her hunder som ikke har så mye mer å gå på en en aktiv schapendoes. Så det lureste er å oppsøke den typen i rasen du vil ha, ikke se så mye på hva som sies om rasen som helhet.

Det viktigste hvis du vil ha en brukshund, er å se på linjer som brukes og har noe å vise til. Se på resultater innen brukshundsportene, LP, redning ol., gode resultater i rallylydighet sier litt mindre om hvor gode bikkjene er til brukshundsport. Kjøp aldri hund etter foreldre som ikke har noe å vise til, eller der søsken, tanter/onkler og besteforeldre heller ikke har prestert særlig godt, bare dette kriteriet gjør at svært mange raser utgår som helhet.

Takk! 

Jeg har kontaktet klubben for australsk gjeterhunder og skal få være med ei med kelpie på trening forhåpentligvis før nyåret. 

Helt enig i det du sier om å oppsøke typen jeg ønsker innenfor rasen. Skal forsøke å møte flest mulig og se hvor stor forskjell det er på individene:)

 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...